(1929, utdelt i 1930)
Frank B. Kellogg var amerikansk diplomat og utenriksminister, og mottok Nobels fredspris i 1929 (utdelt i 1930) for sitt initiativ til Kellogg–Briand-pakten. Avtalen tok sikte på å gjøre krig ulovlig som politisk virkemiddel og styrke internasjonal fred gjennom rettslige forpliktelser.
Begrunnelse
Kort om
Nobels fredspris i 1929 gikk til den amerikanske utenriksministeren Frank B. Kellogg. Prisen anerkjente hans rolle i arbeidet med Kellogg–Briand-pakten, en internasjonal avtale der statene forpliktet seg til å avstå fra krig som middel i internasjonale konflikter. Pakten ble et uttrykk for mellomkrigstidens sterke ønske om varig fred etter ødeleggelsene under første verdenskrig.
Kellogg ble født inn i en fattig familie, men arbeidet seg opp til rikdom og makt. Han ble sakfører bare 21 år gammel.
Noen år etter var han rådgiver for jernbaneselskaper og gruveselskaper. Det bragte ham i kontakt med noen av USAs rikeste menn. Kelloggs fetter ble valgt til senator i Minnesota og slik ble Kellogg kjent med president Roosevelt. I 1917 ble han valgt til republikansk senator i Minnesota, og i 1922 ble han USAs ambassadør i Storbritannia. I denne posisjonen hjalp han til med å få orden på de tyske krigsskadeerstatningene for å minske spenningen mellom Tyskland og Frankrike. I 1925 ble Kellogg utenriksminister. Den franske utenriksministeren ønsket å binde USA til Frankrike som en garantist mot tyske revansjforsøk, og foreslo en antikrigspakt. Kellogg derimot foreslo en pakt som kunne tiltres av alle stater. i 1928 ble pakten undertegnet i Paris av representanter fra 15 land. Pakten gikk under navnet Briand-Kelloggpakten.