En fredskjemper takker av

5. desember kom budskapet om at Nelson ”Madiba” Mandela var død, 95 år gammel. Mannen som var med på å lede det nye, demokratiske Sør-Afrika, og som viet sitt liv til å kjempe for fred og forsoning, rettferdighet, demokrati og menneskerettigheter for alle – hans stemme har nå stilnet.

Jacob Zuma, Sør-Afrikas president sa det slik i en tale til folket da han bekjentgjorde Mandelas bortgang: “Vår nasjon har mistet sin største sønn. Vårt folk har mistet sin far!”.

Nelson Rolihlahla Mandela ble født 18. juli 1918 i landsbyen Mvezo i Transkei-regionen sørøst i Sør-Afrika. Fødenavnet hans Rolihlahla betyr «den som bryter kvister av trærne», eller mer løselig oversatt; «opprøreren». Sistnevnte forøvrig et navn han senere både skulle leve opp til, og fjerne seg fra.

”Det virker alltid umulig før det er gjort”.

Han var den første i familien som fikk skolegang og utdannet seg til jurist. Han var også tidlig politisk bevisst. Allerede som 22-åring ble han utestengt fra Fort Hare-universitetet fordi han deltok i en studentstreik. Tre år senere, i 1943 ble han medlem av Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC).

I 1952 var Mandela ferdigutdannet advokat, forøvrig en av Sør-Afrikas første svarte advokater, og nå åpnet han sammen med Oliver Tambo et kontor i Johannesburg
Mandela fortsatte sin politiske virksomhet og ble svært aktiv i arbeidet mot apartheid, noe som etter hvert skulle koste ham dyrt i form av årelang fengselsstraff.

”I mitt land blir vi fengslet før vi blir president”.

Dette er et av Mandelas kjente sitater, og han vet godt hva han snakker om. Han hadde selv opplevd ufrihet da han satt 27 år i fengsel på Robbin Island.

I 1963 fikk Mandela livstidsdom for politisk aktivisme mot det rasistiske, hvite mindretallsstyret. I 18 år ble han tvunget til å bryte stein i et steinbrudd på fangeøya Robben Island utenfor Cape Town.
11. februar 1990 etter at frihetskjemperen Mandela hatt vært fengslet i 27 år, opphevet president Fredrik Wilhelm de Klerk forbudet mot ANC, og satte fri Nelson Mandela til enorm begeistring, ikke bare blant svarte i Sør-Afrika, men over hele verden. Da fange nummer 46664 fra Robben Island omsider kunne spasere ut i frihet, var det en hendelse som ble sendt direkte på TV over hele jorden.

Nelson Mandela var ingen hevngjerrig person. Han foretrakk å tenke fremover og så farene ved å grave seg for dypt ned i fortidens urettferdighet. Han ønsket ikke at hevn og personkrangel skulle styre livet, men var i stedet opptatt av de lange linjer hvor forsoning var det viktig element for videre framgang. Selv sa han det slik ved anledning: ”Bitterhet er som å drikke gift og håpe det vil drepe dine fiender.”
Etter løslatelsen spilte han en sentral rolle i forhandlingene som førte frem til de første frie valgene i Sør-Afrikas historie i 1994, og en formell avskaffelse av apartheid, de hvites raseskillepolitikk.

I 1993 mottok Mandela og de Klerk Nobels fredspris sammen, for arbeidet med et forent Sør-Afrika.

Våren 1994 vant ANC Sør-Afrikas første demokratiske valg, og Mandela ble landets første svarte president. Nå jobbet han videre etter mottoet: ”Hvis du vil inngå fred med din fiende, må du arbeide sammen med din fiende. Da vil han bli din partner.”

Han var en samlende skikkelse

Mandela var den kloke brobyggeren av nasjonen etter 1994. Han klarte den bragden å få folk til å se fremover og ikke bakover. Han var selve landsfaderen i det nye Sør-Afrika, og sto for en politikk som er unik, ikke bare i afrikansk sammenheng, men også på den internasjonale arena. I stedet for at konfliktene skulle få grobunn og leve videre, klarte han å reise folket og skape et nasjonalt samhold. Han uttrykte sin store drøm slik: ”Jeg drømmer om et Afrika som har fred med seg selv.”

Som president spilte Mandela også en aktiv rolle i internasjonal afrikansk politikk, blant annet som fredsmegler i borgerkrigen i Kongo (Zaïre), og han ble fremholdt som Afrikas fremste statsmann.

Det hadde sin pris

Det er spekulert i om helseproblemene de siste årene var ettervirkninger av skader han pådro seg under de brutale soningsforholdene i fengselet. Allerede i 1988 mens han fortsatt satt fengslet på Robben Island, ble han diagnostisert med tuberkulose.
Etter at han trakk seg tilbake fra offentligheten i 2004 førte Mandela et svært tilbaketrukket liv. Hans ”avskjedshilsen” var med ordene «ikke ring meg, jeg ringer dere». Samtidig gjorde han det klart at han ønsket å leve resten av livet sammen med familien i «rolig refleksjon».

Den 95 år gamle frihetskjempen har levd et utrolig liv, men de siste årene sleit han med store helseproblemer, og har ikke vist seg offentlig siden fotball-VM i Sør-Afrika i 2010.

Han ble innlagt på sykehus en rekke ganger, ofte på grunn av lungeproblemer. I april ble han utskrevet etter et ti dager langt opphold, hvor han ble behandlet for lungebetennelse.

8. juni ble Nelson Mandela innlagt ved Mediclinic Hjertehospital i hovedstaden Pretoria, og det ble en tid med svært lite informasjon om hans helsetilstand.

Nå er Nelson Mandela borte, og det vil bli vanskelig ”å fylle hans sko”. Sør-Afrika står overfor mange utfordringer, men Mandela har vist en vei hvor forsoning og menneskeverd er to av grunnpilarene. Dalai Lama sier det på denne måten:
”Den beste måten å hylle ham på, er å gjøre alt vi kan for å bidra til å fremme samhold mellom mennesker og arbeide for fred og forsoning slik han gjorde.”