Kontakt oss

Aktive Fredsreiser
Fredshuset,
Kranvn 4B,
4950 Risør

tlf 371 53 900
mob 95 23 81 99

Send epost til oss



Fangenes Testamente tildeles Jahn Otto Johansen

Lørdag 21.juni deles prisen ”Fangenes Testamente” ut. Utdelingen finner sted i Risør. Det er Aktive Fredsreiser som står bak både prisen og det årlige arrangementet, i samarbeid med Institutt for Fredsforsking, PRIO.

Jakob Lothe Foto: Nina Aldin Thune

I år er det Jahn Otto Johansen som tildeles prisen. Johansen er kjent som utenrikskorrespondent i NRK, i tillegg til et solid forfatterskap.

Jahn Otto Johansen ble født 3.mai 1934. Han vokste opp i Porsgrunn med sterk tilknytning til pinsebevegelsen. I godt voksen alder konverterte han til katolisismen.
15 år gammel begynte han som freelancejournalist i Porsgrunns Dagblad. I 1953 tok han artium ved Porsgrunn gymnas. Gjennom gymnastiden var han et framtredende medlem av Kristelig Skolelag. Etter gymnaset fulgte studentilværelse ved Universitetet i Oslo. Her studerte han blant annet geografi og etnografi. Han gjennomførte Forsvarets russiskkurs, og var siden Rockefeller-fellow (1961–62). Han hadde også flere stipendopphold i Warszawa, Moskva og Washington for å studere de politiske forholdene.

Utenrikskorrespondenten

Johansen har en lang og vidstrakt journalistisk løpebane. Karrieren som utenrikskorrespondent startet i 1956, den gang for Morgenposten. 1966 startet han jobben som utenrikssjef i NRK Dagsrevyen, fram til han ble Moskva-korrespondent fra 1975 og frem til 1977. Han hadde allerede skrevet fire bøker om forholdene bak jernteppet da han ble ansatt i NRK. I løpet av de neste to årene kom ytterligere tre bøker.
Johansen har alltid hatt en egen evne til å bli kjent med betydningsfulle personer, noe han beviste for fullt i senere virksomhet som NRK-korrespondent.
I 1977 returnerte han til Norge for å overta stillingen som sjefredaktør i Dagbladet, en stilling han hadde frem til 1984. Han overtok da etter Anton Blom som NRKs Washington-korrespondent (1985–1990), og var deretter utenriksredaktør i nyhetsredaksjonen i fjernsynet frem til han overtok som Berlin-korrespondent fra 1995 til 2000.
Johansen er kanskje spesielt kjent for sin evne til å få den «vanlige» mann og kvinne i tale for å gi et grasrotperspektiv på de landene hvor han var korrespondent. Og han er kjent for å tale de undertryktes sak. Ikke minst kjenner vi hans evne til utenrikspolitiske analyser.
Han har gjennom sitt arbeid i ulike land fått en unik kjennskap til bl.a. romfolket, og har vært en solid forsvarer for deres rettigheter. Johansen pakker ikke inn sine meninger i tåkeprat, men mener Norge har et ansvar for at romfolket ikke skal bli behandlet som «undermennesker».
I et intervju med Ditt Oslo 27.10.11 sier han: ”Romfolket er forfulgt og diskriminert i Europa. Alle har et ansvar for å gjøre noe med holdningene, mens de øvrige makter har et ansvar for at romfolket får en humanitær behandling.”

En av Norges mest aktive forfattere

Johansen skriver regelmessig bøker. Han debuterte på Aschehougs Forlag med "Gomulkas Polen" allerede i 1962. Senere har Cappelen, Aschehoug og Damm gitt ut et sekstitall bøker om ulike temaer - fra utenrikspolitikk og rasisme, jødisk kultur, antisemittisme og sigøynerne, til biografier om norske og internasjonale kunstnere og debattbøker om mediene. Johansens forfatterskap er preget av solide kunnskaper om de forskjellige temaene han behandler. Det kan bl.a. nevnes at hans interesse for Russland begynte aller først å spire rundt frigjøringen i 1945, da de russiske krigsfangene slapp fri.
Johansen regnes også av mange som en av Norges fremste eksperter på Sentral- og Øst-Europa, og har skrevet en rekke bøker fra land i dette området. For sitt arbeid for kulturforståelse og sin behandling av storpolitiske spørsmål, har han mottatt flere norske og internasjonale priser. Blant annet fikk han i 1999 den anerkjente spanske sigøynerprisen ”Premio Hidalgo” for sitt sterke engasjement for sigøynernes sak, blant annet gjennom bøkene "Sigøynernes Holocaust" og "Folket som ingen vil ha".
Bøkene hans er oversatt til finsk, dansk, svensk, engelsk, tysk, tsjekkisk og serbo-kroatisk.
(Se egen liste over bøker og artikler lenger ned på siden.)
Da Dagbladet i 1991 offentliggjorde en meningsmåling over hvilken person nordmenn hadde mest tillit til, tronet Johansen på toppen. Han har blitt beskrevet som Norges suverent mest intervjuede norske journalist, og hans dyktighet som skribent har gitt ham en sterk posisjon i norske massemedier

Etterspurt foredragsholder

Ved siden av sitt journalistiske arbeid har han også utvist stor aktivitet som foreleser.
Johansen har undervist på seminar ved The American University i Washington D.C. og forelest på Forsvarets høgskole og Den norske atlanterhavskomités lektorkurs siden 1975. Han ble utnevnt til Fritt Ord-professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo i 2003.
Jahn Otto Johansen har forelest ved følgende høyere læresteder: St. Anthony's College ved Universitetet i Oxford, Universitetet i Washington, Seattle, Pacific Lutheran University, Tacoma, University of Minnesota, Minneapolis og Den amerikanske diplomathøyskolen i Washington D.C.
Johansen er også en flittig benyttet foredragsholder for norsk finans, banker og næringsliv og holder dessuten jevnlig kåserier på kulturturistturer til Berlin, St. Petersburg og Praha.

Får prisen Fangenes Testamente 2014

Nå tildeles Jan Otto Johansen prisen ”Fangenes Testamente” for sitt mangeårige og utrettelige arbeid med å formidle kunnskap om undertrykkelse og diskriminering, og om de menneskelige verdiene vi trenger for å bekjempe ondskap og rasisme. I begrunnelsen for årets utdeling heter det:
”Som journalist, korrespondent og forfatter har Johansen fortalt om konflikter og mennesker som ellers kan forsvinne fra avisenes overskrifter – og fra bevisstheten vår. Han har dessuten vært opptatt av å formidle mangfoldet i vår europeiske historie, og det har han gjort med fortellerglede og entusiasme.”
«Fangenes Testamente» tildeles mennesker som bruker av sin innsikt til å bygge beredskap mot den type ondskap som førte til den 2. verdenskrig. Jahn Otto Johansen er i så måte en meget verdig vinner av prisen. Utdelingen vil finne sted i 21. juni kl. 14.00 i Fredshuset i Risør

Bibliografi:

Nikita Sergejevitsj Krusjtsjov: En kortfattet biografi Aschehoug (1960) (Oversatt av Jahn Otto Johansen)
Studiet av Sovjetsamveldet: Referat fra en studiekonferanse 7.- 9.11.1959 (1960) (redaktør) (Norsk selskap for Sovjetstudier, i samarbeid med Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI))
Polen mellom øst og vest Aschehoug (1962)
Ti år uten Stalin Nasjonalforlaget (1963) (Skrevet sammen med Halfdan Hegtun)
Rapport fra Sovjet Aschehoug (1963)
Moskva-Peking: Den nye kalde krigen Aschehoug (1964) (Skrevet av Edward Crankshaw, tillegg av Jahn Otto Johansen).
Øst-Europa i forvandling Aschehoug (1965)
The difficult adaptation process of the Norwegian Communist Party in light of de-stalinization, the Soviet-China conflict and Khruschev's fall NUPI (1965) (Skrevet sammen med Karin Stoltenberg og Joan M. Torgersen).
Titokratiet: Den jugoslaviske reformprosess Pax (1967)
Sovjetunionen gjennom 50 år (red.) Tiden (1967)
Tsjekkoslovakias skjebnetime Cappelen (1968)
Hva vil Sovjet? Sovjetisk utenrikspolitikk i perspektiv Cappelen (1969)
TV – makt og avmakt: Om fjernsyn og politikk Cappelen (1970)
Møte med Kina Cappelen (1972)
Hvor går Jugoslavia? Cappelen (1973)
Jøde og araber: mennesker og storpolitikk i Midt-Østen Cappelen (1974)
Olje er makt: olje og utvikling i Den persiske gulf Cappelen (1975)
Hos oss i Moskva Cappelen (1976)
Sovjet er ikke bare Moskva Cappelen (1977)
Russisk nærkontakt Cappelen (1978)
Sovjetunionen og Øst-Europa (geografi og historie for ungdomsskolen) (1978)
Når Kina våkner Cappelen (1979)
Kinas utenrikspolitikk Oktober (1979) (Skrevet sammen med Erik Solheim og Sigurd Allern).
Supermakten Sovjet-Unionen (1980)
Romania: En artikkelsamling (red.) Tiden (1980) (Skrevet sammen med Jardar Seim).
Vil Sovjet krig? Sovjetisk utenrikspolitikk Cappelen (1980)
Min jiddische mamma Cappelen (1980)
Supermaktsavspenningen i nytt perspektiv Den Norske Atlanterhavskomité (1981)
Det polske drama Cappelen (1981)
Ludvig Eikaas Stenersen (1981)
Torolf Elster: Portrett av et mangesidig menneske Tiden (1981)(Skrevet sammen med Birgit Gjernes og Reidar Hirsti).
Min jødiske reise Cappelen( (1982)
Gunnar S. Gundersen Stenersen (1982)
Vår tids skjebnedrama: Krig og fred i atomalderen (red.) Aschehoug (1982)
Øst-Europa etter Polen Den Norske Atlanterhavskomité (1983)
Min jødiske krig Cappelen (1983)
Finland: Det muliges kunst Cappelen (1983)
Det hendte også her Cappelen (1984)
Ustasja Cappelen (1984)
Øst-Europa og det tyske spørsmål Den Norske Atlanterhavskomité (1984)
Befolkningsbomben: Overbefolkning, krig og fred Cappelen (1985) (Skrevet sammen med Arne Fjørtoft og Thor Heyerdahl).
Russland, Russland Cappelen (1985)
Anti-semittismens spøkelse Ansgar (1985)
Sovjetunionens utenrikspolitikk: Geografi eller ideologi? Universitetsforlaget (1985)
Sovjetunionen og Norden: Konfrontasjon eller naboskap? Cappelen (1986)
Inn i Amerika Cappelen (1987)
Også dette er Amerika Cappelen (1988)
Sigøynernes Holocaust Cappelen (1989)
Amerika rundt Cappelen (1989)
Vandringer med Kåre Tveter Stenersen (1990)
Amerika fra hav til hav Cappelen (1990)
Skumring i Øst. Rasisme og nasjonalisme i det nye Europa Aschehoug (1991)
Sannhetens likkiste? Gulfkrigen og media Aschehoug (1991)
Jon Bøe Paulsen. Blant mennesker og landskap Hjarrand (1992)
Eikaas og Ibsen: samtaler med kunstneren Den norske bokklubben (1992)
Johs. Rian Grøndahl Dreyer (1994) (Skrevet sammen med Gunnar Groven og Magne Malmanger).
Det «hellige» Russland: Et essay om religion og nasjonalisme i øst Aschehoug (1995)
Folket som ingen vil ha. Forfølgelsen av sigøynerne i Øst-Europa Aschehoug (1995)
Lutefisk. Tradisjon – Tilberedning – Tilbehør Teknologisk forlag (1997)
Reisebrev fra det andre Tyskland Aschehoug(1997)
Tyskland i oppbrudd: Reisebrev fra vest Aschehoug (1998)
Praha Milennium (1998) (Milenniums norske reisebøker)
Den alltid aktuelle Peer Gynt. Spillet om Peer Gynt, eller Peer Gynt som musikkdramatisk kasteball Stiftelsen Peer GYnt (1999) (Skrevet sammen med Eyvind Solås)
Berlin Milennium (1999) (Milenniums norske reisebøker)
I grenseland: Erindringer fra en stor og en liten verden Aschehoug (1999)
Kald krig og varme vennskap: Erindringer fra en stor og en liten verden Aschehoug (2000)
Medier, makt og mennesker: Erindringer fra en stor og en liten verden Aschehoug (2001)
Den brune fare: Høyreekstremisme og rasisme i det nye Europa Aschehoug (2002)
Alle byers mor: Historier om Praha og landet omkring Damm (2003)
Klippfisk – bacalao: Kulturhistorisk kokebok Damm (2003)
Amsterdam Milennium (2003) (Milenniums norske reisebøker)
Hjem til Europa? Sentral- og Øst-Europa i EU og NATO Aschehoug (2004)
St. Petersburg Milennium (2005) (Milenniums norske reisebøker)
De mest forfulgte av de forfulgte: Sigøynerne på Balkan (småskrift) Bjørnstjerne Bjørnson-akademiet (2005)
Den tyske pasient: Besk medisin for Europas viktigste land Aschehoug (2006)
Ettertanker (sammen med Berthold Grünfeld) (2007)
Verden på nettet: kommentarer på nrk.no 2001-2008 (2008)
Mitt liv med Moder Russland (2009)

Artikler:

Gomulkas Polen (1960:5) (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ Christian Michelsens Institutt)
Den sovjetisk-kinesiske konflikt (1962:4) (Samtiden)
Slik styres Sovjet-unionen (1962/63:2) (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ Christian Michelsens Institutt)
Ti år uten Stalin (1963:4) (Samtiden)
Konflikten Sovjet-China (1963:9) (Samtiden)
Øst-Europa (1963/64:6-7) (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ Christian Michelsens Institutt)
Sovjetunionens utenrikspolitikk: Verdensrevolusjon eller stormaktsinteresser? (1964:2) (Samtiden)
Romanias vei (1964/65:2) (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ Christian Michelsens Institutt)
Rumänien under Ceaucescu (1968:11) (Världspolitikens dagsfrågor / Utrikespolitiska institutet)
Perspektiver på øst-vest avspenningen (1975:20)
Norge mellom øst og vest (1978:45)
Sovjetisk utenrikspolitikk og Vest-Europa (1979:53)
Fjerne Østen: Sett fra Europa (1980:15)
USA – Sovjet-Unionen: fra avspenning til konflikt (1980:56)
Supermakten Sovjet-Unionen (1980:59)
Sovjet-unionens utenriks- og sikkerhetspolitikk (1981:68)
Supermaktsavspenningen i nytt perspektiv (1981)
Øst-Europa (1982:33)
Øst-vest perspektivene etter Polen (1982:72)
Øst-Europa etter Polen (1983)
Perspektiver på øst-vest-forholdet (1983:81)
Polenkrisen: Norsk og alliert krisehåndtering (1984:88)
Øst-Europa og det tyske spørsmål (1984)
Supermaktene mellom toppmøtene (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1986:1)
USA – Sovjetunionen etter Reykjavik-møtet (Det Sikkerhetspolitiske bibliotek; 1987:1)
The Soviet Union and the Nordic Countries (Security policy library; 1987:9)
USA og Sovjetunionen: Nytt håp for avspenningen (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1988:4)
Norway, the Soviet Union and the northern areas (Security policy library; 1988:10)
Gorbatsjovs utfordring til USA og NATO (Det Sikkerhetspolitiske bibliotek; 1989:10)
Bush, Gorbatsjov og den nye europeiske situasjon (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1990:1)
Det ny-gamle Øst-Europa (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1990:14)
Norge og fremtidens Russland (1990:135)
Sovjetisk utenrikspolitikk med og uten Gorbatsjov (1991:140)
Norge i en skiftende verden (1992:144)
Det problemfylte Øst-Europa (1992:152)
USA og det nye Samveldet (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1992:4)
Russland quo vadis? (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1992:14)
Fra kald krig til kald fred (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1993:2)
Russisk utenrikspolitikk ved en skillevei (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1993:9)
Norden – hva nå? (1994:175)
Hva vil skje med Øst-Europa? (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1994:3)
Øst-Europa, EU og NATO (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1994:12)
Der Norden und das Russland der Zukunft (Die sicherheitspolitische Bibliothek; 1995:1)
Øst-Europas vanskelige vei mot vest (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1995:4)
Tyskland mellom øst og vest (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1996:2)
Hvilket Tyskland før Europa? (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1996:12)
Øst-Europa i det europeiske hus (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1997:2)
Storpolitikk etter den kalde krig (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1997:9)
Sentral- og Øst-Europas år (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1998:2)
Tyskland i hjertet av Europa (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1999:1)
Sentral og Øst-Europas fremtid (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2000:3)
Øst-Europas plass i fremtidens Europa (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2001:4)
Tysk utenrikspolitikk før og nå (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2001:11)
Et mer selvbevisst Tyskland (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2002:4)
Det nye Ungarn (2003:9)
Tyskland og det transatlantiske skisma (2003:12)
NATO og de transatlantiske motsetninger: Kortsiktige og langsiktige perspektiver (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2004:3)
Det tyske eksperiment (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2005:5)
Coming home to Europe? Central and Eastern Europe in EU and NATO (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2005:6)
Putins Russland (Den norske atlanterhavskomites Sikkerhetspolitiske Bibliotek 3/2007)
Tsjekkoslovakia 40 år etter (den norske atlanterhavskomites Sikkerhetspoliortiske Bibliotek 4 /2008).

Priser og æresbevisninger:

Vinner av Den norske atlanterhavkomités essaykonkuranse 1953
Den ungarske frihetsmedalje av 1956 (etter å ha redigert diktsamlingen Til Ungarn i 1957)
Skomværprisen
Prisen for dialog mellom kristne og jøder (Esther og Herman Kahanes Fond)
Kommandør av Finlands løves orden
Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Willy Brandt-prisen
Den jugoslaviske fortjenstorden
Kommandør av den portugisiske Infante Dom Henriks orden
NRKs Dampradioens gullnål
Liberty Bell Award
Paul Harris Fellow i Rotary International
Cappelenprisen (1982)
Den spanske internasjonale sigøynerprisen Premio Hidalgo (1999)
Arthur Holmeslands fagbokpris (2001)
Jahn Otto Johansen var fram til 2007 viceoldermann i Christian IVs Laug, Oslo. Han er formann i Kunstnerforeningen, styremedlem i The Heyerdahl Institute og Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet.

 

Kilder:

Avisen Vårt Land
Dagbladet 29.09.12
http://www.aschehoug.no/Forfattere/Vaare-forfattere/Jahn-Otto_Johansen
http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=10460
http://no.wikipedia.org/wiki/Jahn_Otto_Johansen