Felles innsats mot ekstremisme
Aktive Fredsreiser har gjennom over 25 år arbeidet mot nynazisme og ekstremisme og for freds- og forsoningsarbeid. Gjennom et omfattende arbeid, der klasseturer for ungdomsskoler er det sentrale, har arbeidet satt varige spor i nye generasjoner ungdommer. Gjennom prisutdelinger, bokutgivelser og pedagogiske opplegg er årsaker til krig og konflikt, forsoning og arbeid for fred belyst på ulike måter.
I den offentlige utredningen «Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet» (NOU 2024:3) heter det: Ingen demokratiske samfunn kan sikre seg helt og holdent mot terroranslag og ekstremisme, men historien har vist at det går an å forebygge ekstremisme og dempe effektene av radikalisering. Dette er noe som samfunnet bør prioritere og bruke ressurser på. Forebygging koster lite sammenlignet med de enorme omkostningene det kan ha om ekstreme krefter får gjennomslag.
Kommisjonen bak utredningen gir dette rådet: Undervisningen om demokrati og menneskerettigheter styrkes og gjøres mer målrettet. De anbefaler også en evaluering av tilskuddsordningen for skoleturer som forvaltes av Utdanningsdirektoratet med henblikk på faglig forankring og likebehandling av elever.
- Hvis en slik evaluering skal gjennomføres, ser vi virkelig fram til det. Da får vi anledning til å legge fram vårt omfattende pedagogiske opplegg rundt turene. Samtidig kan vi også lære av det evalueringen kommer fram til for å bli enda bedre i det vi gjør, sier Helga Arntzen. Hun imøteser også gjerne en uavhengig evaluering av effekten av klasseturene og det totale arbeidet til Aktive Fredsreiser.
- Ut fra alle de tilbakemeldinger vi får er jeg sikker på den positive effekten av arbeidet vårt. Det er det som driver meg, de ansatte, reiseledere og alle støttespillerne til Aktive Fredsreiser, sier Helga Arntzen.
Bakgrunnen for at ekstremismekommisjonen ble oppnevnt, er de brutale angrepene på regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011, der 77 mennesker ble drept og mange hardt skadet. Dette er dessverre ikke det eneste terrorangrepet i Norge de siste årene. Den 10. august 2019 ble en 17 år gammel jente drept i sitt eget hjem, og samme dag ble Al-Noor-moskeen i Bærum forsøkt utsatt for et terrorangrep. Begge angrepene var motivert av høyreekstremisme. Den 25. juni 2022, kun to uker etter at kommisjonen var blitt oppnevnt, ble det utført et terrorangrep i Oslo sentrum av det som etter påtalemyndighetens vurdering var en ekstrem islamist. To personer ble drept og minst 21 skadet. Konsekvensene av terror og ekstremisme er store, både for de berørte og for storsamfunnet.
Terror, som er ekstremismens ytterste konsekvens, kan i verste fall polarisere og destabilisere samfunn. Ingen demokratiske samfunn kan sikre seg helt og holdent mot terroranslag og ekstremisme, men historien har vist at det går an å forebygge ekstremisme og dempe effektene av radikalisering. Dette er noe som samfunnet bør prioritere og bruke ressurser på. Forebygging koster lite sammenlignet med de enorme omkostningene det kan ha om ekstreme krefter får gjennomslag, skriver kommisjonen i den offentlige utredningen.
Kommisjonen kommer med en rekke anbefalinger, blant annet arbeid for å sikre styrket oppslutning om demokrati og menneskerettigheter. I anbefalinger heter det blant annet: Et kjennetegn på ekstreme ideologier er at de avviser demokrati og menneskerettigheter for alle. Derfor må styrkingen av demokrati og menneskerettigheter være et mål for det forebyggende arbeidet. Kommisjonen foreslår at man styrker undervisningen om demokrati og menneskerettigheter og gjør undervisningen mer målrettet, blant annet ved å opprette flere undervisningsstillinger ved freds- og menneskerettighetssentrene. Kommisjonen har også flere anbefalinger rettet mot arbeidet med demokrati og menneskerettigheter i skolen.
