Rickards stemme har tystnet

”Den som ser en forbrytelse bli begått, og ikke gjør noe for å hindre det –
er selv en medløper!”

Slik formulerte vårt tidsvitne Richard Kuran seg når han var med oss på tematurer med norske skoleelever. Nå er hans advarende røst stilnet -  han døde fredfullt 28. september nær 92 år gammel.

Richard KuranHan ble født i Warszawa (f. 30.10.24) og opplevde krigens barbari på nært hold, da han 15 år gammel ble med i motstandsbevegelsen. En av hans oppgaver var å redde ut jøder fra gettoen. I 1941 ble han arrestert og sendt til ulike arbeidsleirer og fengsler i Tyskland, eller tyskokkuperte land, men klarte å rømme for en kort periode.
Nok en gang ble han tatt og overført via Kaliningrad, (Köningsberg), til Jugoslavia. Herfra videre til en leir i Romanievi i Finland, før han til sist endte opp som tvangsarbeider på Saltfjellet.
Mot alle odds overlevde han i streng kulde og store snømengder, i tillegg til både mishandling og underernæring. Da krigen sluttet var han i Øysand leir ved Trondheim – etter å ha overlevd i 10 av nazistenes fengsler og straffeleirer. Etter krigen fikk han opphold i Norge, og på tross av mange problemer klarte han via den katolske presten å skaffe seg en jobb. Han stiftet familie, og bosatte seg i Fredrikstad.
Men sine dystre og hjerteskjærende opplevelser fra krigsår og fangenskap, ønsket han å bruke til noe positivt for andre, og da han ble pensjonist engasjerte han seg som tidsvitne på turene våre. Det ble godt over 30 turer hvor han delte sine kunnskaper med oss, og han hadde sine meningers mot. Han hentet fram historien og satte den inn i vår egen tid. Det ga lytterne perspektiv når han på temakveldene, satte spørsmål ved hva vi har lært av krigsårene? Han avsluttet gjerne med:

Det er så lettvint å fortrenge dette, og tenke som så at her kan ikke jeg gjøre noe. Vi kan alle gjøre noe for å skape fred ut fra det ståstedet vi har.
Jeg lærte i mitt barndomshjem at ærefrykt for livet, og medopplevelsen av andre veseners liv, er noe stort og avgjørende betydningsfullt, ikke bare for verden, men også for vårt nære miljø.

I 2012 ble han sammen med fem andre landsmenn kåret til ”Årets polakk i Norge”.
Det var i kategorien som Fremragende personlighet, og juryen la til grunn hans flotte arbeid for kunnskap om Polens historiske erfaringer i Norge.

Kuran var en mann som satt dype, men gode spor etter seg på mange måter, og vi lyser fred over hans ettermæle.