Kongens Fortjenestemedalje til Blanche Major

Kongelig utmerkelse til en liten, men sterk jødinne

Under en tilstelning på Jødisk Bo- og Seniorsenter i Oslo onsdag 18. desember, ble den 88-årige Blanche Major tildelt Kongens fortjenestemedalje. Det var Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Valgerd Svarstad Haugland som sto for overrekkelsen.

Blanche Major overrekkes medaljen av Fylkesmann i Oslo og Akershus – Valgerd Svarstad Haugland.

Etter å ha overlevd Auschwitz kom Blanche Major sammen med ektemannen Gyuri til Norge som kvoteflyktning 1947.

Med bakgrunn i hennes unike engasjement gjennom mange år for å gi ungdom fra hele Norge forståelse for viktigheten av dialog og forsoning mellom ulike menneskegrupper, samt hennes mangeårige innsats som tidsvitne for skoleelever på holdningsskapende tematurer til konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland, ble hun nå tildelt Kongens fortjenestemedalje for sitt uselviske arbeid. . Hennes innsats og engasjement er også opphavet og motivasjonen til Blanche Majors Forsoningspris som deles ut av Aktive Fredsreiser.

Helga Arntzen fra Aktive Fredsreiser gratulerte Blanche Major med medaljen, og takket henne samtidig for hennes mangeårige innsats som tidsvitne på tematurene til Polen og Tyskland.

Blanche Major og hennes bakgrunn

Blanche som nå er 88 år gammel, har en svært dramatisk bakgrunn. Som jøde ble hun og hele hennes familie fraktet til Auschwitz for å utryddes.

Den 7. juli 1944 ankom toget Auschwitz II - Birkenau. Hennes foreldre og begge hennes bestemødre på 82 og 92 år var med. Den yngste i familien var en niese på fem år. Etter tre døgns reise uten vann, ankom de utryddelsesleiren sammen med rundt 3400 andre jøder. På perrongen rett innenfor leirporten ble de stilt opp for seleksjon.
Fra Blanches familie var det bare hun og søsteren Iboyla som overlevde. De ble utpekt som arbeidskraft, mens de resterende 32 familiemedlemmene ble utslettet i løpet av noen få timer.

Etter noen måneder ble søstrene sendt videre som slavearbeidere til Europas største ammunisjonsfabrikk i Stadt Allendorf. I sju måneder monterte de bomber 12 timer daglig på våpenfabrikken. Da den ble evakuert 27. mars 1945, klarte de å rømme og ble reddet av amerikanske soldater to døgn senere. Blanche var gift med Gyuri, men han hadde blitt sendt til en annen leir. Mot alle odds var også han reddet ut av Hitlers helvete.

Snart oppsto nye problemer, fordi de som jøder var statsløse og ikke hadde noe sted å reise til. Men i 1947 kom hun som kvoteflyktning til Norge sammen med ektemannen, Gyuri.

De første årene slet hun med alle de vonde minnene. Hun klarte ikke engang å høre ordet Auschwitz før hun ble fylt av redsel. Men i august 1992 dro hun sammen med 70 norske skoleungdommer på tematur til Auschwitz. Denne reisen ga henne håp for framtiden. Hun forsto viktigheten av å dele sin historie med andre, for at ikke destruktive ideologier skal få fotfeste igjen. Hennes motto var å bruke de vonde opplevelsene fra fortiden, sette dem inn i nåtiden for å gjøre framtiden bedre for de oppvoksende generasjoner. Selv sier hun det slik:
- Jeg kan ikke gi noen fullgod forklaring på hvorfor nettopp jeg overlevde Holocaust. Men jeg vet – på bakgrunn av mine egne lidelser og mareritt – at det som ligger på mitt hjerte, er å fortelle nye generasjoner min historie, og formane dem til ikke å overse verdenshistoriens grusomste forbrytelse.

Og nettopp dette har Blanche Major gjort utrettelig i år etter år. Hun har reist med skoleklasser på holdningsskapende tematurer tilbake til Auschwitz, hun har besøkt skoler og foreninger og holdt foredrag om hvor viktig det er og ikke la rasistenes og revisjonistenes påstander stå ubesvart.

- Om få år er alle vi som opplevde konsentrasjonsleirene borte. Derfor er det så viktig at vi som klarer det, forteller hva som egentlig skjedde, sier Blanche.

En tidslinje for årene fra 1992 og fram til 2004

I august 1992 dro Blanche for første gang etter 48 år, tilbake til Auschwitz. Hun ville se veien familien gikk fra seleksjonen og til gasskammeret. Blanche fortalte de andre deltakerne sin historie. Det ble et vendepunkt.

Hun ble sterkt engasjert i dette arbeidet for ungdommen. Sammen med den tidligere krigsfangen, Osmund Faremo ble hun Stiftelsens Hvite Busser til Auschwitz sin beskytter.

Hun deltok på turene fremover som tidsvitne og reiste rundt til norske skoler hvor hun holdt foredrag om sine opplevelser. Hele tiden har Blanche fremholdt sterkt viktigheten av å framlegge de historiske fakta, samtidig som hun har understreket betydningen av forsoningsarbeid.

I 1998 ble hun Aktive Fredsreisers høye beskytter og rådgiver. Hun reiste som tidsvitne for Aktive Fredsreiser og holdt foredrag for ungdommer fram til hun fikk slag og afasi i februar 2000. Hun klarte å komme seg gradvis tilbake igjen.
Blanche Major mistet sin ektemann 15. april 2001. I dag bor hun i en leilighet på Jødisk bo- og seniorsenter i Oslo.

Opprettet en forsoningspris

I 2003 blir Forsoningsprisen ble opprettet og fikk navnet ”Blanche Majors Forsoningspris.

Hennes budskap til unge og eldre over hele Norge er: - Vi kan ikke gjøre noe med fortiden. Men jeg er overbevist om at vi kan gjøre noe med fremtiden. Vi må ikke gi rom for hatet, for det vil spise oss opp innvendig. Vi må tilgi for å komme videre.

Og nettopp forsoningsarbeid har vært en viktig del av hennes liv. Hennes største ønske er at israelere og palestinere skal kunne leve i fredelig sameksistens.

Derfor har også ”Blanche Majors Forsoningspris” sin bakgrunn i hennes arbeid for fred og forsoning.

Prisen deles ut hvert år av Aktive Fredsreiser, og overrekkes personer eller organisasjoner som på ulike plan engasjerer seg i forsoning og forsoningsprosesser. Prisen peker på viktigheten av forsoningsarbeidet som et ledd i fredsskapende arbeid, særlig i forhold til parter som er, eller har vært i konflikt. (Se eget vedlegg)
Og i 2005 kom første opplag av boken om hennes liv: ”Jeg overlevde Auschwitz”, skrevet av forfatter Oddvar Schjølberg.

Med bakgrunn i Blanche Majors unike engasjement gjennom mange år for å gi ungdom fra hele Norge forståelse for viktigheten av dialog og forsoning mellom ulike menneskegrupper, blir hun nå tildelt Kongens fortjenestemedalje for sitt uselviske arbeid.

Blanche Majors Forsoningspris

Prisen skal primært tildeles mennesker som har utmerket seg i skrift eller gjennom konkrete handlinger i respekt for menneskeverd og toleranse.

Prisvinnerne må ha demonstrert et sterkt engasjement for pluralisme og inkluderende politikk nasjonalt og/eller internasjonalt. Særlig vekt legges på at prisvinneren har utmerket seg i et aktivt forsvar for alle menneskers likeverd, noe som ansees å være en hovedfaktor i alle forsoningsprosesser.

I tråd med Aktive Fredsreisers fokus på holdningsdannelse hos ungdom vil det bli tillagt særlig vekt om prisvinnerne har orientert seg mot ungdomsmiljøer i et oppgjør med diskriminerende subkulturer og autoritære livsholdninger. 

Prisen er på 50.000 kroner, i tillegg til et diplom og en medalje. I komiteen for Blanche Majors Forsoningspris sitter Helga Arntzen, daglig leder av Aktive Fredsreiser, Vidar Fjeldstad, styremedlem i Aktive Fredsreiser, samt filosofene Tore Frost og Henrik Syse, henholdsvis fra Universitetet i Oslo og Fredsforskningsinstituttet PRIO.

Disse har fått Blanche Majors forsoningspris tilligere:

2003: Enver Djuliman, jurist i Den norske Helsingforskomiteen, for hans innsats for flyktninger i Norge.

2004: Anne Kristine Herje, for sin innsats for syke og hjemløse barn på Haiti.

2005: Inge Eidsvåg, for sitt engasjement for livssynsdialoger og oppbygging av dialogsentra på Balkan.

2006: Petter Skauen, for sin evne og vilje til å skape arenaer der stridende parter kan møtes.

2007: Safia Y. Abdi, for sitt engasjement for pluralisme og inkluderende politikk. Hun har satt fokus på ukulturer både i norsk offentlig forvaltning og i ulike innvandringsmiljøer.

2008: Elias Akselsen, for arbeidet som døråpner og brobygger mellom taterfolket og det norske samfunn, spesielt kirken i Norge.
2009: Asgeir Føyen, gjennom en årrekke arbeidet som tilrettelegger for vennskap og forsoning i Midtøsten

2010: Tom Hatlestad, for hans fotodokumentariske utstilling Tracing Freedom – på sporet av frihet.

2012: HKH Kronprins Haakon, for sitt engasjement for å møte norske ungdommer med temaet verdighet. I tillegg til dette har Kronprins Haakon også stått frem som en forsoningsskapende profil i tiden etter massakren 22.juli 2011.

2013: Konfliktråde