Berlinmuren

Problemformulering:

Hvorfor bygde man Berlinmuren?
Hvordan var livet i øst og i vest?
Hva førte til Berlinmurens fall?

Begrunnelse: Siden vi akkurat har vært på Polen tur syntes jeg det hadde vært greit å ha om noe som hadde med turen å gjøre. Jeg kunne litt om Berlin muren fra før og det er gøy å ha om noe man har sett i virkeligheten. Jeg husker jeg var på museum i Berlin og så på alle farkostene som ble brukt til å komme over muren med. Pluss at mamma syntes jeg skulle ha om den.

Dette vet jeg: Jeg vet at muren ble bygd i 1961 og at den splittet Berlin i to deler, øst og vest. Det var bare vestberlinere som fikk besøke Øst-Berlin Det var kommunistene som styrte i Øst-Berlin.

Bakgrunnen for Berlinmuren

Oppdelingen av Tyskland:
Grafitti på murenI februar 1945 ble det holdt en konferanse på Jalta om hvordan Europa skulle bli etter krigen. Der var "De tre store" samlet. Det var Storbritannias statsminister Winston Churchill, USAs president Franklin D. Roosevelt og Sovjetunionens diktator Josef Stalin. På denne konferansen ble det blant annet bestemt at Tyskland skulle deles opp i fire soner. Øst-Tyskland tilfalt Sovjet mens USA, Frankrike og Storbritannia eller de allierte fikk Vest-Tyskland. Men de allierte ville også ha sin bit av hovedstaden Berlin selv om den lå midt inne i Øst-Tyskland. Dermed ble også Berlin delt opp i fire deler. Fem måneder senere i juli ble en ny konferanse holdt. Den fant sted i Tyskland i Potsdam like utenfor Berlin, også kjent som Potsdam-konferansen. Her møttes de samme nasjonene, men Roosevelt, som døde bare to måneder etter Jalta- konferansen, var blitt erstattet med Harry S. Truman og de hadde med seg hver sin utenriksminister. Her ble Tysklands skjebne etter krigen avgjort. Det ble bestemt at Tyskland skulle nedlegge all militær virksomhet og Tyskland skulle gradvis utvikles til et land med demokratisk styre. Nazisme ble også forbudt.
Kartet: Viser Berlin med muren og de fire sektorene Berlin ble delt inn i.

Berlin og de fire sektoreneKort om kommunismen: Kommunister eller sosialister mente at de rike styrte verden på bekostning av de fattige, skylden gav de til kapitalismen. "Kapitalismen er et system der industri, banker og jorden er eid av privatpersoner. Dette fører til at verden blir grådig og urettferdig." Sosialistene mente at staten burde styre all økonomi og fordele pengene likt, slik at det ikke fantes noen rike eller fattige.
Slike sosialister kom til makten i Russland i 1917 (også kalt bolsjeviker). De opprettet Sovjetunionen der industrien, bankene og jorden ble eid av staten. Det fantes også bare ett parti og det var kommunistpartiet.

Brudd mellom de allierte: På vei til Tyskland for å beseire nazistene hadde de sovjetiske troppene okkupert hele Øst-Europa. I land som Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Romania og Bulgaria ble det innsatt kommunistiske regjeringer. De fikk all makt og alle andre partier ble undertrykket. Ytringsfriheten ble avskaffet og politistyrker arresterte alle som gjorde motstand og sendte dem til arbeidsleirer. Dette skjedde i årene 1945 til 1948.
USA og de vestlige allierte protesterte mot det som skjedde i Øst-Europa. De mente at 2. verdenskrig var blitt utkjempet for demokrati og frihet. I 1947 innså USAs president Harry S. Truman at Sovjet og kommunismen var en trussel mot hele verden, men spesielt for Europa. Sovjet hadde overlegent den største hæren i Europa og kunne lett ha lagt hele Europa under seg. Derfor startet USA Marshall- hjelpen. Den bevilget penger til land som trengte oppbygning etter krigen. Marshallhjelpen svekket de kommunistiske partiene i Vest-Europa, også i Norge.

Berlin-blokaden: I 1948 ville de allierte danne en demokratisk regjering for hele Tyskland. Denne planen ville ikke russerne ha noe av, så da dannet de allierte en regjering kun for de allierte sonene. Situasjonen toppet seg da det i juni 1948 ble innført en ny tysk valuta kalt Deutschmark. Valutaen ble bare innført i de allierte sonene. Sovjetunionen svarte med å blokkere alle veier og jernbaner til Berlin fra vest. I Vest-Berlin bodde det 2,5 millioner mennesker som fortsatt bodde i en by som lå i ruiner etter krigen. Siden Berlin ligger midt i Øst-Tyskland ble befolkningen avskåret fra resten av verden uten tilgang på mat og brennstoff. De allierte startet da en "luftbro" som skulle forsyne befolkningen i Vest-Berlin med mat og brennstoff. Det ble anslått at det var behov for 4500 tonn forsyninger hver dag og at hvert fly bare kunne frakte 3 tonn med forsyninger. Et år senere innrømmet Sovjetunionen nederlaget og opphevet blokaden.
Opprør: 1953 ble det i Øst-Tyskland innført lengre arbeidstid uten økning i lønn og i juni ble det et kjempe- opprør og streiker. De ville ha tilbake demokratiet. Regjeringen ba om hjelp fra Sovjetunionen, hjelpen fikk de og sovjetiske tanks knuste opprøret. De allierte gjorde ingenting, heller ikke i Ungarn tre år senere da et enda større opprør fant sted. De allierte torde ikke gjøre noe i frykt for at det kunne starte en ny krig.
To uavhengige stater: Rett etter blokaden opprettet de allierte Forbundsrepublikken Tyskland (BRD). Sovjet opprettet like etter Deutsche Demokratische Republikk (DDR). I 1955 ble DDR og BRD to uavhengige stater.

Jernteppet: I vest ble det hele tiden utviklet nye maskiner og levevilkårene ble stadig bedre, mens Øst-Europa ble hengende etter. Gamle maskiner, lang arbeidstid og lav lønn gjorde at mennesker flyktet til Vest-Europa.
For å hindre mennesker å ta seg over fra Sovjet til vesten skapte Sovjet et "Jernteppe" bestående av piggtråd, minefelt og grensevakter med maskingevær. Grensen gikk helt fra Østersjøen i nord til Adriaterhavet i sør. "Jernteppet" splittet Europa i to.

Berlinmuren

Men det var et sted det fremdeles var mulig og komme seg over til vesten og det var i Berlin. Før 1961 var det ingen lov som nektet deg å dra fra Øst-Berlin til Vest-Berlin. Når man først var i Vest-Berlin var man bare en flytur unna friheten. Mange av de som flyktet var unge og utdannede leger, rørleggere, elektrikere og ingeniører. Dette gjorde at Øst-Tyskland ble tømt for utdannede arbeidere. Til og med de enkleste reparasjonene kunne skape store problemer. Det var rett og slett ingen som kunne fikse det.
Den østtyske regjeringen hadde lovet å stanse strømmen med mennesker til Vest-Tyskland og Sovjetunionen truet med krig mot styrkene i Vest-Berlin.
Sommeren 1961 begynte folk å ane at døren til Vest-Tyskland var i ferd med å stenge. Hver eneste dag den sommeren strømmet tusenvis av østtyskere til vesten.
Men morgenen 13. august var fluktruten plutselig stengt. I ly av natten hadde lastebiler fylt med Vopo-er (østtysk politi), Grepo-er (østtyske grensevakter) og østtyske soldater begynt og sperre av grensen mellom øst- og Vest-Berlin. Ved daggry var hele Vest-Berlin avsperret med piggtråd og væpnede soldater.
Da folk begynte å skjønne hva som skjedde, startet de et opprør ved Brandenburger Tor. Opprøret ble slått tilbake, men hundrevis av mennesker greide å finne en vei gjennom den uferdige grensen. Litt etter litt ble smutthullene tettet igjen. Bare fire dager etter at grensen ble stengt, begynte man å bygge en permanent mur. Mens soldater holdt vakt, satt bygningsarbeidere opp en 2,4 meter høy mur av betongplater med piggtråd på toppen. Muren som delte Berlin var 46 km lang og muren som gikk rundt Vest-Berlin var 115 km lang.
Arbeider som bygger muren

Fluktover: En arbeider bygger muren mens en soldat følger nøye med.
Til høyre: En østtysk soldat ser sin sjanse og hopper over den uferdige muren.



Familiene splittesFamilier splittes: Plutselig var muren der, den delt en by i to. Mange mistet jobbene sine, men verst av alt var alle familiene som hadde blitt splittet. Titusener av familier og kjærester ble atskilt, uten å kunne besøke hverandre, til å med telefon og post ble avbrutt og slik var det i to år. Mange familier hadde latt faren dra i forveien for å ordne hus og jobb, men da muren kom, befant de seg på hver sin side.

En som vet hvordan livet i Øst-Berlin var, er stifteren av "Hvite Busser", og senere stifter av "Aktive fredreiser" Helga Arntzen. Som ung jente flyktet hun faktisk fra Vest-Berlin til familien sin i Øst-Berlin. Med andre ord, den omvendte flyktning. Helga forteller: Som ung jente i Øst-Berlin måtte jeg være medlem av organisasjonen ungpilotene. Der ble vi regelrett hjernevasket og fortalt hvor elendig menneskene hadde det i Vest-Berlin. Vi strikket votter og sokker som skulle sendes til "de fattige barna" i Vest-Berlin. Til slutt var vi alle overbevist om hvor ille de hadde det som bodde Vest-Berlin.
Det var viktig å følge de reglene og de påbuda som gjaldt, ellers kunne du bli arrestert. Og du viste aldri helt hvem du kunne stole på. Da jeg senere greide å komme over til Vest-Berlin oppdaget jeg hvilke løgner vi hadde vært utsatt for. Selv er hun overbevist at det var medieutviklingen der man ikke kunne hindre informasjon fra vesten inn i øst, som er årsaken til at kommunismen etter hvert brøt sammen. Man kunne ikke lenger hindre folk i Øst-Europa å få informasjon fra vesten.

Checkpoint CharlieOverganger: I starten hadde muren 81 overganger, men det ble senere senket til sju. Disse overgangene var eneste mulighet for å besøke sine kjære, men det var kun de fra vest som kunne besøke de i øst. For å kunne besøke noen i øst måtte man kjøpe en-dags visum ved en av overgangene. De måtte bare huske på å være tilbake i Vest-Berlin innen midnatt. Og skulle man ha et visum måtte man gjennom en lang venteliste pluss at en-dags visumene ikke var billige. Den mest kjente overgangen er Checkpoint Charlie hvor alle politiske ledere passerte, og det var også her at amerikanske og sovjetiske tanks stå ovenfor hverandre i oktober 1961.

flukt 2Desperate fluktforsøk: Alle grensevakter hadde fått ordre om å skyte på alle som prøvde å ta seg over muren. Det første kjente offeret ble Günter Liftin. Han ble skutt den 24. august da han prøvde å svømme over Teltowkanalen som i begynnelsen utgjorde grensen. I Bernauerstrasse var det husene som lagde grensene. Når man gikk ut av døren, gikk man fra øst til vest. Husene ble tømt og dører og vinduer ble murt igjen, men de øverste vinduene forble åpne. De første ukene var det mange som hoppet fra husene og ned i vindseil i vest. Dette ble etter hvert stoppet ved at alle vinduene ble murt igjen.

Politisk krise: I juni 1961 noen måneder før byggingen av muren var det et møte i Wien mellom sovjetlederen Nikita Krustsjov og USAs president John F. Kennedy. Der krevde Krustsjov tilbaketrekning av alle vestlige styrker fra Berlin innen seks måneder ellers ville det bli krig. Trusselen ble tatt alvorlig, men det ble aldri noen tilbaketrekning. Amerikanerne begynte isteden å bygge tilfluktsrom. Da de amerikanske lederne fikk nyheten om en mur, ble de derfor lettet. Nå kunne krisen løses uten krig. Derfor valgte de allierte å ikke gjøre noe, dessuten satte muren kommunismen i et dårlig lys.

Muren forbedres: I løpet av 1960 årene ble muren forbedret og forsterket flere ganger. I 1970 var den 2,4 meter høye muren erstattet av en mur på 4,9 meter. Bak muren lå det en "dødsone" som var flombelyst hele natten, patruljert av hunder og bevoktet fra tårn. På østsiden av dødssonen stod det i tillegg et elektrisk gjerde.

Oppfinnsomme fluktforsøk: Den nye muren var for de fleste ett hinder som ikke lot seg passere, men det var mange som fortsatt forsøkte å komme forbi muren. Og når noen greide det ble andre oppmuntret til å prøve og mange forskjellige metoder ble benyttet. Den beste måten var å grave en tunnel under muren. En tunnel som startet i en kirkegård ble fluktrute for 150 personer. Gjennom en annen tunnel flyktet 57 personer. Det var også mange som prøvde å svømme over kanalen Teltow. Andre prøvde å snike seg på et tog eller henge på under en buss. Andre måter: hjemmelagde fly, hangglidere og helikoptre. Mange i Vest-Berlin lagde hemmelige rom i bilene sine, dro til øst og smuglet personer til vest. De hemmelige rommene var under passasjersetene eller i bagasjerommet. Alle de som prøvde å flykte viste at det var stor sjanse for at de ble oppdaget. Flukt 3Og ble man oppdaget ble man skutt. Til sammen er det beregnet at 5000 mennesker risikerte livet sitt, mens 235 av de mistet livet, men noen vakter ville ikke skyte de som prøvde å komme seg forbi muren. Da var straffen at man selv ble skutt, totalt 27 vakter ble skutt av sine egne. Forsøkene ble etter hvert færre, men muren hadde bevist en ting, Det kommunistiske Øst-Tyskland kunne bare overleve ved å gjøre sine borgere til fanger.

Livet med muren

I 1969 ble den tidligere borgermesteren i Berlin, Willy Brandt valgt til forbundskansler i Vest-Tyskland. Han mente at Berlinmuren ville falle hvis det ble slutt på den kalde krigen. Derfor arbeidet han hele tiden for å gjøre forholdet til Øst-Tyskland bedre. I 1972 så Øst- og Vest-Tyskland på hverandre som selvstendige stater og begge landene ble medlemmer av FN.

Livet i Øst-Tyskland: Landets kommunistledere mente at østtyskerne var i ferd med å bygge et sosialistisk samfunn basert på likhet, i virkeligheten var det helt motsatt. Medlemmene av de styrende partiene og deres familier hadde alle fordeler. De fikk utdannelse på de beste skolene og fikk bo i de beste leilighetene. På 1970- tallet økte levestandarden, høyere lønn og kortere arbeidstid. De kristne fikk også være i fred. I Øst-Tyskland var reglene om hva som var lov klare, og så lenge man forholdt seg til dem skjedde det deg ingen ting.
Det antas at hver tiende østtysker støttet kommunistene, de andre hadde godtatt sin skjebne og isteden begynt å tilpasse seg det nye livet. Det fantes også en del fordeler med å bo i Øst-Tyskland, lav husleie, sikre jobber, billig mat og transport.

Mangler:
Skulle man skaffe seg en Trabant-bil eller "Trabi" var det lange ventelister, ofte bestilte man bil til et nyfødt barn. Frisk frukt og kaffe var det konstant mangel på i Øst-Berlin. Når en butikk fikk et last med appelsiner ble det lange køer for å skaffe seg noen få appelsiner. På 1980- tallet syntes de fleste østtyskere at livet var levelig, men fortsatt irriterte de seg over mange småting, den verste var forbudet mot å dra til vesten.
Livet i Vest-Tyskland: Vest-Tyskland var veldig ulikt Øst-Tyskland. I vest var det demokrati, ytringsfrihet, frie valg osv. det lignet på dagens Tyskland.
Da østtyske idrettsmenn begynte å gjøre det godt i OL fikk man en slags patriotisme for landet sitt. Seg imellom klaget man over manglene, men var det vesttyskere tilstede forsvarte man landet sitt.
Men Øst-Tyskland forble et veldig urettferdig land. Kommunistpartiet dominerte det økonomiske og politiske livet, politiske slagord fantes overalt.
Ungdommen ble satt under kraftig press for å slutte seg til "Fri tysk ungdom", et ungdomsforbund der man skulle lære de kommunistiske verdiene istedenfor de korrupte holdningene i vest.

Stasi:
Stasi var et hemmelig politi som hadde hemmelige arkiver over mer enn 1/3 av befolkningen. Stasi hadde 85.000 ansatte og over 170.000 informanter. Hvem som helst kunne være medlem av stasi, din nabo, dine venner, familien eller til å med din egen kone/mann. De registrerte alt du gjorde, gikk på kino, pratet med venne, så fortalte de det de hadde sett til Stasi-agenter. Stasi hadde også agenter på skolene for å speide etter talentfulle barn som egnet seg som spioner. Det var fortsatt mange som prøvde å komme seg til vesten, men nå ved hjelp av profesjonelle menneskesmuglere. Mange ganger viste det seg at disse smuglerne var stasi-agenter. Da ble flyktningene angitt, så fengslet før de ble solgt til Vest-Tyskland. Dette førte til en jevn strøm penger til regjeringen.

Kommunistene Utfordres: Gjennom hele 1970- tallet så det ut til at skille mellom det kommunistiske øst og det demokratiske vest ville bestå for alltid. Kommunistene hadde all makt i Sovjet, og Sovjetarmeen sikret resten av Europa.
I 1968 i Tsjekkoslovakia forsøkte kommunistene å liberalisere sitt styre, de prøvde å gjøre det mer demokratisk. Sensuren ble opphevet, noe som førte til en strøm med nye ideer. De kalte det sosialisme med et menneskelig ansikt og tiden ble omtalt som "Våren i Praha". Men det varte ikke lenge før sovjetiske og østtyske styrker kom og gjenopprettet et brutalt kommunistregime.
I 1978 ble en polakk valgt til pave, Johannes Paul 2. og det førte til at den polske nasjonale og religiøse entusiasmen til nye høyder. I 1980 ble det stiftet en uavhengig fagforening kalt Solidaritet. Solidaritet organiserte en streik som tvang kommunistregimet til viktige innrømmelser. Året etter innførte general Jaruzelski unntakstilstand og arresterte lederne i Solidaritet. Likevel begynte folk å tro at friheten en dag ville komme.

Murens fall

På 1980- tallet var Sovjetunionen i Alvorlige vanskeligheter. I hele Øst-Europa var det dårlige veier, gamle hus og fabrikker. Man manglet den drivkraften privat initiativ skaper. Sovjetunionen lå langt etter vesten. I 1985 fikk Sovjetunionen ny leder, han het Mikhail Gorbatsjov. Han ville fornye kommunismen og åpnet for ytringsfrihet og frie valg. Han ville også ha en slutt på den kalde krigen. Hans reformer slapp løs krefter han ikke kunne kontrollere.
Han erstattet også Bresjnev-doktrinen med Sinatra-doktrinen. Den nye doktrinen gjorde det mulig for alle østeuropeiske land til å velge den styreformen de selv ville ha. Polen og Ungarn var først ute med å kvitte seg med kommunismen. I 1989 vant solidaritet valget og kommunismen oppgav makten.
Også i Ungarn tapte kommunistene og i mai 1989 ble deler av piggtråden, som markerte jernteppet mellom Ungarn fjernet. Ingen viste det da, men denne handlingen ble begynnelsen på slutten på Berlinmuren.
Når østtyskere fikk vite at grensen var åpnet, reiste tusenvis av østtyskere til Ungarn og videre til Østerrike. De vesttyske ambassadene i Polen og Tsjekkoslovakia ble nærmest beleiret av østtyskere som bad om å få komme til vesten. I 1989 søkte halvannen millioner mennesker om reisetillatelse til vesten.
Midt under krisen hadde DDR 40 års jubileum og alle lederne ble samlet i Øst-Berlin. I gatene demonstrerte over 100.000 mennesker og regjeringen hadde planlagt å bruke hæren for å slå tilbake folkemassene, men ble i siste øyeblikk avlyst. Kommunistene skjønte nå at nye reformer ikke kunne holdes tilbake. Gorbatsjov sa: Vil dere ha demokratiet så ta det!
En representant for regjeringen holdt en pressekonferanse kvelden 9. november, han så i forbifarten at nå kunne folk reise fritt til vesten. Man undret seg over om dette kunne være sant, mens man beveget seg mot muren. Grensevaktene begynte å slippe folk igjen og ved midnatt var grensen helt åpen. Den natten begynte en enorm gatefest, delingen av byen var over. Man begynte straks å ødelegge muren for hånd med hakker. Gledesscenene var mange, mange hadde ikke sett familien på 40 år. Den natten ble mange familier gjenforent.

Kommunismens sammenbrudd

I de første ukene etter at muren var åpen dro ca. tre millioner østtyskere til Vest-Berlin. Alle som dro over grensa fikk 100 D-Mark av myndighetene, og de vendte tilbake med appelsiner, bananer og andre ting de sårt hadde savnet.
Over hele Øst-Europa ble nye demokratiske regjeringer innsatt og 6. desember gikk Øst-Tysklands leder Egon Krenz av og landet fikk sin første ikke kommunistiske leder. Kommunistpartiet endret navn til Det demokratiske sosialistpartiet.
Avsløringer om kommunistregimet skapte raseri i Øst-Tyskland, lederne hadde stor luksus som svømmebasseng, samtidig pratet de om likhet. I januar 1990 stormet demonstranter hovedkvarteret til Stasi. Der ble det funnet 175 km med hemmelige arkiver!

Tyskland gjenforenes: For Øst-Tyskland var det eneste mulighet for å overleve på grunn av de billige vestlige varene. Som en forberedelse på gjenforening ble den østtyske valutaen Ostmark erstattet av D.Mark. Senere har man blitt enige om at dette var en gedigen tabbe, fordi Ostmark var egentlig mindre verdt enn D-Mark.
Etter en rekke diskusjoner ble USA, Frankrike, Storbritannia og Sovjetunionen enige om gjenforening. Vest-Tyskland skulle betale Sovjet 12 milliarder D-Mark. I virkeligheten var dette den offisielle avslutningen på 2. verdenskrig.
3. oktober 1990 ble Tyskland igjen en nasjon.
Sovjetunionens fall: Da Tyskland ble samlet, falt Sovjetunionen fra hverandre. Gorbatsjovs forsøk på å fornye kommunismen hadde mislyktes og i 1991 mistet han kontrollen over Sovjetunionen. Kommunistpartiet ble forbudt og Sovjetunionen sluttet å eksistere.

Livet uten muren

Etter hvert kom stadig nye avsløringer om kommunistene. Østtyske idrettsfolk hadde blitt systematisk dopet med midler fra stasi, og mange av dem var også angivere for stasi. Andre personer som prester, forfattere, musikere ble også avslørt som angivere. Verst av alt var da man fikk vite at dine nærmeste venner hadde angitt deg til stasi, kanskje til å med din kone hadde angitt deg. Man kunne også studere hva som hadde blitt arkivert. En journalist hadde en mappe på 325 sider!

Grafitti fra BerlinmurenEast side gallery: en liten del av muren står fortsatt, delen har blitt døpt East side gallery. Muren er full av malerier malt av kjente kunstnere for å minne om muren. Muren ble forsøkt kjøpt av amerikanere, men Berlins borgere sa nei.


Kilder: Boka Muren i Berlin, Libretto forlag
Internett: http://members.aol.com/johball/berlinw5.htm (brukt kun for å finne bilder)
Hele Norges leksikon Hjemmet forlag
Bjørn Egil Olsen
Helga Arntzen

Eleven ønsket å være anonym

Aktive Fredsreiser

Aktive Fredsreiser baserer sin ideologi på FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, og vi forholder oss til FNs tusenårsmål 2000 - 2015 i vårt engasjement.

Vi har valgt et menneskerettighetsperspektiv for våre turer. Dette har mange årsaker, blant annet at menneskerettighetene ble til på bakgrunn av hendelsene under andre verdenskrig. Menneskerettighetene er derfor et godt pedagogisk redskap for å få elevene som er på tur med oss til å reflektere over hendelser i dag, i lys av historien.

Om oss
Sitemap

Personvern

Personvern og cookies.
Les om våre retningslinjer for cookies

Kontakt

Telefon:
(+47) 3715 3900 / 952 38 199

Epost:
kontor@aktive-fredsreiser.no

Postadresse:
Postboks 19 N- 4951 Risør

Besøks adresse:
Fredshuset, Kranveien 4B, 4950 Risør Norge
Foretaksnummer: 984 660 030
1998 -2024 © AKTIVE FREDSREISER - TRAVEL FOR PEACE