Minnedag for folkemordet i Srebrenica

Srebrenica

I juli 1995 ble 8500 muslimske menn og gutter massakrert i byen Srebrenica. Byen var av FN erklært som såkalt sikker sone, men byen ble likevel invadert av den serbiske hæren under ledelse av Ratko Mladic. Hendelsen har senere blitt et symbol på den omfattende konflikten som fant sted mellom 1992 og 1995 i det tidligere Jugoslavia.

Søndag 11. juli 2010 begravde man 775 identifiserte ofre under en seremoni i Srebrenica. Fortsatt er det mange som ikke vet hva som skjedde med sine familiemedlemmer og venner. EU- parlamentet vedtok i fjor at 11. juli skal være internasjonal minnedag for folkemordet i Srebrenica. Aktive Fredsreiser vil oppfordre den norske regjeringen om å markere denne dagen og på den måten anerkjenne at det som skjedde i Srebrenica virkelig var et folkemord.

Folkemord

FN defineres folkemord som handlinger begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan. Etter andre verdenskrig vedtok man folkemordkonvensjonen etter oppfordring fra den polsk- jødiske juristen Rafael Lemkin. Konvensjonen definerer folkemord som en forbrytelse, og åpner for at de ansvarlige kan stilles for retten og straffes. Målet med konvensjonen var å forhindre at historien gjentok seg etter Holocaust.  Dem som godkjente avtalen forpliktet seg til å gripe inn dersom det skjedde et folkemord, Norge godkjente konvensjonen i 1949.

Det har i ettertid vist seg at det internasjonale samfunnet unnlater å bruke ordet folkemord for å slippe de forpliktelsene det innebærer. To av flere bevis på ansvarsfraskrivelsen er responsen på det som skjedde i det tidligere Jugoslavia og i Rwanda. Det er ingen tvil om at det som skjedde begge steder går inn under betegnelsen statlig folkemord og at man dermed hadde et ansvar både politisk og militært.

Likegyldighet

15 år er gått siden Srebrenica, men av ulike politiske årsaker unnlater Norges regjering fortsatt å bruke folkemord- betegnelsen. Dette til tross for at flere internasjonale domstoler har definert massakren som et folkemord. Under spørretimen 9. juni i år svarer Utenriksminister Gahr Støre etter et spørsmål fra Akhtar Chaudhry (SV):

«Vi har i Norge ikke hatt tradisjon for at vi vedtar politisk, verken i parlamentet eller andre steder, benevnelser på slike forbrytelser. Jeg tror det er klok tilnærming at vi gjør dette rettslig og ikke politisk.»

Enver Djuliman som er undervisningsleder i Helsingforkomiteen og tidsvitne på våre turer til Balkan kommenterte utenriksministerens svar gjennom et innlegg i VG (11.07.10):
- Folkemordet er en juridisk kategori og vi er enig i at dette bør overlates til domstolene å slå fast. Helsingforskomiteen mener likevel den at den norske regjeringen bør finne en måte og institusjonalisere den 11. juli som en minnedag.

Aktive Fredsreiser stiller seg bak denne oppfordringen fra Helsingforskomiteen. Ikke minst er en slik anerkjennelse viktig av respekt til både de som ble drept, men også dem som sitter igjen med store tap.

Helga i SrebrenicaÅrlig tur for å minnes

Det er viktig å minnes ofrene fra 11. juli 1995 både nasjonalt og internasjonalt. Aktive Fredsreiser arrangerer hver juli tematur til Balkan der markeringen i Srebrenica 11. juli er en viktig del av programmet. Vi mener slike markeringer gir viktig innsikt i historien, og fører til at handlingene ikke glemmes.