Skoleturene bidrar til utvikling

Overskuddet fra skoleturene investeres i freds- og utviklingsarbeid. Vi arrangerer også myntinnsamlinger på slutten av skoleturene. Småpenger for hver og en av oss, men når mange bidrar med litt, blir det etter hvert mye. Deler av årets myntinnsamling går til å gjøre ferdig skolen i Pongro Village - noen mil utenfor Siem Reap i Kambodsja.

Formålet med våre utviklingsprosjekter har vært å støtte opp om FNs tusenårsmål. Fristen for disse målene går ut i 2015. Det arbeides derfor med å utforme nye bærekraftsmål (Sustainable Development Goals) som skal gjelde fra 2016. Disse målene skal videreføre ideene fra tusenårserklæringen, men også gjenspeile nye utviklingstrekk slik som miljø og klimaendringer. I likhet med tusenårsmålene er det grunnleggende at stater, organisasjoner og individer går sammen for å gjøre bærekraftsmålene til virkelighet. Dette er et arbeid Aktive Fredsreiser vil være en del av.

Skolen i Kambodsja snart ferdig

Alle bidrar og hjelper med arbeidetI Pongro Village støtter vi byggingen av en skole for 350 - 400 elever. Skolen er snart klar for bruk. Mesteparten av arbeidet er utført på dugnad av foreldrene i landsbyen på deres fridager. Det jobbes hardt og samarbeidet er viktig for at alle skal få eierskap til den nye skolen. I tillegg er det gravd brønner, satt opp toaletter, et område er ryddet for dyrking av grønnsaker og det er gjort klart til små hytter hvor frivillige fra forhåpentligvis Norge kan bo i for å bistå skolen. En av våre reiseledere bor og jobber i Kambodsja, og er vår kontakt i Pongro.

Pongro Village og Sim Sao

Skolen som bygges i KambodsjaDen som fikk ideen om å bygge en ny skole var Sim Sao. Han ble født i 1973, og begge foreldrene hans ble drept under Pol Pots regime. Sao ble soldat i en alder av 13 år og i hans unge liv var det krig som var hans hverdag. Etter krigen ble han tatt inn i en pagoda (kloster), hvor han ble tatt vare på av munker og av lokalsamfunnet rundt ham. Han fikk mat, klær og utdanning. Han lærte å lese og skrive og var i pagodaen i ti år, før han valgte å flytte til Siem Reap og landsbyen Pongro. Tanken på å betale tilbake til samfunnet har vært i hodet hans i mange år. Sao ønsket å hjelpe barn og ungdommer til en bedre framtid og gi dem flere muligheter enn han hadde da han var barn. I det små begynte han en skole ved huset sitt, og familiene i landsbyen sendte barna til skolen for at de skulle lære. Skolen ble fort for liten, og Sao ønsket å utvide, slik at alle barna i landsbyen skulle få muligheten til utdanning. Så kom ideen om en større skole opp.

Bakgrunn

KambodsjaKambodsja er et av de fattigste landene i Sørøst-Asia. Med en befolkning på nesten 15 millioner, hvorav 50 % er under 22 år og gjennomsnittlig månedslønn ligger på rundt 55 dollar (tall fra WHO, 2011), er det store behov for bistand. Landet er dekket av miner etter flere tiår med krig, mellom 5-10 millioner. I tillegg ligger Kambodsja i toppen av statistikken av land med en befolkning med mest post-traumatisk stresslidelse. Dette grunnet regimet på 70-tallet hvor Røde Khmer med Pol Pot i spissen, tok livet av ca 2 millioner innbyggere. Utryddelsen av skolerte mennesker som leger, lærere, sykepleiere, advokater, prester, politiske motstandere, står som et skrekkeksempel i verdenshistorien som systematisk nedslakting av et folk. Mange døde av sult, tvangsarbeid og mangel på legehjelp. Så å si hver eneste familie i Kambodsja er rammet og har sin egen historie å fortelle og en bakgrunn å håndtere.