Rigoberta Menchú Tum (1992)
Rigoberta Menchú Tum mottok Nobels fredspris i 1992 for sitt arbeid for menneskerettigheter og forsoning i Guatemala, og for sitt engasjement for urfolks rettigheter.
Begrunnelse
Kort om
I Guatemala er over 60 prosent av befolkningen etterkommere av indianerfolk. Tradisjonelt er de blitt sett ned på av gruppen som blir kalt ladinos, de som er av europeisk opphav. De har alltid hatt den politiske og økonomiske makten i Guatemala.
Etter demokratiets fall i 1954, var Guatemala et diktatur til 1986. I begynnelsen av 1980-tallet satte hæren inn en storoffensiv mot geriljaen, og tusenvis av guatemalanere flyktet til Mexico. Det gjorde også Rigoberta Menchú. Hun hadde vært med på å organisere streiker og aksjoner blant industri- og landarbeidere og var ettersøkt av myndighetene. I Mexico arbeidet hun sammen med medlemmer av den guatemalske kirken som også hadde måttet flyte. Hun reiste i Europa for å talte den guatemalske opposisjonenes sak. På slutten av 80-tallet kom hun med i arbeidet for å få til en forsoning med myndighetene. Geriljaorganisasjonen hadde lite håp om å seire i en væpnet kamp mot hæren, og opposisjonen satset på forhandlinger og internasjonalt press mot regjeringen. At Rigoberta Menchú fikk fredsprisen fikk stor symbolsk betydning for verdens urbefolkning.