Hverdags-verdighet

Det er bra at Kronprinsens prosjekt Global Dignity Day diskuteres  og forbedres. Men det er dumt hvis et interessant to timers skoleprosjekt om verdighet i hverdagen droppes på grunn av misforståelser og uriktige framstillinger.

Denne uka ble Global Dignity Day (GDD) gjennomført på flere videregående skole i Aust-Agder. Jeg var selv hovedveileder på Risør videregående skole og har tidligere hatt den samme jobben ved Arendal videregående. I fjor besøkte Kronprins Haakon skolen i Risør for selv å være hovedveileder for det internasjonale skoleprosjekt han har tatt initiativ til. I vårt fylke er Aktive Fredsreiser i Risør samarbeidspartner og tilrettelegger. Jeg har prøvd å lese gjennom den kritikken mot GDD som har kommer i mediene i siste dagene. Jeg kjenner meg ikke helt igjen i beskrivelsen av det som foregår på skolene. 

Omdømme-pussing

Jeg har ikke behov for å pusse på Kronprinsens omdømme. Men min oppsummering, etter å ha deltatt som veileder og hovedveileder på GDD tre ganger, er at dette kan være veldig bra og at utbyttet etter to timers innsats på skolen kan gi svært positive langsiktige effekter.

Under GDD bidrar elevene til å definere begrepet verdighet og de deler hverdagshistorier der de selv føler de har blitt vist verdighet eller har bidratt til å skape verdighet overfor andre. Elevene kommer også med innspill til hvordan de skal ta bedre vare på hverandre på skolen og skape et bedre skolemiljø. Gode og oppmerksomme lærere og veiledere skal sørge for at elevene ikke deler historier som er for personlige og smertefulle og som ikke burde bli fortalt i full offentlighet. Det er en vanskelig balansegang, men min erfaring er at dette stort sett går bra.

I min innledning for elevene ved Risør videregående skole under GDD la jeg vekt på at alle kan bidra for å gjøre noe positivt for seg selv og andre. Jeg er egentlig litt oppgitt over at forsøk på å gjøre noe godt og positivt i samfunnet ofte møtes med negative spørsmål og utsagn. Noen sier at vi heller skulle gjort noe annet, at det ikke nytter eller at dette var i prøvd før. Egentlig synes jeg gode forslag om å skape noe bedre for fellesskapet burde møtes med oppmuntring og positivitet. Det gjelder enten initiativtaker er vanlig skoleelev, lokalpolitiker eller kronprins.

Gjøre noe

Jeg har selv prøvd å leve etter at det et bedre å gjøre noe, ta initiativ, samle folk og skape aktivitet enn å forholde seg passiv i frykt for at noe kan gå galt. Er man uenig i det som foreslås, er det bedre å komme med forslag til forbedringer enn å vende tommelen ned.  Mye har gått feil i ting jeg selv har gjort og tatt initiativ til gjennom livet, men samtidig har jeg også fått gjennomført mye som jeg ser er positivt og viktig for andre. Ut fra egen erfaring vil jeg altså anbefale at vi bidrar til å forbedre GDD framfor å bare se mulige negative konsekvenser.

Verdighet er kanskje et ullent begrep, men like fullt viktig. Vi trenger verdighet i begrepsapparatet vårt, ikke bare ved begravelser og høytidelige seremonier. Vi trenger å forholde oss til verdighet når vi tar i mot og - ikke minst - sender ut flyktninger, i barnehager, skoler og på omsorgsinstitusjoner. Kort sagt i hverdagen og yrkeslivet vårt. Vi trenger at ungdom forstår og opplever at de kan bidra for å støtte og hjelpe andre i en gruppe eller et samfunn. Og at de selv kan hente støtte og hjelp fra den samme gruppen og det samme samfunnet.

Engasjement

Jeg har stor respekt for at de videregående skoler skal gjennom et kjernepensum og en læreplan der spesielle arrangementer og ”dager” kan komme ubeleilig inn og ta fokus vekk fra viktige læremål. Det er veldig trist hvis Global Dignity Day skal fortrenge innsats og oppmerksomhet rundt Operasjon Dagsverk (OD) og FN-dagen. Det er fint med verdighet, men ungdom trenger også å forstå og reagere på den urettferdighet og den enorme ulikhet vi ser globalt. Ungdom må helst bli opprørte over urettferdigheten og ta dette ut i praktisk handling og stort engasjement. Men jeg kan ikke nødvendigvis se at alle disse viktige markeringene og aktivitetene må settes opp mot hverandre. Her er tvert i mot muligheter til å se sammenhenger.

Når de videregående skolene i fylket nå evaluerer GDD må man selvsagt være åpen for at GDD ikke holder mål og at skolen burde bruke de to timene opplegget tar på noen bedre. Men det burde også være et utfordring å se hvordan GDD kan forbedres og bidra til skolens overordnede mål om godt læringsmiljø og høy trivsel uten mobbing. Det er også viktig å høre på hva elevene mener. Jeg kommer i alle fall til å si ja hvis Aktive Fredsreiser og de videregående skolene spør meg om å være veileder igjen. Dette er lærerikt og tankevekkende for meg som ordfører og det gir en fin muligheter til å reflektere over begrepet verdighet sammen med engasjerte ungdommer i de videregående skolene.

Per Kr. Lunden
Ordfører (Ap) i Risør