Thomas Woodrow Wilson (1919, utdelt i 1920)
Woodrow Wilson var USAs president og mottok Nobels fredspris for sin rolle i etterkrigsoppgjøret etter første verdenskrig og for initiativet til å etablere Folkeforbundet som et redskap for varig fred.
Begrunnelse
Kort om
Woodrow Wilson er en av de mest innflytelsesrike – og omstridte – fredsprisvinnerne i Nobels historie. Som USAs president under første verdenskrig spilte han en avgjørende rolle i utformingen av etterkrigsordenen i Europa. Han ønsket å erstatte maktpolitikk og hemmelige allianser med internasjonalt samarbeid og kollektive sikkerhetsordninger.
Fredsprisen for 1919 ble tildelt ham for hans visjon om en ny verdensorden, der krig skulle forebygges gjennom diplomati, åpenhet og internasjonale institusjoner.
I 1912 ble Wilson president i USA, primært på grunn av sitt innenriksprogram, men det ble utenrikspolitikken som skulle komme til å engasjere ham mest.
Han hadde studert historie og statsvitenskap og ble professor i rettsvitenskap. Politisk engasjerte han seg for demokratene og ble guvernør i New Jersey. Som president fikk han gjennom et nytt skattesystem som gjorde at de rike måtte bidra mer og senket tollsatsene slik at de møtte økt konkurranse fra Europa. Ved første verdenskrig i 1914 erklærte han USA som nøytral. Han forsøkte tidlig å mekle mellom de krigførende, men uten å lykkes. I 1917 måtte Wilson gi etter - han så Tyskland som en reell trussel for sivilisasjonen. Det var dette som etter store uenigheter gav ham Fredsprisen - han hadde trådt ut av isolasjonen og rakte Europa hånden.