Det Internasjonale Fredsbyrå (1910)
Tildelingen av Nobels fredspris i 1910 markerte et viktig veiskille. For første gang gikk prisen til en internasjonal organisasjon som arbeidet systematisk og langsiktig for fred. Det internasjonale fredsbyrået fungerte som et samlende sentrum for fredsorganisasjoner, aktivister og politikere på tvers av landegrenser.
Prisen anerkjente at fred ikke bare skapes av enkeltpersoner, men også gjennom institusjoner, samarbeid og varige nettverk.
Begrunnelse
Kort om
Etter 1870 vokste den folkelige fredsbevegelsen i Europa, og mange ønsket et internasjonalt kontor som kunne samordne virksomheten.
På en kongressen i London i 1890 satte dansken Fredrik Bajer frem et forslaget om dette. Vedtektene ble godkjent året etter. Fredsbyrået ble organisert etter sveitsisk lov, slik at det hadde adgang til å motta gaver og legater. I retningslinjene het det at Fredsyrået skulle arbeidet for å lette kommunikasjonen mellom fredsforeninger i ulike land og bistå ved internasjonale konferanser. Driften skulle finansieres med frivillige bidrag. I 1924 flyttet byrået til Genève og fortsatte å organisere fredskongresser og gi ut tidsskrifter. Etterhvert mistet fredsforeningene medlemmer, og det vokste frem en mer radikal antimilitaristisk retning. Under andre verdenskrig lå ar