Ni steiner avduket i Larvik

Snublesteiner Sachnowitz

Snublesteinene fungerer på tre nivåer: Som en gravskrift over et individ, som en påminnelse til et lokalsamfunn, og som et europeisk nettverk som lar oss huske krigens betydning for dagens Europa.

Selv om slektninger ikke finnes, er det fortsatt et lokalmiljø og et samfunn igjen. I forbindelse med avdukningen av snublesteinene i Larvik 5. september 2012, kan vi lese følgende fra lokalavisen Østlands-Posten: I dag vil ikke bare én, men ni larviksborgere få sin plass i det offentlige rom. Det er familien Sachnowitz som løftes fram. Alt som et ledd i landsomfattende minnemarkeringer av norske borgere med jødisk opprinnelse som fikk sine liv brutalt stoppet av de tyske nazistene i krigsårene. Der målet var å utrydde en hel folkegruppe.

Selv sier Günter Demnig det slik:
Jeg ønsker ikke å lage et minnesmerke folk drar til en gang i året for å legge ned blomster. Snublesteinene skal være en del av hverdagslivet til innbyggerne i Larvik, som ligger i gaten der folk går.

Derfor er snublesteinene ment som minnesmerker for lokalbefolkningen. Lokalhistorikere, skoler og nabolagsforeninger er ofte engasjert i nedleggelsen. Akkurat her foregikk også krigen, i vårt nabolag. Slik fungerer snublesteinene på tre nivåer: Som en gravskrift over et individ, som en påminnelse til et lokalsamfunn, og som et europeisk nettverk som lar oss huske krigens betydning for dagens Europa.

Familien Sachnowitz

26. oktober 1942 blir kalt den norske Krystallnatten, og denne datoen - ble Herman Sachnowitz, faren Israel Leib og de fire brødrene Samuel, Martin, Elias og Frank og søsteren Marie, arrestert. Senere ble de sendt videre til Stettin i Tyskland med slaveskipet “Donau”. Herfra gikk transporten videre med tog. Etter to dager ankom de Auschwitz. Her ble faren skilt fra sønnene sine, og fikk sannsynligvis ikke leve mange dagene. Han var for gammel til å kunne gjøre nytte for seg.
Senere fikk Herman høre at de to andre søstrene deres, Rita og Frida, hadde også ankommet Auschwitz, men de ble sannsynligvis sendt rett i gasskammeret, noe som var vanlig for kvinner, barn og eldre. Av de ni familiemedlemmene var det bare Herman som overlevde, og kom hjem til Larvik igjen.

Nå er familien igjen trukket fram, og folk blir minnet om dem og deres tragiske skjebne hver gang de passerer steinene, og samtidig er de et varsko til kommende generasjoner: Dette må ikke få skje igjen!

Du kan lese Herman Sachnowitzs sterke historie i boka ”Det angår også deg”, skrevet av forfatteren Arnold Jacoby.