Dachau

Den første permanente konsentrasjonsleiren

Den 20. mars 1933 kunngjorde Heinrich Himmler, som da var politipresident i München, at det skulle opprettes en konsentrasjonsleir ved Dachau, omkring 20 kilometer nordvest for München.

De første fangene ankom 22. mars 1933. Leiren ble opprettet på området til en nedlagt krutt- og ammunisjonsfabrikk. De første fangene var hovedsakelig politiske motstandere av naziregimet, blant dem kommunister og sosialdemokrater.

Fangene ble satt til arbeid, blant annet med utbyggingen av leirområdet. Etter hvert ble Dachau kraftig utvidet og utviklet til et stort leirsystem med omkring 140 underleirer.

Modell for andre konsentrasjonsleirer

Dachau fikk stor betydning for utviklingen av nazistenes konsentrasjonsleirsystem.

Under kommandanten Theodor Eicke ble det i 1933 innført et system med brutale strafferegler for fangene og detaljerte instrukser for SS-vaktene. Systemet ble senere brukt som modell for andre konsentrasjonsleirer.

Dachau ble også et opplæringssted for SS-personell. Mange som senere fikk sentrale stillinger i konsentrasjonsleirsystemet hadde tjenestegjort i Dachau. Blant dem var Rudolf Höss, som senere ble kommandant i Auschwitz.

Fanger fra hele Europa

Sammensetningen av fangene endret seg gjennom de tolv årene Dachau eksisterte.

I begynnelsen var de fleste politiske motstandere av naziregimet. Senere ble blant annet jøder, Roma og Sinti, homofile, Jehovas vitner og mennesker nazistene betegnet som «asosiale», sendt til Dachau.

Etter at krigen begynte, kom stadig flere fanger fra land som var okkupert av Tyskland. Polakker utgjorde en av de største gruppene.

Mer enn 200 000 mennesker fra over 40 land ble registrert som fanger i Dachau og underleirene. Minst 41 500 mennesker døde som følge av drap, sult, sykdom, mishandling og de brutale forholdene i leirsystemet.

Tvangsarbeid

Fangene i Dachau ble brukt som tvangsarbeidere. De arbeidet blant annet med byggearbeid, veibygging og andre arbeidsoppgaver i og utenfor leiren.

Under krigen ble bruken av fanger i den tyske rustningsindustrien stadig viktigere. Det ble opprettet en rekke underleirer i nærheten av fabrikker og produksjonsanlegg i Sør-Tyskland.

Arbeids- og leveforholdene var mange steder katastrofale. Fangene fikk for lite mat og ble utsatt for sykdom, vold og ekstrem fysisk belastning.

Medisinske eksperimenter

Fra 1942 gjennomførte tyske leger og forskere medisinske eksperimenter på fanger i Dachau. Forsøkene ble utført uten fangenes samtykke og førte til død eller alvorlige skader for mange.

Blant forsøkene var eksperimenter med lavt lufttrykk og store høyder, nedkjøling i iskaldt vann og forsøk knyttet til malaria.

Det ble også gjennomført forsøk med blant annet metoder for å gjøre sjøvann drikkbart og behandling av forskjellige sykdommer.

Prester og religiøse fanger

Dachau fikk en særlig rolle som leir for geistlige. Flere tusen prester og andre kirkefolk ble fengslet her, de fleste av dem katolske prester fra Polen.

Mange døde som følge av sykdom, sult, mishandling og de øvrige forholdene i leiren. Fangene forsøkte samtidig å opprettholde sitt religiøse liv under fangenskapet.

Haakon Sørbye

Haakon Sørbye, som senere fortalte om sine opplevelser som tidsvitne for Aktive Fredsreiser, kom til Dachau sammen med andre norske fanger fra Ottobrunn.

Kort tid etter ble fangene rammet av flekktyfus. Sørbye fortalte at han selv var alvorlig syk og at han i nærmere en måned ikke husket noe av sykdomsperioden.

Han overlevde og ble etter hvert overført til en brakke for fanger i rekonvalesens. Flere av de andre nordmennene døde gjennom vinteren. Fangenskap, sult og sykdom hadde svekket dem kraftig.

Arnold Hammer

Også Arnold Hammer, et annet av Aktive Fredsreisers tidsvitner, satt som fange i Dachau.

Han fortalte om ankomsten til leiren, der fangene ble fratatt klærne og måtte vente i sterk varme uten drikke. Senere fikk de anvist brakker og svært enkle forhold å sove under.

Hammer fortalte også om den omfattende luseplagen. De sanitære forholdene ble stadig verre etter hvert som Dachau ble overfylt med fanger fra andre leirer.

De siste månedene

Fra høsten 1944 kom stadig nye transporter til Dachau fra konsentrasjonsleirer som SS evakuerte foran de alliertes framrykking.

Hovedleiren ble kraftig overfylt. Sult, elendige sanitære forhold og en tyfusepidemi førte til at dødeligheten steg dramatisk. Mer enn en tredel av de omkring 41 500 som døde i Dachau-systemet, mistet livet i løpet av krigens siste seks måneder.

I slutten av april 1945 begynte SS å evakuere fangene for å hindre at de skulle bli frigjort. Minst 25 000 mennesker fra Dachau-systemet ble sendt bort til fots eller med godstog. Flere tusen døde under disse transportene og dødsmarsjene.

Frigjøringen 29. april 1945

Amerikanske styrker frigjorde Dachau 29. april 1945.

Da soldatene nærmet seg leiren, fant de et tog med et stort antall døde fanger. Inne i leiren møtte de titusener av overlevende, mange av dem alvorlig syke og utsultet.

For mange kom frigjøringen for sent. Fanger fortsatte å dø av sykdom, utmattelse og følgene av fangenskapet også etter at leiren var frigjort.

Dachau i dag

I dag er det tidligere leirområdet et minnested. KZ-Gedenkstätte Dachau ble åpnet i 1965 etter initiativ fra tidligere fanger.

På området finnes utstillinger og minnesmerker som forteller om fangene, leirsystemet og nazistenes forbrytelser.

Det finnes også flere religiøse minnesteder, blant annet katolske, protestantiske, jødiske og russisk-ortodokse minnesmerker.