Forsiden - Nyheter - Menneskerettigheter og demokrati i Polen

Menneskerettigheter og demokrati i Polen

Av: Menneskerettighetsakademiet på oppdrag av Aktive Fredsreiser (nov. 2021)

Frem til 2015 hadde Polen en lengre periode med økonomisk vekst, demokratisk stabilitet og europeisk samarbeid. For mange er det derfor overraskende at landet nå går i en udemokratisk retning.  Ifølge en rapport fra Gøteborgs universitet er Polen det landet der demokratiet falt mest i verden det siste tiåret. Hva skjedde?  

I 2015 og 2019 vant Partiet for lov og rettferdighet (PiS) valgene i Polen. Det er flere årsaker til at partiet kom til makten, blant annet misnøye med den daværende regjeringen og løfter om at barnefamilier og personer med lav inntekt ville få bedre økonomi. Også flyktningkrisen i Europa og skepsisen mot EU påvirket valgresultatet.  

Siden 2015 har regjeringen i Polen besluttet flere lovendringer som legger press på demokratiet og menneskerettighetene. Også andre land i Europa, som Ungarn og Serbia, har hatt en betydelig demokratisk tilbakegang. Graden av demokrati i et land handler om mer enn valg og stemmerett. Beskyttelse av minoriteter, menneskerettigheter og et rettferdig rettsvesen er viktige forutsetninger for demokratiet. Det er også derfor det internasjonale samfunnet, blant annet FN og EU, er bekymret over utviklingen i Polen. Spesielt kritiseres myndighetene for politikken på disse områdene: 

Pressefrihet: Den sittende regjeringen har vedtatt flere medielover som truer pressefriheten. En av lovene gir finansministeren ansvar for å ansette og avsette lederne av statlige radio- og TV- kanaler. Loven kritiseres for å gjøre mediene til propagandaverktøy for myndighetene. I 2015 lå Polen på en 18. plass på «Reportere uten grenser» sin vurdering av pressefriheten i 180 land. I 2021 falt landet ned til en 64. plass.

Uavhengig domstol: I et demokrati er fordelingen av makt mellom domstol, parlament (Stortinget i Norge) og regjering et grunnleggende prinsipp. Forholdet mellom de tre skal være uavhengig, slik at de kan kontrollere hverandre. Etter at Partiet for lov og rettferdighet kom til makten i Polen har myndighetene økt kontrollen over domstolene gjennom flere lover. Et av virkemidlene er å avsette dommere, og sette inn dommere som er lojale mot deres politikk. Myndighetene senket for eksempel pensjonsalderen for Høyesterettsdommere, noe som i praksis førte til at 40 prosent av de sittende dommerne måtte gå. FN har uttalt at lovene «er en del av en større plan som tar sikte på å plassere rettsvesenet under politisk kontroll..»

Kvinners rettigheter: Polen har i flere år hatt en av Europas strengeste abortlover, og i oktober 2020 ble loven enda strengere. Abort er nå i praksis forbudt med unntak av graviditet ved incest, voldtekt, eller når mors liv er i fare. Man frykter at loven vil føre til en økning i utrygge og livstruende aborter.

Rettighetene til LHBT- personer: De siste årene har flere kommunestyrer i Polen skrevet under på  «anti-LHBT-erklæringer», noe som har forverret livssituasjonen til mange lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Norge og EU har sagt de vil kutte koronastøtte og EØS-midler til de aktuelle områdene. Til tross for at kritikken har ført til at de fleste regionene sluttet å kalle seg LHBT-frie soner, finnes mye diskriminering og LHBT-personer opplever mye hat og trusler.

Beskyttelse av migranter og flyktninger: Høsten 2021 startet en alvorlig krise på grensen mellom Polen og Hviterussland. I løpet av kort tid satt mange tusen flyktninger og migranter fast på grensen uten mat, husly og helsehjelp. Mye tyder på at hviterussiske myndigheter la aktivt til rette for en kraftig økning i flyktningestrømmen. Dette var en svært krevende situasjon for polske myndigheter.  Samtidig kritiseres både Polen og Hviterussland for sin håndtering av situasjonen. FNs Høykommissær for menneskerettigheter slo fast at regjeringene i regionen ikke kan «stå og se på, og tillate at flere liv går tapt. Stater har plikt til å beskytte retten til liv».

Disse eksemplene viser at demokrati og menneskerettigheter er under press i Polen. I slike situasjoner spiller sivilsamfunnet en viktig rolle. Med sivilsamfunn menes frivillige organisasjoner, aktivister, nettverk og personer som kommer sammen for å sette søkelys på en sak eller løse en oppgave. Selv om mange stemte på den nåværende regjeringen i Polen, er det langt fra alle som er enige i politikken. Folk går ut i gatene for å protestere, og spesielt de unge engasjerer seg. Det arrangeres for eksempel likestillingsmarsjer (Polens versjon av Pride-paraden) med flere tusen deltakere. I protestmarsjen «De 1000 kappers marsj» i Warszawa i 2020, var dommere, advokater og andre fra hele Europa samlet for å kreve at polske domstoler måtte være uavhengig. I tillegg arbeider polske aktivister og organisasjoner hver dag for å styrke demokratiet og respekten for menneskerettighetene.

Neste valg i Polen er i 2023.

KILDER:
FNs høykommisær for menneskerettigheter
Regjeringen.no
Norges domstoler
FN: Norge, USA og europeiske land i Sikkerhetsrådet fordømmer Hviterusslands håndtering av flyktningkrisen
Democracy Report 2021. University of Gothenburg: V-Dem Institute.
NUPI: Hva nå Polen?
NUPI: Demokrati er mer enn valg
Store Norske Leksikon: Medier i Polen
Reportere uten grenser
Aftenposten: Demokratiet sliter i Polen. Fire eksempler fra 2020. Tre håp for 2021.
NRK: Homofrie soner
Europaparlamentet
Freedom House
Europarådet
Amnesty
Rett24: De polske dommernes kamp er også vår kamp