Kontakt oss

Aktive Fredsreiser
Fredshuset,
Kranvn 4B,
4950 Risør

tlf 371 53 900
mob 95 23 81 99

Send epost til oss



ReisegarantifondetNorsk reiselivsforeningNorsk turbussforening

8. mars 2009 – Den internasjonale Kvinnedagen

Av Helga Arntzen

Kvinnedagen startet i Amerika for 100 år siden og målet var stemmerett for kvinner.
FN bestemte i 1975 at den internasjonale kvinnedag skal feires 8. mars.
Likestillingsloven i Norge trådte i kraft 15.mars1979, men fortsatt må vi kjempe for lik lønn for likt arbeid. Norge er et av verdens mest likestilte land – men på tross av dette har vi et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkene i hele OECD-området.

For oss er det i dag en selvfølge å ha stemmerett.
Det er en selvfølge å ha egne penger og egen pensjon.
Det er en selvfølge at vi blir hørt.
Det er en selvfølge at kvinner får utdanning.
Dette er et resultat av kvinners og menns innsats som har kjempet før oss for disse rettighetene.

Etter at Gro Harlem Brundtland utnevnte så mange kvinner i sin regjering 1986, noe som var en verdenssensasjon, har det blitt en selvfølge at mange kvinner blir representert politisk og i styrer.

Ikke overalt i verden har man kommet så langt og vi må vise vår solidaritet med kvinner og jenter som blir omskjært, som blir voldtatt, som blir steinet, som blir utsatt for tortur, som ikke får utdanning, som ble tvunget til tvangsekteskap, som er på flukt.

Det å stå sammen, det å vise solidaritet, det å gjøre en innsats er helt nødvendig for å kjempe frem at menneskerettighetene er for alle uansett hvilket samfunn vi er født inn i.

For meg var kvinnefrigjøringen en smertelig prosess. Men jobben måtte gjøres.
Jeg fikk ikke utdannelse.
Jeg gjorde opprør mot vold og overgrep i hjemmet.
Opprør på skolen hvor jeg ble sendt hjem fordi jeg hadde langbukse på meg, den gang skulle det være skjørt.
Opprør mot at barn blir slått både hjemme og på skolen av læreren.
Opprør mot at mor og vi barn måtte spise på kjøkkenet mens far spiste i stua.
Og jeg fant meg i undertrykkelse i ekteskapet fordi at jeg var vandt til dette hjemmefra.

Etter hvert måtte det mot til.
Mot til skilsmisse.
Mot til å stå på egne ben.
Mot til å si fra mot fagbevegelsen som vil forplikte meg til å kjempe for et sosialistisk Norge, mens jeg ønsket å være upolitisk. Jeg sa opp jobben og gikk ut i arbeidsledighet, men kampen lønte seg, denne paragrafen ble avskaffet. Men det ble en dyr pris å betale for meg.
Mot til å gå ut av en arbeidsplass hvor jeg ble tråkket på.
Mot til å starte på nytt.
Mot til å stå alene.

Forandringen kom da jeg fikk egne penger, fikk selvtillit, fikk egne meninger og forstod at jeg har ansvar for mitt liv uansett utgangspunkt.

Det er viktig at vi engasjerer oss, at vi ikke lukker øynene for ting som kommer i vår vei. Vi er medmennesker og vi trengs i nettverket til andre mennesker og vi trengs som vaktbikkjer over at urett ikke skal skje.

FNs tema for årets kvinnedag er
”Kvinner og menn står sammen for å få slutt på vold mot kvinner og jenter”.

Vi trengs og det nytter!