FN-dagen

24.oktober er alle verdensdeler samlet om markeringen av FN-dagen. I Norge er ikke dette en offentlig fridag, men dagen markeres på ulikt vis rundt i hele landet. Særlig har det vært skolene i landet vårt som har stått på for å holde denne dagen fram som noe spesielt.

Før den andre verdenskrig tok slutt, møttes de tre lederne Churchill, Roosevelt og Stalin på Jalta. Her handlet det selvfølgelig om hvordan det nye kartet skulle tegnes når Hitler var overvunnet. Men det handlet også om at man ønsket en ny, verdensomspennende organisasjon. Fra tidligere hadde man Folkeforbundet, men dette var altså ikke tilstrekkelig. Den amerikanske presidenten foreslo at en ny organisasjon burde hete ”United Nations” (UN), eller på norsk; Forenede Nasjoner (FN). Allerede 25.april 1945 møttes representanter fra 50 tidligere allierte land i San Francisco. Her satte de seg ned for å utarbeide det som kalles FN-pakten. Pakten ble underskrevet av de samme 50 landene 26.juni samme året, men trådte ikke i kraft før 24.oktober. Siden 1948 har dagen blitt markert over hele verden.

I 1971 ble det foreslått at FN-dagen skulle være en internasjonal høytidsdag, en status den fremdeles ikke har fått. Men det er en besnærende tanke om alle mennesker på kloden hadde en dag i året hvor man kunne rette oppmerksomheten mot felles utfordringer og feire de vi allerede har løst.

Gjennom hele året har FN mange dager som er avsatt til markering av ulike saker. Det er likevel den 24.oktober som ansees som den viktigste, selveste FN-dagen. Her har man som mål å fortelle en samlet verden om det arbeidet organisasjonen driver, om hvilke mål de har for det videre arbeidet og hva de allerede har oppnådd.
I dag har FN 193 medlemsland. Siste ankomne i det gode selskapet er Sør-Sudan som ble medlem i 2011. Den tanken som ble fremmet på Jaltakonferansen er langt på vei satt ut i livet, men ennå er ikke alle stater medlemmer. Det er det imidlertid ulike årsaker til.