Vi må opp på barrikadene

Helga Arntzen

16.november arrangeres den internasjonale toleransedagen, og Helga Arntzen i Aktive Fredsreiser ber folk bruke dagen til å våkne og ta opp kampen mot radikalisering, intoleranse og folkemord. Blant annet gjelder dette kampen mot høyreekstreme krefter.

– Jeg var lykkelig fordi jeg trodde jeg var ferdig med denne kampen.
Etter å ha opplevd tiden etter andre verdenskrig, og hvordan man har bygd opp menneskerettighetene, synes jeg vi hadde kommet så langt med å fokusere på menneskeverdet. Og plutselig så er det ikke der, sier Arntzen.

Menneskeverdet er borte

Arntzen mener man ikke trenger å reise langt for å ta opp kampen. Den europeiske union fikk fredsprisen i 2012 med begrunnelsen «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa». Nå, bare fem år senere, er situasjonene en helt annen. 

– Jeg er veldig, veldig skuffet. For bare noen få år tilbake var det mange solskinnshistorier. Europa var en solskinnshistorie. Nå begriper jeg ikke at folk velger som de gjør. Vi har fokusert på menneskeverd, at man skal ha respekt. Og plutselig er alt det borte. Jeg begriper det ikke, sier Arntzen.

Hun tenker både på sitt fødeland Tyskland, men også en rekke andre europeiske land.

– Se på slik som Polen hvor man fikk demokrati. Nå er det igjen et diktatur. Det samme med Ungarn. Jeg er veldig frustrert med hvordan verden har blitt i det siste.

Har snudd portrettet av fredsprisvinner

Men, det er ikke bare i egen verdensdel Helga Arntzen har sine tanker for tiden. Hun opplever situasjonen i Burma som uholdbar, og har som en egen markering snudd portrettet som henger av fredsprisvinner Aung San Suu Kyi.

– Det foregår et folkemord på Rohingya-mioriteten. Dette så man allerede for noen år tilbake, men det var ingen som sa eller gjorde noe. Hadde man tatt tak i det den gangen, så hadde det ikke blitt sånn. Vi tror alt løser seg bare man venter lenge nok, men sånn er det ikke lengre. Vi må reagere med en gang. Grasrota må bli mye sterkere.

Dette handler i stor grad om å stille folk til ansvar for det de sier og gjør.

–Og den ansvarliggjørelsen må mye tydeligere fram. Jeg har aldri vært sånn som står på barrikadene eller går i demonstrasjoner. Sånn det er nå tror jeg faktisk man må gjøre det, og det tidlig. Folk må skrive avisinnlegg og presse politikerne til å ta affære, sier Arntzen.

Turer som hjelper

Selv er Helga Arntzen klar til å ta opp kampen. For hun vet at fokus på menneskeverd gir resultater.

– Det nytter i aller høyeste grad. Jeg påstår at Norge er det landet i Europa hvor det er færrest nynazister. Og det skyldes skoleturene og tematurene med blant annet Aktive Fredsreiser. Det har reist rundt 400 000 på disse turene, og det merker man i samfunnet. Mens radikaliseringen har økt i hele verden, har den ikke fått fotfeste i Norge. Alt for mange har vært på tur.

For når man sitter med førsthåndskunnskap, er det lettere å stå imot radikaliseringen som skjer mange steder.

– De norske, harde nynazistene sitter i Sverige. De har prøvd å få fotfeste i Norge gang på gang, men det nytter ikke. Ungdommene sier at de har vært i Auschwitz så de vet hva som er sant, avslutter Helga Arntzen.

 

Den internasjonale toleransedagen ble stiftet i 1995. Med dette ønsker FN å fokusere på toleranse, menneskerettigheter og grunnleggende menneskelige friheter. Alle medlemsland oppfordres til å fremme toleranse, i skoleverket spesielt men også til publikum generelt. Intoleranse kan ta mange former, men noen av de vanligste er vold, diskriminering og marginalisering. I UNESCOs erklæring for toleranse står det tydelig at det å jobbe mot intoleranse ikke bare er en moralsk plikt, men også en juridisk og politisk forpliktelse gjennom våre internasjonale menneskerettighetsinstrumenter.