Veien videre

Seminar om 22. juli Litteraturhuset

–22. juli kom et uønsket skille i norsk historie. Etter slike sjokkerende hendelser stiller man spørsmålet "Hva slags samfunn ønsker vi?". Spørsmålet stiller vi også til ungdommene som reiser med oss. Gjennom å reflektere over viktige verdier legger vi grunnlaget for fremtiden, sa Helga Arntzen på seminaret "Reis Bakover- Tenk Framover" tirsdag 6. mars.

Salen var fullsatt av reiseledere, tidsvitner og andre interesserte da Aktive Fredsreiser og Hvite Busser arrangerte seminar på Litteraturhuset. Temaet 22. juli ble belyst gjennom foredrag og innlegg av representanter fra regjering, storting, media og forskningsmiljø.

Rune Gerhardsen
"Forpliktelsen til å advare, informere og engasjere er fortsatt viktig" sa Rune Gerhardsen som ledet seminaret.

Leder for Stiftelsesstyret i Hvite Busser Rune Gerhardsen ledet seminaret.
- Hvite Busser og Aktive Fredsreiser har arrangert kunnskapsreiser til Tyskland og Polen i en årrekke. Forpliktelsen til å advare, informere og engasjere er fortsatt viktig. Samtidig må vi utvide perspektivet, det har vært flere kriger etter "krigen". Etter 22. juli har vi også måttet innse at terror kan skje innad i vårt eget land, sa Gerhardsen.

Arv som forplikter

Grete Faremo"Aldri mer 22. juli forplikter, ikke bare oss som individer, men også partier og organisasjoner" sier Grethe Faremo. (Bildet: arkiv)

- Vi bærer begge på en viktig arv fra våre fedre" sa Gerhardsen da han introduserte Justisminister Grete Faremo. Begge hadde fedre som satt i tyske konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig.
- 22. juli satte i gang følelser. Jeg valgte å ta frem igjen boken av min far, "Takk for livet, Emil". Etter frigjøringen sa man "aldri mer 9. april". 22. juli 2011 ble nasjonen og vårt verdigrunnlag igjen satt på sin største prøve - en prøve som vi bestod. Også "aldri mer 22. juli" forplikter, både oss som individer, men også partier og organisasjoner, konstaterte Faremo da hun åpnet seminaret.

Dilemmaer og veien videre

Temaet for foredraget til Kristian Berg Harpviken, Direktør for PRIO, var "Hva var det som egentlig skjedde?". Harpviken ga ikke noen konkrete svar, men gikk inn på en rekke viktige dilemmaer som ble reist i forbindelse med 22. juli. Et av dilemmaene som ble nevnt var knyttet til Jon Elsters ord om at viktige hendelser ikke nødvendigvis har viktige forklaringer.
- Det er viktig å spørre hvorfor det skjedde, men samtidig være åpen for at gjerningsmannen ikke representerer en samfunnstrend, fastslo Harpviken.
Han tok også opp andre interessante problemstillinger, blant annet debattene om et åpent versus et sikkert samfunn, og ytringsfrihetenes grenser.

Bernt Hagtvet
Under seminaret holdt Professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet, foredrag om temaet "Hvor står vi og går vi som nasjon?"

Ved å vise til sju ulike punkter belyste professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet temaet "Hvor står og går vi som nasjon?". Sentrale stikkord var sikkerhet, ytringsfrihet og demokrati.
- Demokratiet er ingen enkel styreform, og alle bør reflektere over de demokratiske grunnverdiene, sa Hagtvet og vektla videre behovet for ny ansvarsmobilisering i skolen. Han anbefalte blant annet en styrking av samfunns -og historieundervisningen.

Medienes ansvar

Harald Stanghelle
"De første dagene etter terrorangrepet var det ikke kritisk gransking av nasjonale styresmakter som stod i norske mediers fokus" sa Harald Stanghelle i foredraget om "Medienes ansvar."

Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, bidro med ulike observasjoner i sitt foredrag om "medienes ansvar". Han minnet om at vi de siste 50 årene har levd i en revolusjonær tid med blant annet Sovjets fall, kommunikasjonsrevolusjon og store folkevandringer.
- Vi lever i en endret verden og undervurderer hva dette gjør med vårt samfunn. Det er viktig å se på historien, men må samtidig være bevisst over at fremtiden aldri blir noen blåkopi, sa Stanghelle og gikk videre innpå norske medier etter 22.juli.
- Et mer bevisst redaktøransvar har ført til at kvaliteten på nett og papir har økt. Men vi er også blitt gjort oppmerksomme på "skyggeoffentligheten" der terskelen er langt lavere for en mer brutal språkbruk.
Stanghelle reflekterte også over hvordan etablerte medier er en uløselig del av samfunnet.
- De første dagene etter terrorangrepet var det ikke kritisk gransking av nasjonale styresmakter som stod i norske mediers fokus.

Gratisprinsippet

Etter lunsj ble det lagt frem korte forberedte innlegg. Først ut var daglig leder i Hvite Busser Hilde Nordahl som fokuserte på utfordringene med gratisprinsippet.
- Foreldre og ungdom som reiser med oss er fortvilte over at skoleledelsen stiller spørsmål om det er riktig å arrangere skoletur. Konsekvensen av den restriktive tolkningen av gratisprinsippet er at færre elever gis anledning til å reise, sa Hilde Nordahl og la til:
- Vi ønsker engasjerte, kunnskapsrike ungdommer som tar bevisste valg.

Menneskerettigheter og dagens situasjon

Helga Arntzen "Et samfunn grunnlagt på menneskerettighetene er et samfunn basert på menneskeverd, ytringsfrihet og toleranse" sa Helga Arntzen i sitt innlegg under seminaret.

Helga Arntzen, daglig leder i Aktive Fresdreiser vektla menneskerettighetene i sitt innlegg.
- Etter andre verdenskrig stilte man spørsmålet om hvordan man skulle forhindre at historien gjentok seg. Svaret den gang var FN og Verdenserklæringen om Menneskerettighetene. Vi tror dette svaret gjelder fortsatt; et samfunn grunnlagt på menneskerettighetene er et samfunn basert på menneskeverd, ytringsfrihet og toleranse. Derfor støtter vi også Menneskerettighetsutvalgets anbefaling om å grunnlovsfeste sentrale menneskerettigheter, sa Helga Arntzen.

Bernt H. Lund har reist som tidsvitne for både Aktive Fredsreiser og Hvite Busser, og ser turene som en viktig kilde til kunnskap om demokrati, menneskerettigheter og fred.

- I tillegg til å vise hva nazismen førte til under andre verdenskrig, må vi også ta et steg fremover og reflektere over dagens politiske situasjon. Verden er annerledes enn på 40-tallet, da det i hovedsak var jødene det dreide seg om, sa Bernt H. Lund og la til:
- Det er viktig at vi tenker over hvordan vi møter mennesker fra andre kulturer i dagens samfunn.

Tidsvitne fra Utøya

Prableen Kaur
"Livet er ikke et pc-spill der handlinger ikke har konsekvenser. Det er viktig at vi ser og lærer av historien" sa Prableen Kaur

- Vi har et tidsvitne til her i dag. Prableen Kaur har gitt tragedien 22. juli et ansikt og en stemme, sa Rune Gerhardsen da han introduserte neste innlegg. Kaur er medlem fra AUF og overlevde Utøya-massakren.
- Hver generasjon har noe som preger den. For oss er det hendelser som 22. juli, Midtøsten- konflikten og den økonomiske krisen som har satt spor, sa Kaur som videre vektla ansvar og felleskap.
- Også i vår tid er "Du må ikke sove" et passende dikt. Livet er ikke et pc-spill der handlinger ikke har konsekvenser. Det er viktig at vi ser og lærer av historien, avsluttet Kaur.

Praktisk kunnskap

Leder av utdanningskomiteen i Stortinget, Marianne Aasen, avsluttet arrangementet.
- Samfunnsvitenskapen er abstrakt, og det unike med turene er at undervisningen er så praksisnær, sa Aasen som avsluttet med å si at komiteen er grunnleggende positiv til skoleturene.