Helgas tale på ITB i Berlin 7. mars 2014

Tale ved Helga Arntzen

Kjære tilhørere!

Jeg vil gjerne dele noen tanker med dere om temaet fredsreiser og møte mellom Tyskland og Norge.

1992 opprettet jeg stiftelsen Hvite Busser til Auschwitz med målet om å bekjempe den stadig økende nynazisme og fremmedfrykt i Norge. I mange norske byer fantes det lokalforeninger for høyreekstreme grupper. Medlemmene ble stadig mer voldelig og det fantes dødslister. Min tanke var at ungdommer i 10.klasse i alderen 16 år skulle gjennomføre klasseturer til Auschwitz, Birkenau, Sachsenhausen og Ravensbrück for å forstå at disse konsentrasjonsleirene virkelig fantes, og å forstå hva ekstreme ideologier kan føre til. Turene skulle bli en effektiv vaksine mot nynazisme og fremmedfrykt.

Det var så farlig i 1992 at Antirasistisk senter i Norge advarte oss mot å skrive på bussene hvem vi var og hvor vi skulle. De var redde for at bussene kunne bli angrepet av nynazister både i Norge og i Sverige. I dag er alle lokalforeningene oppløst. Etter en skoletur gikk ungdommene ofte inn i de nynazistiske miljøene. Der tok de først ut jentene, deretter løste gruppen seg ofte opp. Den harde kjernen vandret ofte ut til Sverige.

Vi har tidsvitner med på våre turer. Det finnes jo ikke så mange tidsvitner igjen som har opplevd 2.verdenskrig, men vi har fått mange nye tidsvitner fra nyere konflikter, slik som Rwanda/ Burundi, Kambodsja, det gamle Jugoslavia m.fl. Tidsvitnene forteller sin historie. Når vi spør hva vi må gjøre for å forhindre at slik skjer igjen, svarer de fleste: ”Det verste som finnes er likegyldighet”. Etter en slik klassetur kommer ingen likegyldig tilbake.

Vi viser også hvor viktig kultur og demokrati er. Kultur viser vi i den flotte byen Kraków. Vi formidler at vi må være stolt av vår egen kultur, og at vi skal være glade for det mangfoldet av kulturer som finnes.

I det spennende Berlin viser vi betydningen av demokrati og menneskerettigheter.

For dette arbeidet har jeg i Norge fått Kongens Fortjenestemedalje i gull.

1998 hadde jeg oppnådd målet mitt, - alle lokalforeningene av nynazister var oppløst, det var kun Vigrid igjen på nettet. Etter de erfaringer jeg har gjort meg mente jeg at klasseturene bør ha enda flere temaer, slik som menneskerettigheter og den ukrenkelige iboende verdighet hvert menneske har. Vi fokuserer på demokratiske prosesser og hva hver enkelt kan bidra med.

I 1998 opprettet jeg organisasjonen Aktive Fredsreiser – Travel for Peace.

Vi ønsker å gi ungdommene tro på at konflikter kan løses, at fred kan skapes og at deres egne holdninger og handlinger er avgjørende.

Selv har jeg hatt en vanskelig barndom. Begge mine foreldrene var alkoholikere, det var vold, overgrep og stor omsorgssvikt. Jeg ble født i Heidelberg, men vokste delvis opp hos bestemor i DDR. Jeg vet hva hjernevasking er. Heldigvis forstod jeg at livet ikke var ødelagt, men at jeg hadde spesialkunnskap om alkoholisme, psykopati og sult som kunne brukes. Den manglende skolegangen kompenserte jeg med lærdom fra livets skole. Disse helt spesielle opplevelsene er bakgrunnen for mitt engasjement. Jeg ønsker å vise at vi alle har mulighet til å bidra til å bygge en bedre verden.

Min norske mann studerte medisin i Heidelberg. Vi flyttet til Norge i 1965.

For meg er det viktig å formidle at Tyskland i dag ikke har noe å gjøre med naziideologien, at Norge og Tyskland alltid har vært gode handelspartnere og venner og har mye felles kultur. Unntaket var dessverre de fem år hvor Norge var okkupert av nazistene.

Rett etter 2. verdenskrig jobbet man med igjen å få et godt forhold mellom Tyskland og Norge. Jeg tror at den tidligere sosialdemokrat, borgermester av Berlin og senere Bundeskanzler, Willy Brandt har bidratt positivt til dette. Han hadde stor troverdighet i det norske folket og han var sterkt bundet til Norge.

Willy Brandt hadde fått føle den nazistiske ideologien på egen kropp. Han måtte flykte fra Tyskland. Han ble den gang en asylant i Norge og fikk oppholdstillatelse. Han giftet seg med en norsk kvinne og stiftet familie. Dessuten tok han norsk statsborgerskap. Senere fikk han sitt tyske statsborgerskap tilbake. Den videre historien er kjent. Jeg vil her understreke, at hans anseelse og troverdighet i Norge fremdeles er der. Han er bilde av en tysk motstandskjemper mot naziregime og han ble sett på som en garantist for at man kunne stole på Tyskland igjen. Han hadde også lært mye av de norske sosialdemokrater, som har tatt avstand fra konfrontasjon og revolusjon.

Selv om det politiske Norge har gjort seg ferdig med den 2. Verdenskrig for mange år siden, finnes det fremdeles mennesker i Norge som uttrykker negative holdninger mot tyskere. Det har jeg også selv erfart. Jeg tror at et møte mellom tyske og norske ungdommer bidrar positive til forsoning.

Det har nå reist over 290 000 elever, lærere og foreldre på disse skoleturene til Krakow og Berlin med Hvite Busser og Aktive Fredsreiser. Det er over 5 % av den norske befolkningen. Fra tilbakemeldingene kan vi se at spesielt vårt Berlin-program er likt og at enkelte reiser tilbake for å utdanne seg eller ha ferie.

Vi formidler det nye, demokratiske Tyskland. Vi besøker også Stasi-fengselet for å vise diktaturet etter 2. verdenskrig og vi går til minnestedet Berliner Mauer i Bernauer Strasse for å vise hva et diktatur kan føre til. Den 9. november i år er vi på plass med 10 busser i Berlin for å være med på feiringen av 25 års jubileum for murens fall.

Vårt mål under våre opphold i Tyskland og Berlin er å gi et så riktig bilde som mulig av det nåværende Tyskland. På slutten av turen skal våre gjester sitte igjen med et positiv bilde av Tyskland.

Under våre turer viser vi bevisst det nye Tyskland og den flotte byen Berlin. Vår fokus på dagens Tyskland har gjort oss til en betydelig aktør når det gjelder å presentere Tyskland.

For dette arbeid har jeg fått den høye utmerkelsen, «Bundesverdienstkreuz» i Tyskland.

I 2012 opprettet jeg organisasjonen Peace Foundation Germany, med utgangspunkt i Heidelberg og Berlin.

Jeg ønsker å vise tyske ungdommer det flott Norge og gi dem muligheten til å treffe norske ungdommer. Sammen skal de diskutere menneskerettigheter, hvert menneskes ukrenkelige iboende verdighet og naturvern. Møtestedet er Landeskogen Peace Center ved den naturskjønne Byglandsfjord, et tidligere lungesanatorium som jeg holder på å bygge ut til et fredssenter. Der finnes det utstillinger, konferanserom og tipi-telt. 1. september åpner det et elg-tun der, hvor man kan klappe tamme elg.

Jeg tror at et møte mellom tyske og norske ungdommer vil bidra positiv til en bedre forståelse mellom Norge og Tyskland. Jeg husker fremdeles den tiden hvor Adenauer og De Gaulle bestemte seg for at Frankrike og Tyskland skulle være venner. Det ble mange utvekslinger mellom ungdommer i begge land. Vi vet hvor positiv dette var.

Den norske naturen er en av de flotteste og mest varierte landskaper i Europa. En spennende kystlinje gir innfallsporten til utallige fjorder og fjell, skiftende natur og flotte kulturlandskaper og fossefall. Her finnes det rent vann, mye plass og store kontraster. I Norge finnes også mange aktivitetstilbud både på land og til vanns. Selv i byene er avstanden til naturopplevelser kort. Norge er et land hvor det fremdeles finnes mye plass og en enestående natur som stimulerer til å filosofere.

Derfor er vårt tema om klimaendringer veldig viktig. Hvis vi ikke gjør noe, vil vi få en klimakatastrofe. Vi trenger en sterk grasrotbevegelse av mennesker som er bekymret for klimaendringer, og som tvinger våre politikere til handling. Vi må forhindre, at nye kullfyrte kraftverk blir bygget, som ikke fanger opp og deponerer CO2. For å hindre at klimaendringer ødelegger den verden vi har arvet, må utslippene våre kuttes med 60-80 % de neste tiårene. I øyeblikket øker de med 3 % hvert år.

Vi håper at tyske ungdommer som kommer til Norge får flotte naturopplevelser, at de bygger opp gode vennskap med norske ungdommer og lærer mye om fred, miljø og forsoning.

Jeg skal avslutte med Mahatma Gandhis ord:
«Du må være den forandringen i verden som du ønsker å se i verden.»