Antirasistisk Senter og Henrik Lunde om skoleturene

- Skoleturene til Tyskland og Polen er det nærmeste vi kommer en vaksine mot nynazisme. Det sier Kari Helene Partapuoli som er leder i Antirasistisk Senter i Oslo. Hun støttes av sosiolog Henrik Lunde som har fulgt det høyre-ekstreme miljøet i Norge og Europa i over 20 år. Begge deler Aktive Fredsreisers bekymring over mindre bruk av skoleturer i undervisningen om Holocaust og nazisme.
Henrik Lunde fastslår at Norge knapt har noe høyreekstremt miljø i dag, mens nynazistiske og ekstreme nasjonalistgrupperinger vokser i resten av Europa.

Henrik Lunde- Det er ingen grunn til å tro at Norge fortsatt vil være et unntak i den europeiske utviklingen. I Sverige har det vært en drastisk økning av nynazisme den siste tiden. Vi må jobbe aktivt for å hindre at dette sprer seg til Norge. I en slik tid er det viktigere enn noensinne å fortsatt arbeide forebyggende med like stor intensitet som før, sier Lunde.

Han poengterer at det er vanskelig å måle effektene av skoleturene, men viser til utviklingen i Norge i forhold til Europa. Denne typen skoleturer finnes bare i Norge.

Kari Helene PartapuoliSelv om det har vært lite nynazisme i Norge de siste årene, har det flere steder vært tagging av nazi-tegn i det siste. Dette mener Partapuoli i stor grad bygger på uvitenhet omkring nazi-symbolenes betydning. Hun mener at innsikt i betydningen av symbolene fører til at de ikke brukes. En skoletur til konsentrasjonsleirene vil bevisstgjøre elevene på en måte som vanlig skoleundervisning ikke kan.
 - Vi trenger mange aktører i kampen mot nynazisme og rasisme. Dette arbeidet kan ikke kutte ned på. Aktive Fredsreisers turer er ideelle fordi de har stor effekt, sier Partapuoli som aldri har hørt om noen som ikke har hatt en sterk opplevelse på turene
- Skoleturenes store verdi er at elevene se leirene på nært hold. Å se åstedene for noen av de verste, rasistiske forbrytelsene som noen gang er begått, er det nærmeste vi kan komme en vaksinasjon mot den type hattenkning mot folkegrupper. Faktum er også at både jøder og rom-folket stadig utsettes for fordommer og rasisme på et nivå som burde vært utenkelig, spesielt etter denne katastrofen, sier Kari Helene Partapuoli i Antirasistisk Senter.

Fremmedfrykt og rasisme

Partapuoli etterlyser større innsats for toleranse og fredsarbeid i Norge. Asylsøker blir utsatt for diskriminerende uttalelser. Ungdommene må få økt forståelse for situasjonen i verden i dag der over 40 millioner mennesker er på flukt fra krig og sult, mener hun.
Henrik Lunde er også enig i at en reise til utryddelsesleirene gjør noe med ungdommen.

- De ser hva et rasistisk menneskesyn kan føre til i sin ytterste konsekvens, og de reflekterer over  sammenhengen med egen hverdag i Norge i 2009. Jødene er fortsatt en utsatt gruppe, men mange andre – ikke minst muslimer – opplever den samme negative generalisering. Ofte blir alle puttet i en bås og gjort like ille som den verste av dem. Rasismen fratar folk sin rett til å bli behandlet som et individ utfira egne handlinger og ytringer. Det ser man aller tydeligst i leirene der mennesker ikke var individer, men kun gruppemedlemmer som ble industrielt tilintetgjort, sier Lunde.

Turene bør være sentrale i undervisningen

Antirasistisk Senter mener besøkene i konsentrasjonsleire må være en sentral del av allmennutdanningen og at turene bør bli statlig ansvar. Toleranse og fred har for liten plass i undervisningen i dag. Å reise i 15 års-alderen er riktig i forhold til viktige valg som skal tas senere i livet.
- Klasseromsundervisning er langt unna å kunne erstatte synet av gasskamrene eller haugene med ofrenes eiendeler. Rett og slett, den rene gruen og brutaliteten. På et vis er vi ”heldige” som bor så nær disse åstedene at vi har mulighet til å få denne lærdommen såpass direkte. Dette  må vi benytte oss av. Dette er kort sagt en type reiser det bør være mer av, ikke mindre. Det gjelder ikke minst i en tid hvor Europa begynner å slite med fordommer mot nye samfunnsgrupper, sier Kari Helene Partapuoli i Antirasistisk Senter.
Henrik Lunde konkluderer med at vi ikke har råd til å frata dagens ungdom muligheten for å se og reflektere over rasismens grusomheter.

- Hvis vi nekter å la ungdom se ondskapen i vår nære fortid vil de stå dårligere rustet til å møte den flerkulturelle virkeligheten i fremtiden. Det kan komme en dag da forebygging av rasisme ikke trengs. Den dagen er ikke i dag, sier Henrik Lunde.