Om fredsprisvinneren

Den himmelske freds plass 3. juni 1989: En mann står med sine handleposer og blokkerer for fire tanks- Han står slik i 30 minutter, de rundt holder pusten. Plutselig var han borte og ingen vet hva som skjedde med ham. Han har senere fått navnet den ukjente opprøreren og er forblitt et symbol på både enkeltmenneskets mot og massakren som skjedde mellom 3. juni og 4. juni 1989. Dødstallet er anslått av uavhengige kilder til å være tusener. Xiaobo har tilegnet prisen til de falne og deres mødre.

Årets Fredsprisvinner fikk prisen for hans lange og ikke-voldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina. Nobelkomiteen slår nok en gang fast sammenhengen mellom menneskerettighetene og fred.

Siden 1989 har det vært en rekke forbedringer i Kina, ikke minst økonomiske. Men fortsatt gjenstår gjennomføringen av demokratisk reformer. Selv om Kina har signert menneskerettighetene kjemper fortsatt enkeltmennesker for at ord skal bli til handling Det var demokrati og frihet som studentene på Den himmelske fredsplass døde for den gang for over 20 år siden, og som Liu Xiaobo fortsatt kjemper for. Selv om man forsøkte å hindre hans stemme i og komme ut gjennom å fengsle ham, har ikke Xiaobo forblitt en ukjent opprører. Men han har fått navnet sitt, og kampen for menneskerettigheter synliggjort for hele verden. Han representerer de tusener som kjemper for menneskerettigheter og demokrati i Kina i dag.. 

Forsoning

- Jeg har ingen fiender, sa han da han ble idømt straffen på 11 år. På den måten er han også en talsperson for forsoning og samarbeid som veien for fred.  
Han sier:

- Hat kan fortære intelligensen og samvittigheten. Fiendetenkning forgifter nasjonen. Derfor håper jeg å komme over mine opplevelser når jeg ser landet utvikles og endres. Møte regimets fiendtlighet med god vilje. Fordrive hat med kjærlighet. Dette sier han etter å ha blitt dømt til 11 års fengsel.

Hvert år legger vi ned en stein her i fredsparken parallelt med at fredsprisen deles ut i Oslo. I år bærer steinen Liu Xiaobos navn. Under årets prisutdeling vil en tom stol symbolisere hans fravær og ufrihet.

Appell av Marit Langmyr