Gratulerer med kvinnedagen!

Av Elsa Lill Karlsen

Gratulerer med dagen kvinner i alle aldre og nasjonaliteter!
Vi har samlet oss her for å feire en dag med lange tradisjoner. Det er hundre år siden den internasjonale dagen ble innstiftet, og i 1915 ble den markert for første gang i Norge.

Elsa Lill KarlsenDen nye kvinnebevegelsen tok opp tradisjonen med å markere 8.mars i 1972. I FNs kvinneår i 1975 ble den proklamert som internasjonal kvinnedag, og den har siden blitt markert hvert år over hele verden.

I Norge har 8.marskomiteer over hele landet arrangert tog og folkemøter, også i år.
Fagbevegelsen og kvinneorganisasjonene har hatt og har en aktiv rolle i å markere dagen.

De siste årene har noen sterke røster hevet seg om at dagen er uaktuell. Oppslutningen har riktignok sunket en periode, men er på vei opp selv om det går sakte.

En avstemning på VG-nett i går viser at 73,5% av de som hadde deltatt i denne avstemningen mente at vi ikke trenger denne dagen! Slike ”meningsmålinger” kommer like sikkert som det nærmer seg 8.mars.

Ellers har media i år vært forbausende positive og objektive.
De må jo se at en markeringsdag som har overlevd i hundre år betyr mye for kvinner verden rundt. At markeringen har flyttet inn på slike møter som vi har i dag har kanskje gjort oss mindre synlige. Det var lettere å telle hoder i et tog.

Hvorfor feirer vi en dag som noen mener er gått ut på dato?
Om vi skal høre å de som mener det!
Vi er jo så likestilte og har fått alle rettigheter vi kan drømme om, eller?

Jeg mener at dagen er like aktuell fortsatt. Det viser frammøtet her i dag. Vi må slå tilbake mytene om at alt er vunnet og at vi ikke trenger å sette fokus på kvinnesak. Dagen trengs for å sette søkelys på aktuelle saker, og for å samle kvinner på tvers av alder og nasjonaliteter.
Det er trist når unge kvinner ikke ser at det enda er mye og sloss for, og at vi må ta vare på rettighetene som er oppnådd. Det er viktig at jenter og kvinner engasjerer seg i kvinneorganisasjoner, politikk og fagbevegelse.

Det hviler også et ansvar på oss som har vært aktive, vi skal være stolt av å ha stått på ”barrikadene” som det heter. Og vi har en historie å fortelle videre til de unge om det vi fikk til sammen med andre kvinner. Og i politikk og fagbevegelse.
Det handler om solidaritet kvinner imellom verden rundt og det handler om respekt for de kvinnene som har kjempet fram rettighetene vi har oppnådd, og respekt de kvinnene som fortsatt står midt i kampen. Både her hjemme og ute i verden.

Vi trenger å minne hverandre på at rettigheter ikke har kommet av seg selv og at det ikke er slik at noen snille mennesker har gitt oss det vil ville ha.
Eller at det er opp til hver enkelt og sloss for sine rettigheter.
Med den innstillingen hadde ikke samfunnet sett ut som det gjør i dag for de fleste av oss kvinner i Norge.

Vi kan takke mange sterke og framsynte kvinner for de rettigheter vi nyter godt av i dag. De har vært villig til å ta tøffe kamper opp gjennom tidene både politisk og i ulike kvinneorganisasjoner og fagbevegelsen.
De forsto verdien av å organisere seg og løfte i flokk.

Det har handlet om alt fra stemmerett, rett til deltagelse på alle områder i samfunnslivet, retten til selvbestemt abort, kampen mot prostitusjon og porno, kampen for barnehageplasser slik at vi kunne delta for fullt i arbeidslivet og svangeskapspermisjon.

Mye mer kunne vært nevnt, men det finnes mye historisk materiale som kan hentes fram for de som vil vite mer.

Det finnes mange kamper som må vinnes enda, og det krever engasjement. Et engasjement som må komme fra kvinnene selv! Det er de som har skoen på som må kjenne hvor den trykker. Nye generasjoner må finne sine saker og bringe de inn samfunnsdebatten og gå på ”barrikadene” for det de tror på

Lik lønn for arbeid av lik verdi er høyst aktuell i dag og blir en viktig del av årets lønnsoppgjør og blir en prøvestein på menns solidaritet med kvinner.

Saken har hundreårs jubileum og kvinner tjener fortsatt gjennomsnittlig 15% mindre enn menn og får dårligere uttelling for utdanning av lik lengde.
Dette på tross av at temaet har vært på dagsorden i fagbevegelsen i hundre år, og det har vært produsert mange utredninger om temaet fra 1945 og fram til i dag.

Det startet med lik lønn for likt arbeid, og etter hvert ble det arbeid av lik verdi. Den siste utredningen kom i 2008, og det holder med utredinger og papir nå, nå trengs det mobilisering og kamp.

Det er en kamp til som må vinnes, kampen mot ufrivillig deltid. Det handler om en lønn å leve av, og muligheten til et selvstendig liv. Det uvesenet er spesielt utbredt i Agderfylkene som også ligger dårlig an når det gjelder likestilling. Her er det holdninger som må bejkempes.
Hvordan skal vi få rekruttering til viktige stillinger med å tilby unge nyutdannete småstillinger spesielt i offentlig sektor.

Selv har jeg fått lov til å være aktiv på mange arenaer og vært med på en utvikling der kvinner har muligheter til å delta aktiv i samfunn, arbeidsliv og politikk. Når jeg ser tilbake har mye av det jeg har jobbet med hatt med kvinners liv å gjøre, og jeg er glad for at jeg fikk den muligheten. Noen ganger var det nødvendig å gå på ”barrikadene” og jeg er stolt av å ha våget, for det kan koste mye å gå i front for det en tror på. Da må en ha et fellesskap i ryggen!

Selv om jeg i dag er pensjonist er jeg opptatt av at det kvinner har oppnådd må tas vare på og utvikles videre av nye generasjoner.
Jeg er opptatt av at vi skal stå solidarisk med kvinner både ute og her hjemme som trenger vår støtte på veien i de utfordringene de har.

Vi trenger ikke å gå lenger enn å tenke igjennom hvorfor krisesenterne i Norge fylles opp av voldsutsatte kvinner, hvorfor Norge ligger på europatoppen når det gjelder drap på kvinner, hvorfor 1000 kvinner er på flukt i Norge i dag og må leve i skjul på hemmelig adresse, mens den som truer får leve sitt liv.
Vold mot kvinner er et globalt problem som må kalle på engasjement både her hjemme og ute i verden.
Alle kvinner har rett til et verdig liv uten vold, overgrep og trakassering!

Det er ikke noe motsetning mellom internasjonal solidaritet og det å jobbe fram rettigheter for kvinner i Norge. Det er slik at de sakene vi vinner får kvinner ute i verden inspirasjon av til sine kamper.
For at dette ikke skal bli en dyster pekefinger fra en gråhåret dame på vår festkveld, vil jeg avslutte med en takk til alle sterke og flotte damer som jeg har hatt gleden av å jobbe sammen med i kvinnebevegelse og fagbevegelse.

Og det beste av alt selv nå som pensjonist har jeg funnet nye kvinnenettverk som gir meg mye.  
Det er nok slik at hvis en har hatt glede av å være med i ulike kvinnefellseskap så blir en helt avhengi. For meg er det slik!
Mitt ønske er at alle dere her har, eller har mulighet til å bli med i slike nettverk og har mulighet for å jobbe sammen med andre kvinner om viktige saker. Det er utfordrende, inspirerende og gøy. Vær raus med å invitere inn nye kvinner og unge jenter, og ikke minst våre nye landskvinner!

Fortsatt god kvinnedag og takk for oppmerksomheten!

Aktive Fredsreiser

Aktive Fredsreiser baserer sin ideologi på FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, og vi forholder oss til FNs tusenårsmål 2000 - 2015 i vårt engasjement.

Vi har valgt et menneskerettighetsperspektiv for våre turer. Dette har mange årsaker, blant annet at menneskerettighetene ble til på bakgrunn av hendelsene under andre verdenskrig. Menneskerettighetene er derfor et godt pedagogisk redskap for å få elevene som er på tur med oss til å reflektere over hendelser i dag, i lys av historien.

Om oss
Sitemap

Personvern

Personvern og cookies.
Les om våre retningslinjer for cookies

Kontakt

Telefon:
(+47) 3715 3900 / 952 38 199

Epost:
kontor@aktive-fredsreiser.no

Postadresse:
Postboks 19 N- 4951 Risør

Besøks adresse:
Fredshuset, Kranveien 4B, 4950 Risør Norge
Foretaksnummer: 984 660 030
1998 -2024 © AKTIVE FREDSREISER - TRAVEL FOR PEACE