Av Berit Rusten, våren 2010
Tre foto
I et førerkort, nr 7277. Gyldig fra 22. oktober 1936. Et bilde av Harald L. Rusten. En ung mann. 19 år. Solbleket og tilbakestrøket hår. En yngling. Et skjevt smil.
I et pass fra Den Kgl. Norske Legasjon Stockholm, Upphålsvisering i Sverige, for tiden 10. mai 1945-10. august 1945. Et passbilde av Harald L. Rusten. 28 år. Håret er kortklipt som på en barbert bjørn eller en straff-fange. I øynene er lyset slukket.
I et kennelkort for schæferen Lizzy, som tyskerne tok i oktober 1943 1). Et passbilde av H. O. Rinnan. Bak bildet står det med små bokstaver:
”Mannen som sendte 19 av mine beste kamerater i døden og meg på Sanatorium”.
På Natzweiler-fangenes hjemmeside - Harald L. Rusten sin reiserute gjennom fangenskapet i tyske konsentrasjonsleire. En av 504 nordmenn som var Natzweiler-fanger. Fangenummer 6711.
N.N.-leiren Natzweiler var en av nazistenes mange konsentrasjonsleire under 2. verdenskrig.
Leirene var inndelt i ulike kategorier. Konsentrasjonsleire eller på tysk KZ-leire, var en leirtype for oppsamling av bestemte grupper av personer, f.eks. opposisjonelle eller etniske grupper.
Noen konsentrasjonsleirer var bygget for utryddelse av de internerte, noen var slaveleire, eller hensikten var kun internering. 2)
Tilintetgjørelsesleire eller på tysk Vernichtungslagern, er betegnelsen på de konsentrasjons-leirene hvis funksjon var å avlive mennesker så effektivt som mulig. Fangene ble myrdet med en gang eller kort tid etter ankomst. Som regel ble de drept med gass i gasskamre, enten Karbonmonoksid (Kullos) eller Zyklon B-gass.3)
Flere kilder betegner også N.N.- leirene som tilintetgjørelsesleirer eller utryddelsesleirer. N.N. sto for de tyske ordene «Nacht und Nebel», som betyr natt og tåke på norsk. Tanken var at N.N.-fangene skulle forsvinne i «natt og tåke». Tilintetgjøres gjennom hardt arbeid. 4)
De fleste større leirer hadde mange "utekommandoer", der fangene arbeidet som slaver på oppdrag fra tysk industri. 5)
En reise bakover i tiden
Bildet er fra like etter at Harald L Rusten har kommet tilbake fra Sverige . Harald L Rusten er nr 2 fra høyre. Han som holder den lille jenta, er Ivar Wiggen, som også nettopp var kommet tilbake fra fangenskapet. Foto: Berit Rusten
I 1961 besøkte jeg konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Et museum. Jeg var 11 år. En guide fortalte om et nyfødt spedbarn, som fangene hadde klart å holde skjult noen dager. Fangevokterne oppdaget det og slenge barnet i murveggen slik at det døde. Hjernemassen rant ut. Hauger av sko og tenner. Knokler. Fra de som ble brent i gasskamrene.6)
Nesten 50 år har gått siden dette besøket. 65 år har forsvunnet siden Harald L. Rusten kom hjem fra sin konsentrasjonsleir-reise. Gjennom denne artikkelen prøver jeg å finne noen av de bildene han brakte med seg fra reisen. Erfaringer på avstand. Fortellinger. Ikke erkjente. Kanskje ikke fattet?
Rekonstruksjonsgrunnlaget
Harald L. Rusten var jernbanearbeider. Han hadde 7 års folkeskole. Var kommunist. Medlem av NKP. Han skrev aldri ned sin historie fra reisen gjennom fangenskapet. For å finne noe av det han brakte med seg tilbake, må jeg foreta en rekonstruksjon ut fra eksisterende kildemateriale.
Jeg henvender meg til museum og arkiv. Fra Falstad-sentret får jeg en kopi av et
registreringskort på Harald l. Rusten og et svar:
 Foto: Falstadsenteret
- Ifølge vårt register ble jernbanearbeider Harald Ludvik Rusten arrestert 20. okt. 1943, og
fengslet på Vollan samme dag. Som arrestasjonsårsak står bare ”Aktion”, men flere fra Wærdahlsgruppa (som du nevner) ble arrestert på omtrent samme dag. 7)
Registreringskortet verifiserer datoene for første del av reiseruten hans. Men, en tysk
tjenestemann har notert at reisemålet etter Falstad var Grini. Dette stemmer ikke med tidsvitneutsagn fra en av Harald L. Rustens reisefeller, Oscar Øwre. Grini er ikke en stasjon Harald L Rusten selv har nevnt for familie og kamerater og står heller ikke oppført i reiseruten jeg har valgt å bruke som et slags «skjelett» for å få en oversikt over hans reise. De skjøre kildene jeg har, spriker allerede fra tredje stasjon på hans reise.
Sverresborg Folkemuseum. Hjemmefrontmuseet i Trondheim. Statsarkivet i Trondheim. Ingen spor etter Harald L Rusten. På Arbeiderbevegelsens arkiv i Oslo finner de noen tidsvitnebøker og Nordmenn i fangenskap 1940-1945. Harald L. Rusten. Han står oppført med fangenummeret fra Natzweiler. Det samme nummeret som jeg finner i Kristian Ottesens bok om Natzweilerfangene.
Nordmenn i fangenskap 1940-1945 gir en oversikt på alle som var fengslet og satt i arrest eller i leire under 2.verdenskrig. Boka er basert på årelang forskning. Førsteutgaven kom i 1995. Her oppgis tallet av fanger til 40 000. I 2. utgaven i 2004 er tallet oppjustert til 44 000. 9 års forskning. + 4000 fanger. En indikasjon på hvor uoversiktelig dette materialet er.
11. desember 2003 avholdt Natzweilerfangene sitt siste årsmøte.8.) Da levde fortsatt 11 stykker.
Tidsvitnene er øyenvitnene
Harald L. Rusten og alle hans fangekamerater fra Natzweiler er anno 2010 døde. Harald L. Rustens egen stemme har jeg kun funnet i nekrologer over Natzweilerfanger i «Ny Tid» rett etter krigen. Kanskje skrev han flere nekrologer senere? I andre aviser?
Noen av Natzweilerfangene har skrevet tidsvitnebøker. Mange har bidratt til tidsvitnefortellinger. Et tidsvitne er et øyenvitne. Historikeren Knut Kjeldstadli skriver:
- En førstehåndskilde er en øyenvitneskildring. Betydningen av å ha en slik illustreres i H. C. Andersens historie om fjæra som ble til fem høns, eller av hviskeleken.9)
Tidsvitneberetninger er aldri eksakte. Jeg finner stadig divergerende informasjon, spesielt relatert til ankomst og avreisedatoer. Historiene er ofte springene, kryssklipte og ser ut til å vandre fra tidsvitne til tidsvitne. Tidsvitnefortellingene eller øyenvitneskildringer som jeg anvender, er publisert som bøker eller artikler fra 1946 til i dag. Skildringene spriker forbausende lite relatert til situasjoner og hendelser. Betyr dette at de er holdbare?
- Hvis det er overensstemmelse mellom flere, uavhengige kilder som er primære og så nære i tid og rom som mulig, ja da styrker det troverdigheten.10)
Men, tidsvitneskildringene jeg anvender er ikke uavhengige. De representerer et skjebne-fellesskap. Jeg går ikke inn i reisens kurver ut fra skildringer fra «den andre siden». Dette svekker kildegrunnlaget. Tidsvitneskildringene fra Harald L. Rustens medfanger er likevel mitt viktigste grunnlag for rekonstruksjonen av hans reise.
- En må søke å lære epoken, klimaet, miljøet å kjenne og gradvis føle seg inn. Kildegransking har slik også en intuitiv- ja kunstnerisk- side i tillegg til den håndverksmessige (snus)fornuften.11)
Ut fra Harald L. Rusten og hans medfangers fangenummer, 12) kan jeg med stor sikkerhet vite hvem han ankom sammen med til Natzweiler, og hvem som kom før og etter.
Oscar Øwre, fangenummer 6724. Han sto 13 nummer bak i registreringskøen da Harald L. Rusten ankom Natzweiler.
Waldemar J. Toivonen, fangenummer 6709. Han sto 2 plasser foran i køen.
Hans Cappelen var fange nummer 6708. 3 plasser foran.
Osmund Faremo hadde fangenummer 4068. Han ankom Natzweiler 15. juni 1943. Et halvt år før Harald L Rusten.
Trygve Bratteli, Norges statsminister 1971-1972 og 1973-1976, hadde fangenummer 5356. Han ankom 7. august 1943. Han hadde allerede vært 4 måneder i Natzweiler da Harald L Rusten og hans reisefølge ankom.
Disse nevnte medfangene og mange flere, har skrevet tidsvitneskildringer som jeg anvender som kilder for rekonstruksjonen. Ingen nevner Harald L Rustens navn i sine beskrivelser. Jeg skimter han på lang avstand. Gjennom stemmene til de som har fortalt. Tidsvitnefortellingene jeg trekker frem relatert til Natzweiler, kan være en del av Harald L. Rusten sin fortelling, men behøver nødvendigvis ikke være de fortellingene han ville vektlagt.
De norske fangene prøvde å holde tett sammen på hele turen. Dette sannsynliggjør at de bilder som jeg kan lese meg til, er noe også Harald L. Rusten har vært en del av. Det er trolig at nordmennene grupperte seg noe, ut fra geografisk, politisk og vennskapsmessig tilhørighet. Ettersom hans navn ikke nevnes, kan jeg ikke vite sikkert om han tok del i de gruppebildene jeg har valgt ut.
Prøver å finne sporene
Viktige destinasjoner mangler i reiseruten. I følge den ser det ut som om Harald L Rusten oppholdt seg i Dachau fra han kom dit til han reiste videre til Neuengamme. Hans yngste datter, Eli Rusten, mener å vite at Harald L. Rusten var i Schöneberg mellom Dachau og Neuengamme.
Han har selv fortalt at han og hans kamerater (kommunistene?), gravde Trygve Bratteli frem av likhaugene i en leir på slutten av reisen i fangenskapet. Trygve Bratteli ble sendt til mange utekommandoer etter Dachau. At Harald L. Rusten var med og reddet Trygve Bratteli, gir meg et tynt grunnlag for å bruke Trygve Brattelis reiseerfaringer på dette tidspunkt, som materiale for rekonstruksjon. Men, det finnes flere usikkerhets-momenter.
Tidsvitneutsagn og dokumenterte lister viser at de to, Harald L. Rusten og Trygve Bratteli, ikke kunne ha vært i de samme leirene hele vegen ved reisens slutt.
Det er også mye uklart om hvordan reisen artet seg fra ankomst Neuengamme, dit Harald L. Rusten ble anbrakt etter å ha bli hentet av De hvite bussene og til han reiser over grensen fra Sverige, tilbake til Norge.
Dokumenter fra Riksarkivet i Sverige som jeg får tilsendt, gir ikke mye konkret informasjon om reisen på dette tidspunkt. Derfor anvender jeg skildringer fra tidsvitner som ankom Neuengamme på samme tid som Harald L. Rusten og som reiste videre til Sverige på samme tid som han.
Ethvert dokument, enhver tidsvitnefortelling gir nye spor. Det tar bare tid å følge dem helt frem. Artikkelformatet er for trangt i tid og rom for en tilfredsstillende kilde-gransking ut fra et potensiale som ligger og slumrer.
Reisens begynnelse
Vollan Kretsfengsel var en stor hvit fengselsbygning rett ved siden av det røde runde huset i Trondheim, kjent som Studentersamfunnet. Harald L. Rusten kom dit 20. oktober 1943.
Motstandsgruppa han var med i, Wærdahlgruppa, ble rullet opp av H.O. Rinnan.13).
Mens han satt på Vollan, ble han grovt torturert av «Rinnanbanden». 50 fra Wærdahlgruppa ble arrestert og fikk mere eller mindre samme behandling. 14)
Falstad.
4500 mennesker fra 13 land levde og et ukjent antall døde på Falstad løpet av krigen. 15)
"Du skal ikke dø under lidelsens sverd, men leve og vokse mot rikere verd. Da er ditt bleke åsyn blitt et flammende bål, da har ditt søkende hjerte nådd lidelsens mål"
Harald L. Rusten ankom Falstad 13. november, sammen med mange fra Wærdah-lgruppa. På Falstad fikk han fangenummer 1468.16)
Han traff partikamerater som hadde blitt fengslet i forbindelse med opprullingen av Thingstadgruppa . Dette var ei motstandsgruppe som samarbeidet tett med Wærdahlgruppa i Trondheim. 30 fra Thingstadgruppa var blitt arrestert 20. februar 1943. 19. mai ble 10 av dem henrettet på Kristiansten Festning etter å ha blitt ført fra dødsceller på Vollan. 17)
Der hadde en dødsdømt risset inn følgende ord:
- Du skal ikke dø under lidelsens sverd, men leve og vokse mot rikere verd. Da er ditt bleke åsyn blitt et flammende bål, da har ditt søkende hjerte nådd lidelsens mål.18)
Fanger i Falstadleiren Foto: Falstadsenteret
Mens Harald L. Rusten oppholdt seg på Falstad, ble 8 av hans kamerater fra Wærdahlgruppa skutt. På Kristiansten festning. 17. november 1943. Blant dem var Kolbjørn Wiggen. Enegget tvillingbror til Ivar Wiggen. Ivar Wiggen overlevde arrestasjonen og senere reisen i
konsentrasjonsleirene. Kolbjørn Wiggen hadde svarte krøller i en lang lugg, kjemmet til venstre. 19)
Harald L. Rusten skriver om Kolbjørn Wiggen i en nekrolog 20):
- Kamerat Kolbjørn Wiggen var fra sine yngste dager et aktivt medlem av sportsklubben
"Ørnulf". Innen N.G.U. var han også en ivrig og interessert medlem i kampen mot
nedbrytende reaksjonære krefter i samfunnet./.../Han satte alle krefter inn i vår felles kamp for Norges frihet.
Kolbjørn Wiggen ble 22 år. Kanskje følte Harald L. Rusten et spesielt ansvar for unge Kolbjørn Wiggens død? Det var han, Harald L Rusten, med sin posisjon som formann i TKU 21) og som leder i N.G.U 22) som tok initiativet til og etablerte Wærdahlgruppa medio juli 1940.23)
Brødrene Reidar og Carstein Wærdahl, som motstandsgruppa var oppkalt etter, ble skutt samtidig med Kolbjørn Wiggen. Om dem skriver Harald L. Rusten:
- Kamerat Reidar var en fin kunstner som vilde kunnet drevet det langt. Han hadde også
velutviklede teoretiske kunnskaper, som han øste ut til sine kamerater./.../Aktiv i freden, aktiv i krigen, var du kamerat Carstein. I Pionerbevegelsen og i Trondhjems Komm. ungd. lag var du med fra dine yngste år. /... /Så kom den dagen da spørsmålet om du var villig til å ofre din kostbare tid til aktiv arbeid mot naziveldets mørkemenn. Svaret var gitt. Med ungdommelig Begeistring og glød gikk du inn for å løse oppgaven som ble pålagt deg. Og du ga ikke opp--- du kjempet til siste åndedrag. Etter å ha mottatt dødsdommen uttalte du i retten: Vi tapte denne gangen, men vår ides seier er sikret - vi seirer til slutt. 24)
Møllergata 19.
Oscar Øwre ble arrestert for sin deltakelse i Wærdahlgruppa. Han var Harald L. Rustens parti og livslange kamerat. Oscar Øwre forteller at turen fra Falstad via Trondheim til Oslo gikk direkte til Møllergata 19. 8 og 9. desember 1943 25). Telling av fanger. Hunder. Skrik. Bråk.
- Jeg tror at hjernen skrellet bort skjellsordene, dessuten var du i en slags tåkeverden. 26)
De "farligste" av fangene, deriblant Oscar Øwre og Harald L. Rusten 27), bar lenker på beina da de ankom Trondheim 28). De var også bakbundet, og det gjorde det vanskelig med toalettbesøk. I Oslo marsjerte de sakte til Møllegata 19. Der møtte de blodige og forslåtte bekjente.
- Etter lang ventetid ble vi ført ned til havna og plassert i lasterommet på fangeskipet Donau. 29)
DS Donau
Det var det skipet som fraktet 532 jøder 26. november 1942 og ytterligere 158 i februar 1943. 30)
Oscar Øwre forteller at de var 1100 fanger ombord på overfarten. Av dem var 291 studenter og 250 politifolk. Odd Fjælberg var en av politifolkene. 31) Han nevner spesielt at det var et fangekor fra Falstad blant de arresterte på DS Donau. Dette koret, med sin sang, var noe som forenet og fikk frem følelser.
- Da skipet passerte Færder fyr stemte koret i med ”Norge, mitt Norge” nede i lasterommet, forteller Odd Fjælberg. Harald. L. Rusten var glad i å synge.
Donau ved Oslo havn. Bildet er tatt av en tysk soldat.
Kommunistene la vekt på sangen og opprettholdt et kommunistisk sangkor i Trondheim under hele krigen. 32) Han var sannsynligvis en av dem som sang.
Harald L. Rusten tilhørte ei gruppe på 61. Alle var kategorisert som N.N.-fanger. Alle endte opp i Natzweiler. En av disse var Hans Cappelen. Han var advokatutdannet. En av Wærdahlsgruppas Oslo-kontakter.
Han hadde personlig blitt utsatt for Rinnanbandens infiltrasjonsmetoder ved intetanende å ha huset Ivar Grande, Henry O. Rinnans nest-kommanderende.33)
Hans Cappelen forteller at mange av de 61 hadde havnet i denne fangegruppa, fordi de hadde hjulpet aktive motstandsfolk.
- Ingen bebreidet noen annen. Døden hadde de vært viss på og var det vel fremdeles. Det eneste som ergret dem, var at de ikke hadde fått fortsette arbeidet for Norges sak. 34)
Kanskje kom bebreidelser og spørmål om lidelsene de ble påført i løpet av reisen, var verdt det, langt senere. Jeg velger å tro at Hans Cappelens påstand om at ingen bebreidet hverandre, også gjaldt for Harald L. Rustens kollegaer fra NSB og for partikamerater fra Wærdahl-gruppa, på denne delen av reisen - på overfarten med DS Donau. 35)
Stettin
Da de ankom Stettin, ble gruppa på 61 skilt fra de andre fangene fra DS Donau.
- Mine bange anelser når det gjaldt oss 61 på særlisten, ble dessverre bestyrket igjen. /.../ Enkelte ba om å få lov til å gjøre sitt fornødne, men fikk det sedvanlige gemyttlige svaret: "Scheisset in die Hosen", et uttrykk jeg ofte siden skulle få høre og også få føle de ubehagelige følgene av når jeg måtte følge anvisningen.36)
Vel fremme i fangeleiren Pölnitz, som lå noen kilometer fra Stettin, blir stemningen mer og mer skremmende.
- Selv de som tidligere hadde sett godt ut, var bleke og elendige nå.
Det var et merkelig syn, noen i sportsklær, noen i kontorklær og jeg husker min nye venn Per Kjær i en flott vintrefrakk, sort Eden-hatt og briller, blek som et lik. 37)
De fikk så vidt kontakt med noen av fangene som oppholdt seg der.
- Dem vi snakket med, fortalte at dette var et helvete. Ingen av det faste belegget hadde sjanse til å leve mange ukene.38)
Etter to netter i denne konsentrasjonsleiren, skulle de 61 transporteres videre. En av
kommandantene i leiren hadde i mellomtiden utviklet en beundring for Hans Cappelen og andre fanger, som skrøt på seg titler og posisjoner som denne kommandanten hadde latt seg imponere av. Han ba nordmennene synge for seg. På jernbanestasjonen. I Stettin. - Og der sto plutselig ca 200 mann og brølte og sang studentsanger og norske fedrelandssanger. 39)
Togturen til neste bestemmelsessted tok 8 dager. De 61 hadde fått utdelt mat for tre dager. Det var trangt. De satt, sto og lå på skift. To timer i hver posisjon
Natzweiler.
Josef Kramer tok personlig i mot alle nye fanger.
Fangeleiren Natzweiler lå sju mil fra Strasbourg. 900 meter over havet. Ofte innhyllet i en tåkedis. Harald L Rusten kom dit 19. desember 1943. Joseph Kramer, den beryktede leir-kommandanten tok personlig i mot alle nye fangetransporter. Han pekte på krematoriepipa og i tåkenatten hørte de han si: - Det er en vei inn i denne leiren - og en vei ut!
Haakon Sørbye hadde fangenummer 4813. Han ankom Natzweiler 15. juni 1943. Han hadde drevet med illegale radiosendinger i Trondheim før han ble arrestert. Han forteller om Joseph Kramers typiske mottagelse:
- Sjokkerte måtte vi nå kle oss splitter nakne, før Kramer selv undersøkte i kroppens forskjellige åpninger om vi hadde forsøkt å skjule noe. Deretter jaget han oss inn i neste rom hvor barbereren sto klar og sørget for at alt av kroppshår nærmest ble røsket av oss. /.../ Så bar det inn i dusjen med oss, før vi fikk utlevert nytt tøy. En tynn skjorte, en slags underbukse, bukse med påmalte røde striper, og en jakke med rødt kryss i ryggen og røde striper på ermene. De røde striper viste at vi hørte til gruppen N.N.-fanger. 40)
Hans Cappelen forteller fra ankomstseremonien for de 61, at han spurte om lov til å beholde toalettsaker, f. eks tannbørsten. Svaret lød:
- Glaubst du dies ist ein Sanatorium? Alles must du restlos abgeben./.../ 41)
Tegning av Rudolf Næss - Natzweiler fange samtidig med Harald L Rusten. Bildet illustrerer at fangene har fått utdelt klær som ikke passer.
Harald L. Rusten var en røslig kar. Han bestrebet seg på å være elegant kledd. Etter krigen fikk han skreddersydd dressene sine. Ut fra Hans Cappelens beskrivelse om hvordan fangene ble kledd opp ved ankomsten, ser jeg for meg Harald L. Rusten i klær som absolutt ikke passet.
- De var nesten ikke til å kjenne igjen. Noen hadde bukser som enten var altfor lange eller altfor korte, andre hadde ridebusker. Jeg skimtet de bare leggene på enkelte som hadde fått en altfor liten bukse. Jakkene var høyst forskjellige. Tilsynelatende syntes de ikke å passe, særlig hadde de store karene fått altfor små klær og de små altfor store. /.../Det var et fattigslig og trist syn. Selv Luse-Frans i Oslo ville ha følt seg i et slett kledd selskap. 42)
Kom inn i leirens rytme
Harald L. Rusten rynket kanskje på nesen av dunken med surkål som ble servert til middag.
Senere gjorde han nok det samme som alle andre. Kastet seg over dunken og spiste det han kunne få tak i. Dr. med. Leif T. Poulsson, fangenummer 5220, forteller:
- Den daglige rutine var følgende: Vekking kl. 4 (om vinteren 5), puljevis vask i store fontener med rennende kaldt vann, litt varm surrogatkaffe eller tynn suppe med en skive grovt brød for den som hadde hatt karakterstyrke nok til å gjemme litt av døgnrasjonen som ble utdelt kvelden før. Kl.5:30 (om vinteren 6:30) var det brakkevis oppstilling til telleappell og deretter ny oppstilling i arbeidskommandoer med avmarsj til arbeidsplassen. Arbeidet var for nordmennene vinteren 1943–44 i stor utstrekning ute i steinbruddet i allslags vær. Middagen ble inntatt ute eller i treskur, og bestod av 1 liter kål- eller annen grønnsaksuppe med spredte kjøttrevler. Etter en middagspause på henimot 1 time ble arbeidet gjenopptatt til aftenappellen som fant sted ved 19-tiden. Etter endt appell ble kveldsmaten delt ut, 350 g brød laget av grovt sammalt mel, 20 g atskillig vannholdig margarin, og oftest en snau spiseskje marmelade eller et lite stykke pølse (ca. 20 g) med en kopp surrogatkaffe eller tynn suppe. En sjelden gang gas det i tillegg 2–3 kokte uskrelte poteter, gjerne av slett kvalitet. Søndag middag  servertes hyppig en noe mer nærende potet- eller makaronisuppe som inneholdt påviselige mengder kjøtt. Sammenfattende må sies at det forelå en kvantitativ og kvalitativ underernæring. Kostens kaloriinnhold tør høyt regnet anslås å ha ligget omkring 1 200 Kalorier med kvalitativ underernæring på fett og eggehvite. 43)
Ikke næring nok til å utføre det tunge kroppsarbeidet de ble satt til. Arbeidslederne pisket dem til å arbeide som slaver, uansett fysisk tilstand. Arbeidslederne ble kalt capoer. Alle tidsvitnene forteller om «Stuten». «Stuten» var selv en fange. Han var sterk. Han hadde overlevd.
- Ernst Jager var hans virkelige navn. Han var bare rå. Han var fullstendig analfabet. Han skrøt av at det var ikke den forbrytelse han ikke hadde vært borte i. /.../ Han hadde en ung russisk gutt som han satt og kjelte med når han ikke var opptatt med å bruke munn eller drive med oss. 44)
Capoenes eneste sjanse til å overleve var å være brutal, slik at S.S. ble tilfredsstilt. Fra
Natzweiler forteller tidsvitnene om flere brutale capoer.
- På den andre utegjengen, steinbrytergjengen, fikk vi i april en capo som het Jup. Han hadde asosial vinkel på i likhet med «Stuten» /.../
Han var det mest ondskapsfulle mennesket jeg tror jeg noensinne har truffet. Han ville gjerne være fin og var forfengelig som en påfugl. Dette benyttet vi oss av, og ved å spørre ham om de mest innviklende ting med den begrunnelse at «du kan selvfølgelig svare, Jup, du som er så klok», fikk vi ham mang en gang til å glemme å slå. 45)
Waldemar Toivon forteller om en tredje capo i Natzweiler.
- ”Sigøyneren”, som var «Stutens» likemann, hva slåing angikk, var en ekte statssigøyner og den eneste av sigøynerne i Natzweiler, som slapp gasseksperimentene fordi han var en dyktig capo for S.S… Senere kom han på transport og ble drept av fangene.46)
Det viktige samholdet
Natzweilerfangene hadde mange strategier for å overleve. Alle tidsvitnene understreker at det viktigste var «å ha hellet med seg» og betydningen av å holde sammen som gruppe.
- Hver kveld møttes fangene på toppen av de lange trappen, hvor vi ellers bar stein. Vi skar en kvart skive av brødet vi hadde, samlet inn brødbitene og ga til dem på sykebrakken. 47)
Ikke alle grupper holdt sammen. Harald L. Rusten fortalte om jødene (og polakkene), som døde «som fluer». Han mente årsaken lå i deres manglende samhold.48) Kanskje var dette en gjengs oppfatning blant nordmennene?
- Jødenes skjebne i konsentrasjonsleirene er et trist kapitel. I Ebensee 49) var jeg daglig sammen med representanter for denne folkerasen, og under de særegne forhold en lever i en konsentrasjonsleir, blotter alle nasjoner sine dårlige sider/.../
 Bildet viser gasskammeret.
I Ebensee hadde ikke jødene det verre enn andre fanger. Tvert imot kom deres medfødte forretningstalent dem til gode. De skaffet og organiserte ting som ingen andre av oss greide. Likevel hadde de de relativt største tapene. (Som patrioter i sitt lands frihetskamp var de jo heller ikke deporterte, utelukkende fordi de var jøder. Det var kanskje derfor at de ikke hadde den nødvendige åndelige ryggrad).50)
De som overlevde reisen i konsentrasjonsleirene overlevde takket være støtte og oppmuntring fra fangekameratene.
- Oscar Øwre fortalte at Harald Rusten reddet livet hans. En gang var Oscar så sulten at han begynte å grave i søppelhaugene. Der fant han kaffegrut. Han grafset til seg og ville spise gruten. Da fikk han en knockout av Harald, som var sterkt som en okse. Oscar ség sammen og Harald løftet han opp og inn i brakka. Alle visste at i søpla lurte tyfusen. Oscar sa til Harald, før han ble knocket ned: "Vi dør jo allikevel. Se på røyken fra kremasjonsovnene. Vi havner også der". 51)
Einar Lian var partikamerat av Harald L Rusten og venn av familien. Einar Lian var jernbanemann i Trondheim og bidro i motstandsarbeidet med å smugle flyktninger over grensa til Sverige. De lå gjemt under kullet i damplokomotivet som han var med å føre. Han fortalte at Harald L Rusten berget eget og mange andres liv i konsentrasjonsleirene, fordi han insisterte på å holde arbeidsmoralen oppe. Harald L. Rusten oppfordret medfangene til å late som om de gikk til et vanlig arbeid. Strategien hans minner meg om den italienske filmen «Livet er herlig» 52).
Filmen forteller om Guido, som havner i en konsentrasjonsleir. Han bruker humor og fantasi for å skjule den grusomme virkeligheten for sin sønn som er sammen med han. Guido pretenderer også at han går på arbeid hver dag, som en vanlig arbeidskar.
Det var mye musikk og sang i Natzweiler (og andre leire). Noe av dette var iscenesatt av S.S.
Det gjaldt lystig hornmusikk hver gang fangene ble satt på transport 53), dvs. at de skulle overføres til andre leire eller fraktes til «utekommandoer». Natzweiler hadde et eget fangeorkester. Dirigenten var en Østerriksk musiker. Orkesteret spilte hver søndag ettermiddag, og åpnet alltid konserten med "Champagnegalloppen". 54) Det var nordmennene i leiren som hadde ansvar for logistikken rundt disse konsertene. Fangene iscenesatte sin egen underholdning.
- Snart var det også et fast innslag at Natzweilerfange nr. 5338, Øivinn Olafsen/.../stemte opp med en sang/.../ En sang var alltid avslutningssangen: "Det går bedre og bedre dag for dag".55)
Kan repertoaret for underholdning i leirene også ha hatt elementer av det som Harald L. Rusten og en kamerat formidlet på arrangement der de fortalte fra sine konsentrasjonsleir-reiser, etter at de kom hjem? Da kledde kameraten seg som kvinne og danset. Harald L. Rusten sang og spilte gitar. 56) I udaterte og navnløse avisklipp (fra Møre og Romsdal 57) etter Harald L. Rusten, står det ingenting om dansen og musikken. Der er det bare talene og appellene som er notert.
-Natzweiler var ein leir for berre mannfolk/.../ For meg - og for oss norske i det heile - trur eg ikkje opphaldet skapte store seksuelle problem. Vi vart både fysisk og psykisk kjørt så hardt, at alle slike behov og drifter ganske snart blei borte. Verre var det for dei som hadde privilegium i leiren/.../ Slike hadde gjerne ein unggutt eller to rundt seg som opp-passarar døgnet rundtungdom som sto til "teneste" på ulike vis for å halde på fordelane/.../ Det var gjerne unge ukrainarar og russarar /.../Mangt av dette elendet vil nok aldri bli kjend av etterslekta 58)
Ikke kjent for etterslekten?
- Men totalt fravær av kjønnsdrift var det likevel ikke./.../Mange av de eldre fangene skaffet seg protesjeer, kjærester - ofte yngre, mannlige fanger./.../Åpen homoseksualitet i leiren var "am strengsten vorboten"/.../ Få nordmenn merket noe til dette i det hele tatt. 59)
Skygger fordommer for fortellingene?
- Blokksjefen fortalte selv at han ikke var politiker og ikke forbryter./.../
Jeg spurte ham hvorfor han hadde fått straff, og han svarte: "Ser du ikke at jeg har rosa vinkel?"60) Aha, tenkte jeg, du er pervers, din kanalje. 61) Kanalje? På latin betyr det hund og brukes i betydningen kjeltring. Ordet brukes også om en
skøyer. Harald L. og hans medfanger «skøyet» mye - om mat. Fabulerte om mat. Mat var et leve eller ikke leve.
-I april 1944 kom også de første ”Danskepakkene”. Det ble en pakke til deling på 4 mann.
Et nytt lysglimt som fortalte at noen hadde funnet oss. De gjorde underverker. Et godt eksempel på det er en nordmann som lå på samme stue som meg. Han hadde fått en alvorlig betennelse i ansiktet. Hver dag kom pleierne og presset ut materie som lå under huden. En uke etter at pakkene var kommet var han frisk! Pakkene inneholdt næringsstoffer som vi manglet: Tranpiller, sukker, mel, havregryn, tørrmelk, tyttebærsyltetøy, og til alt overmål en 20-pakning med Lucky Strike. 62)
Disse «Danskepakkene» kom til Natzweiler fordi 3 norske fanger ble feilsendt til Natzweiler høsten 1943. De skulle egentlig til Sachsenhausen. Da de kom dit, kunne de fortelle om N.N.-leiren Natzweiler som hadde vært ukjent for alle. Sachsenhausen-fangene klarte å rekonstruere en liste på nordmenn som måtte befinne seg i Natzweiler. Dette medvirket til at de klarte å organisere Røde Kors-pakkene. Rød kors-pakker. Danske. Svenske. Sveitsiske. Fra familiene i hjemlandet. Fra medfanger i Sachsenhausen. Pakkene reddet liv!
Dachau
På slutten av nordmennenes opphold i Natzweiler var tyskerne desperate.
-I krematoriet ble det arbeidet som aldri før. Luen sto høyt opp av krematoriepipen /.../ En dag fikk til og med krematorie-capoen, en mann med tusen hengninger på samvittigheten, nervøst sammenbrudd og ble lagt inn på sykehuset. 63)
2. september 1944 var allierte styrker kommet så nær Natzweiler at leiren måtte evakueres. Alle nordmennene i Natzweiler ble sendt. Til Dachau. Harald L. Rusten ankom 8. september 1944 ifølge reiseskjemaet. N.N.- fangene fra Natzweiler hadde klart å kvitte seg med fange-draktene sine. 64) Ved ankomst til Dachau skilte de seg ikke ut som leirens paria. De fikk for en stakkar stund rettigheter som Røde Kors pakker og noen fikk sendt brev hjem og varslet om sitt oppholdssted. Jeg vet ikke om Harald L. Rusten fikk sendt noe brev. I tilfelle sendte han det kanskje til kvinnen han var gift med. Marta. Hun hadde i mellomtiden giftet seg med en annen. Brev. I en gjemt skuff?
Dachau var et pusterom.
- Om kveldene fikk vi lurt oss ut i leiren. Det var riktignok forbudt for oss. Det var rart å spasere i leirgatene i Dachau. Der møtte man de utroligste mennesker, storpolitikere fra nær sagt alle Europas nasjonaliteter. Vi traff bl.a Paul Boncour, tidligere fransk statsminister, og flere andre kjente franske politikere. /.../ Det var et virvar av tungemål. Når man spaserte på hovedgaten, som var flankert av høye popler og belyst med kraftige buelamper, kunne man med litt fantasi tro at en var på Champs-Elysée før verdenskrigen. 65)
Destinasjoner i «natt og tåke»
Adam var ikke lenge i paradiset, sies det. Heller ikke de fleste av Natzweilerfangene ble lenge i Dachau. De ble spredd. Schöneberg. Vaihingen. Dautmergen. Mauthausen. Melk. Bergen Belsen. Gross Rosen. Dora. Schörzingen. Posznan. Gusen. Ebensee. Ohrdruf. Gotenhafen. Stutthof. 66) Her døde 86 av de norske Natzweilerfangene i perioden fra september 1944 til freden endelig kunne oppleves.
Ingen, unntatt tyskerne, visste om disse NN-leirene. Ingen visste hvor de var. Aldri før befinner Harald L. Rusten seg slik i «natt og tåke». Jeg har valgt å ikke løfte frem de mest grusomme episoder som fangene måtte gjennomleve i Natzweiler-leiren. Men, på den delen av reisen - etter Dachau, presser de seg frem. Fra Mauthausen forteller Waldemar Toivonen:
På bildet: Melk - Det gikk endeløse tog av fanger, tusen mann opp og tusen mann ned, de som ikke greide å komme opp trappen, ble slått i hjel/.../ Etter hver tur vi gjorde, lå der hauger av nye lik i trappen og i fjellkløftene. S.S. omringet ofte en kolonne på vei til steinbruddet og tvang dem til å hoppe utfor en fjellskrent, et fall på ca hundre meter, såkalte "fallskjermhoppere" 67)
Fra Melk, en annen ufattelig, levd hendelse:
- Så skulle vi alle inn og leggja oss "fu i fang". 400 mennesker skulle legge seg på eit ca 10 x 15 meter stort golv. Det syntes håplaust. Og likevel; etter ei tid med rasande SS-villdyr herjande rundt oss, minka flokken av ståande meir og meir. Til slutt låg vi langflate alle 400. Utruleg. Sadismen var utan grenser. Nå tok SS-vaktene til å springe over oss med jernskodde
ridestøvlar-som om dei magre kroppane var murgolv. Reagerte vi, vart vi brutalt nedslegne med gummibatongar fylt med sand. Til slutt lå vi i svime-gule og blå over heile kroppen 68)
Fra Dautmergen forteller Trygve Bratteli, som allerede hadde vært innom de ovennevnte leirene: - En av de verste jobbene en kunne bli tatt ut til, var nedgraving av lik./.../ De fangene som ble tatt ut til det, fikk den dagen ekstra brødrasjon og ekstra suppe. 69) Ekstra mat! Reddet denne type "likarbeid" livet til Trygve Bratteli..., og Harald L. Rusten?
I Dautmergen døde en kamerat av Harald L. Rusten. Bjarne Postvik. Fangenummer 6727. 70)
Måtte Harald L Rusten lempe han på likhaugene?
I Vaihingen døde Thomas Eggen, fangenummer 6713. Broren hans, John Eggen, fangenummer 6714, døde allerede i juni 1944, i Natzweiler. De to brødrene var fra Melhus og begge var en del av Wærdahlgruppa.
- Nede i massegravene arbeidet fanger som la likene i en viss orden. /.../ Det var ikke hyggelig da jeg så en av våre norske venner som var død noen dager før, ligge mer eller mindre forslått på toppen av den ene haugen.71)
Det var i Vaihingen at Trygve Bratteli svevde mot døden i to døgn og ikke vet hvordan han ble reddet. Det er mulig at det var her Harald L Rusten og hans kamerater trakk Trygve Bratteli frem fra likhaugene.
Neuengamme
-Ifølge reiseruta ankom Harald L. Rusten Neuengamme 24. mars 1945. Haakon Sørbye kom 25. mars 1945.
- Den 21. mars var jeg sikker i sin sak: Vi skulle bli hentet av Røde Kors. Allerede neste dag ble vi kommandert ut på appellplassen tidlig på formiddagen. /.../Vi kunne nesten ikke tro det var sant, men etter oppstillingen marsjerte vi ut porten for siste gang. Deretter var det ny oppstilling og ny telling, denne gang med kommandanten sammen med den svenske Røde Kors-offiser, Bjørk. Noe som for alltid har meislet seg fast i meg er den svenske lotten som gikk langs rekken. Hun snur seg mot oss, smiler og sier «Hur mår ni grabbar?» 72)
Oss? Harald L. Rusten? Hadde han krefter til å svare?
-Jättebra!
På hvert sete i De hvite bussene 73) lå det en matpakke. En vennlig lotte ba de frigitte konsentrasjonsleirfangene om å spise, men samtidig oppfordret hun dem om å ta det rolig. Om de spiste for fort, kunne det medføre livsfare.74)
Liv. Redning. De hvite bussene. Ikke alle ble reddet. Mange døde ble igjen.
Sachsenhausen: 2700 nordmenn. 200 døde.
Buchenwald: 750 nordmenn. 17 døde.
Dachau:350 nordmenn. 37 av Natzweilerfangene døde i denne leiren.
Ravensbrück: 130 norske kvinner. 8 døde.
Auschwitz: 770 nordmenn og kvinner. 744 døde.
Natzweiler: 504 nordmenn. 256 døde.75)
Mauthausen-Gusen: 90 nordmenn -14 døde.
Neuengamme: 110-? døde. 6 av Natzweilerfangene døde her.
Nesten 2 millioner, fra mange land. Ble for alltid. I disse nevnte konsentrasjonsleirene. 76)
Åge Reinert Almskaug. Sachsenhausenfange nummer 62969. Registrert som Åge Pedersen.
 Som de aller fleste norske fangene som ble hentet i De hvite bussene77), oppholdt også han seg i Neuengamme 78). Åge R. Almskaug gir en beskrivelse79) av erfaringene til de tidligst ankomne norske. De ble satt til å rydde et hus der konsentrasjonsleirfangene, som var under greve Folke Bernadottes 80) beskyttelse, skulle oppholde seg inntil hjemsendelsen.
-I KZ Neuengamme hersket ubeskrivelige forhold. Kamerater fra de første transportene som selv hadde tømt de anviste rom i bygningen ”Schonungsblock” og hadde erfaring fra natt og tåke leire, var enige om at behandlingen der og da var uten sidestykke. De bar lik og døende som lå i halm med ekskrementer. 81)
Hans Cappelen ventet på transport med De hvite bussene - bort fra Neuengamme.
- De siste dagene i Neuengamme var spennende dager. De mest syke var for en stor del allerede transport til Sverige. En dag begynte imidlertid ryktene å svirre. "Transporten til Sverige er blitt stoppet, selv de syke kommer ikke videre"/.../ Man begynte å tale om at N.N.-fangene under ingen omstendigheter ville komme videre. Dette var uhyggelig. Skulle likevel spørsmålet om N.N. bli tatt opp igjen i siste liten? 82)
Så skjedde alt svært fort.
- Hele leiren Neuengamme skulle evakueres, og skandinavene skulle tidlig neste morgen sendes til Danmark/.../I Danmark ble vi ca fjorten dager/.../
Her hadde vi det rene ferieopphold inntil vi ble transportert til Sverige i de siste dagene av april 83)
Sverige
Åge Reinert Almskaug ble sendt via Danmark 20.april 1945 og ankom Sverige 1. mai i 1945.
Samme dag som Harald L. Rusten. Den dagen ble de endelig kvitt Gestapo-vaktene som hadde fulgt med De hvite bussene 84). Noen av disse Gestapo-vaktene prøvde å kvitte seg med sin nazibakgrunn og fulgte med over til Sverige.
- Frihetens øyeblikk kan derfor av mange markeres til midtveis i Øresund en formiddagstime.
 Bildet viser trengselen av fanger som skal om bord i en av fergene over til Sverige.
1. mai 1945.
Ferjen var full av passasjerer, vanlig reisende, men også en gruppe kvinnelige fanger, de fleste trolig franske./.../ En flokk mørkhårede kvinner i fangeklær hang som klegger på en mann i restene av en grønn uniform. De forsøkte å slepe ham mot relingen. Han kavet om seg for å bli fri, men ble isteden veltet overende. Etter kom ennå en flokk som på samme måte angrep en annen av det forhatte herrefolk. Flere av mannskapet kom ilende til og fikk merkelig nok stoppet de rasende kvinner. 85)
Norge
Jeg har få bilder fra oppholdet i Sverige. Lars Hallberg, avdelingen for statlige arkiv, enhet Marienberg, skriver i en mail 19. april 2010:
- Jag har om Harald Ludvik Rusten endast funnit det bifogade formuläret, som inkom till
Utlänningskommissionen den 10 maj 1945. Av detta framgår att Rusten då vistades på
Stenbockskolan i Helsingborg. Han hade beviljats uppehållsvisering i 3 månader, men fick inte vistas i Stockholm, Göteborg och Malmö (förbudet att vistas i de tre största städerna var regel för tillfälliga uppehållstillstånd). Det framgår inte av handlingarna i kommissionens arkiv var Rusten sedan uppehöll sig innan han utreste till Norge.
I passet står det at han veier 41 kilo ved ankomsten til Sverige. 86) Harald L. Rusten får et stempel i det samme passet, på Storlien, på grenseovergangen til Norge. 27. mai 1945. Han reiser med Meråkerbanen. Hvordan hadde reiseerfaringene formet han? Sonja Coucheron hadde hjulpet Wærdahlgruppa med å skaffe falske pass. Hun var N.N.-fange fra Ravensbrück. Hun siterer Bruno Kreisky som sa om reisen i fangenskapet:
- Våre opplevelser gjorde oss klokere, kanskje visere, men bedre mennesker ble vi ikke. 87)
Fant han trøst i Hans Cappelens ord:
- Den død som kom til de fleste "Nacht und Nebel"-fangene var ikke ond, den kom i
alminnelighet som en befrielse 88)
Eller er sluttordene i hans nekrologer over kamerater det han fokuserte på:
- Takk for din innsats i kampen mot urett og tvang.
-I hellig overbevisning om at din 89) kamp var vår kamp, lover vi å kjempe i sosialismens ånd til seieren er vunnet.90)
Harald L. Rusten. Født 25. oktober 1917. Død 23. august 1974. Min pappa
Fotnoter:
1 Tyskerne tok også Forden fra 1936
2 Wikipedia, den frie encyklopedi
3 Wikipedia, den frie encyklopedi
4 Hjemmesiden til De hvite bussene
5 Hjemmesiden til De hvite bussene
6 Egne dagboksnotater juli 1961
7 Mail fra Falstadsenteret ved Arne Langås, 24. februar 2010
8 VG, 12/12 2003
9 Kjeldstadli, K., side 63
10 Kjeldstadli, K., side 65
11 Kjeldstadli, K., side 65
12 Oversikt over alle Natzweilerfangene, med fangenummer, ankomst og eventuelt død, fins i Ottosen K. Natt og tåke: historien om Natzweiler-fangene
13 H. O. Rinnan var tysk agent. Han bygde opp en gruppe av infiltratører. Denne gruppen ble kalt Sonderabteilung Lola, og var en undergruppe av det tyske Sicherheitsdiensts i Trondheim. Sonderabteilung Lola brukte såkalt provokasjons- og infiltrasjonsmetoder for å nå sine mål, som var å opprulle nettverkene til diverse norske motstandsbevegelser, for så å angi dem til tyskerne, eller selv å torturere (av og til drepe) disse. Alt i alt førte arbeidet til Sonderabteilung Lola til at flere hundre mennesker ble torturert, og mer en 80 personer drept, i følge Kristoffersen, Egil.
14 Grøneng, Klaus: side 195-197
15 Falstadsenterets hjemmeside
16 Mail fra Falstadsenteret ved Arne Langås, 24. februar 2010,med fotostatkopi av fangekortet.
17 Grøneng Klaus: side160-170
18 Heggnes, Thorfin, Broren hadde samme frisyre, men håret lå mot høyre.
19 Privat bilde i Harald L Rustens families eie
20 Ny Tid "I kamp for oss alle du segnende død", 18. august 1945
21 Ungkommunistene i Trondheim
22 Avholdsgruppa som ble brukt som en dekkorganisasjon
23 Fullmakt fra Halftan Thommassen. Fangenummer 73733. Brev datert 28/8 1968 der det bevitnes at Harald L.
Rusten var med i Carstein Wærdahls illegale gruppe fra medio juli 1940, til arrestasjonen i oktober 1943
24 Ny Tid "I kamp for oss alle du segnende død", 18. august 1945
25 I Oscar Øwres beretning nevnes september som avreisemåned med DS Donau. I alle andre tidsvitneberetninger og Harald L Rustens reiserute er datoen stadfestet til desember. Ettersom Øwre, Oscar - ut fra annet kildemateriale ankom Natzweiler samtidig med Harald.L Rusten, velger jeg å tro at skildringen stemmer, og at datoen er feil i Oscar Øwres fortelling.
26 Øwre, Oscar i Død over: s123
27 Ankomsten til Trondheim med fotlenker fortalte Harald L Rusten også om selv, på en humoristisk måte, i familiesammenheng.
28 Øwre, Oscar i Død over: s123
29 Øwre, Oscar i Død over: s 123
30 Wikipedia, den frie encyklopedi
31 Fjælberg, Odd: tidsvitnefortelling
32 Ny Tid nr. 3, 6. juni 1945
33 http://home.online.no/~rembaud/innledning.htm, ulike artikler om Rinnansaken
34 Cappelen H: s 71
35 Av de 61 som Hans Cappelen (og Oscar Øwre) nevner, var 11 fra Trondheim og Trøndelag. 6 døde på reisen. 3 av disse var jernbanefolk. En av dem døde i Natzweiler. Det var jernbanemannen Øivind Johansen, født 16. juni 1904, fangenummer 6726, død 11.januar 1944. En annen jernbanemann døde i Dachau 22. februar 1945. Odd Arnfinnsen. Fangenummer 6723. Født 18. september 1917. Wærdahlgruppa hadde basen for sitt motstandsarbeid blant jernbanefolk.
36 Cappelen, H.: s 82
37 Cappelen, H.: s 90
38 Cappelen, H.: s 94)
39 Cappelen, H.: s101
40 Sørbye, Haakon, tidsvitnefortelling
41 Cappelen, H.: s 108
42 Cappelen, H.: s 112
43 Poulsson, Leif T. Dr. med. :"Dødelighet og dødsårsaker i Natzweiler-Struthof konsentrasjonsleir"
44 Cappelen, H.: s 130
45 Cappelen, H.: s 131
46 Toivonen, W.: s116- 117
47 Hammer, Arnold: Tidsvitnefortelling
48 Samtale med en partikamerat av Harald L. Rusten, Knut Eide 8/2 2010
49 Ebensee var en av utekommandoene under fangeleiren Mauthausen. Hit ble Natzweilerfanger sendt til etter at de ble uttransportert fra Natzweiler. Vadasz Mark hevder at dette var en av de aller verste leirene i artikkelen «Ebensee(Austria)» i Jewish Virtual Library
50 Toivonen, W.: s181. Parentesen har W. Toivonen selv skrevet inn.
51 Historien ble fortalt av Harald L Rustens partikamerat, Knut Eide, 8/2 2010
52 «La Vita è bella» er en Oscar-belønnet italiensk film fra 1997. Roberti Benigni har hovedrollen i filmen.
53 Transport beskriver flere tidsvitner som noe av det mest risikable og grusomme fangene opplevde.
54 Ottosen, K.: s162 og 163. Tekst til bilde tatt av en SS-soldat
55 Ottosen, K.: s 93 )
56 En partikamerat fra Buvika fortalte om disse opptredenene i 1945-46, på begravelsen til Lilly Øvre, kona til Oscar Øvre, 15. november 2000.
57 Jeg vet ingenting om hvorfor Harald L Rusten deltok på flere arrangement i Møre og Romsdal. Arrangementene var i regi av avholdsbevegelsen, går det frem av avisklippene.
58 Faremo, O.: s 63)
59 Ottosen, K.: s 97 og 98
60 Rosa vinkel betydde at han var fange fordi han var homoseksuell, min anmerkning
61 Cappelen, H: s 122
62 Sørbye, Haakon. Tidsvitnefortelling
63 Ottosen, K.: s 141
64 Slik jeg tolker flere tidsvitneutsagn, hadde de blitt utstyrt med sivile klær, hentet fra «lagrene», dvs haugene med klær og sko som fangene måtte gi fra seg når de ankom leirene og for de fleste jødenes vedkommende - før de ble sendt inn i gasskamrene).
65 Cappelen, H.: s 149
66 Mange av de norske ble sendt i mellom flere avdisse leirene og utekommandoene
67 Toivonen, W.: s 128
68 Faremo,Odd: s 77
69 Bratteli, Trygve: s 164
70 Dautmergen som dødssted for Bjarne Postvik er i følge lista i Ottosen K´s bok: 89. I nekrologen står oppgitt Schöneberg. Et eksempel på uoversikteligheten.
- Som så mange andre medlemmer av sportsklubben "Ørnulf", ble han arrestert i oktober-novemberdagene 1943 og kom på Falstad. Senere ble han med i den store fangetransport til Tyskland i desember samme år, og kom der til det beryktede vernichtungslager Natzweiler, sammen med bl.a. trønderne Thv. Michelsen og Harald Rusten. I februar 1944 ble han sendt til Sachsenhausen, men kom i juni tilbake til Natzweiler. Han var da ved godt mot og hadde lagt godt på seg. I september ble han imidlertid sendt til Schöneberg, en av de beryktede leirer i nærheten av Stuttgart, og her klarte ikke den unge frihetskjemper strabasene lenger, og endte sitt liv i fangenskapet. "NY TID", Trondheim, 18. august 1945.
71 Bratteli, Trygve: s 204
72 Sørby, Haakon: Tidsvitnefortelling
73 De hvite bussene var en aksjon ledet av den svenske grev Folke Bernadotte på slutten av 2. verdenskrig for å redde skandinaver (dansker og nordmenn) som satt i tyske leire. Navnet kom av at bussene som ble samlet til oppdraget, var malt helhvite. På taket, siden, foran og bak var det påmalt røde kors og svenske flagg, for at bussene ikke skulle bli tatt for militære mål. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
74 Fortalt av Harald L Rusten i familiesammenheng og nevnes i flere tidsvitneskildringer
75 137 av disse døde i Natzweiler, i følge en liste over Natzweilerfanger publisert i Kristian Ottesen bok Natt og tåke: historien om Natzweiler-fangene.
76 Det er ikke lett å finne en oversikt for alle leirene. Opplysningene her er hentet fra ulike kilder som:
Natzweilerfangenes hjemmeside, Fredsreisers hjemmeside, De hvite bussenes hjemmeside, Forsvarets forum,
Wikipedia, den frie encyklopedi og Ottosen, K:1989
77 Neuengamme var første stoppested. Her ble samlet ca 6.000 norske og danske fanger. Fra Danmark kom i slutten av april over hundre kjøretøyer som tok med over 4.000 fanger. Både i Danmark og i Sverige var et enormt apparat i sving for å innkvartere, pleie, behandle og bespise alle de tusen av fanger som kom. Alt i alt ble over halvparten av de norske fangene i Tyskland brakt ut av landet før tyskerne kapitulerte, i følge Einar Gunleiksrud.
78 Noen få av de sykeste, ble sendt direkte til Danmark/Sverige. De fleste var i Neuengamme fra en til to måneder. Harald L Rusten ankom 24.mars 1945 og reiste derfra 26. april 1945
79 Almskaug, Åge R. har skrevet en tidsvitneforetelling som jeg fikk tilsendt 13.april 2010.
80 I Norge er han mest kjent for sitt arbeide med organiseringen av De hvite bussene som friga blant annet norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene.
81 Almskaug, Åge R. ankom Neuengamme 28.april. Noen av studentene fra Buchenwald ankom allerede i mars 1945.
82 Cappelen, H.: s 206
83 Cappelen, H.: s 207-208
84 Jf. telefonsamtale med Åge R Almskaug av 6/4 2010
85 Almskaug,: Åge R. 2008
86 Hans normalvekt lå på 90-95 kilo.
87 Frogner, K: s144
88 Cappelen, H: s 11
89 Jeg har byttet hans til din, fordi setningene er tatt ut av helheten. Jeg mener dette gir mening i den overførte betydningen jeg bruker sitatet.
90 Ny Tid "I kamp for oss alle du segnende død", 18. august 1945
Kilder:
TIDSVITNEFORETELLINGER:
Almskaug, Åge Reinert telefonsamtale 6/4 2010
Almskaug, Åge Reinert «Åges historie», 2008
Bjunes , Rolf, tidsvitnefortelling, fra hjemmesiden til stiftelsen Hvite busser til Auschwitch.
Gunleiksrud ,Einar «Bernadotte-aksjonen og «de hvite bussene». Hjemmesiden Aktive Fredsreiser
Fjælberg, Odd, tidsvitnefortelling "Jeg hadde ikke gjort noe galt - men jeg havnet i Stutthof", intervju av Oddvar Schjølberg, Hjemmesiden Aktive Fredsreiser.
Hammer , Arnold, tidsvitnefortelling "Flest mulig nordmenn skal hjem”, skrevet av Inger Stavli. Hjemmesiden Aktive Fredsreiser.
Hegness ,Thorfin «1945 - Thorfin Hegness forteller», Stjørdalens krønike 5.
Knudsen Alf, tidsvitneforetelling, fra Sjøhistorisk database.
Kvamme, Elling, tidsvitnefortelling "Hva var det som hendte meg?", fra hjemmesiden til Buchenwaldforeningen.
Syversen, Sigurd, tidsvitneforteling, skrevet av Inger Stavli. Hjemmesiden til Aktive Fredsreiser
Sørbye, Haakon, tidsvitnefortelling, "Radioagenten som havnet i Natzweiler" skrevet av Oddvar Schjølberg. Hjemmesiden til Aktive Fredsreiser.
ARTIKLER:
Kvamme, E. "Tysk medisin sett fra KZ Buchenwald", Tidsskr Norsk Legeforening 2008;128:720–1.
Kristoffersen, Egil «Kort foredrag om Henry Rinnan», 2008
Molvig Finn "NORSKE POLITISKE FANGER UNDER OKKUPASJONEN 1940-45", publisert på Foreningen av politiske fanger 1940-45 sin hjemmeside
Ny Tid nr. 3, 6. juni 1945
Ny Tid "I kamp for oss alle du segnende død", 18. august 1945
Poulsson, Leif T. Dr. med. "Dødelighet og dødsårsaker i Natzweiler-Struthof konsentrasjonsleir", Tidsskrift for Den norske Lægeforening, nr. 19, 1946
REINERTSEN, OLAV KR. "EN BAUTA MOT LIKEGYLDIGHET OG GLEMSEL", Artikkelen er tidligere publisert i Hamar Arbeiderblad i mai 2004
Vadasz, Mark «Ebensee(Austria)», Jewish Virtual Library
DOKUMENT:
PassB 1313-1945 Fra Den Kgl. Norske Legasjon Stockholm Upphålsvisering i Sverige for tiden 10/5 1945-10/8 1945. Undertegnet Statens utlänningskommision.
Informasjon fra Falstadsenteret anno 24/2 2010 fra Arne Langås, Kopi av Harald L Rustens fangekort fra Falstad.
Fullmakt fra Halftan Thommassen. Fangenummer 73733. Brev datert 28/8 1968 der det bevitnes at Harald L. Rusten var med i Carstein Wærdahls illegale gruppe fra medio juli 1940, til arrestasjonen i oktober 1943
Registeringsskjema 36 H, stempel 90839, Riksarkivet i Sverige.
BØKER:
Bakken, Birger (Reidar T Larsen, Arne Jørgensen og Åge Fjeld)
De tyske okkupanter og deres femte kolonne Quislingene! , Informasjonsforlaget 1998
Bauck, Erling Men noen kom fra det, 1946, Nettpublisert
Bratteli Tryve Fanget i natt og tåke, Tiden norsk forlag 1980
Cappelen, Hans Vi ga oss ikke, Forlagt ved Norsk Kunstforlag (ikke årstall i boka, men orginalt fra september 1945, opptrykk Oslo 1972?)
Grøneng, Klaus En blodig dokumentasjon fra oppgjører med Rinnanbanden,
Midt Norge Forlag AS, 1. opplag 1950, 2. opplag 1995, 3. opplag 1996
Faremo, Osmund Takk for livet, Emil, Det norske samlaget Oslo 1987
Fenelon ,Fania og Marcelle, Routier Galgenfrist for kvinneorkesteret, Den norske bokklubben 1987
Frogner, Karoline Mørketid, J.W. Cappelens Forlag as. 1995
Kjeldstadli, Knut Fortida er ikke hva den en gang var, Universitetsforlaget 2003, fra artikkelsamling 2008 redigert av Egil Fossum og Birgitte Kjos Fonn. Sidetallene viser til artikkelsamlingen.
Ottesen Kristian Natt og tåke: historien om Natzweiler-fangene, Aschehoug, 2. opplag 1989
Ottesen, Kristian(red) Nordmenn i fangenskap 1940-1945, Universistetsforlaget Oslo 2004 (2. utgave)
Toivonen ,Waldemar Jeg vil ikke dø, Viktoria Forlag A/S Oslo 1947
DIV:
Friheten 29/5 1945 «Liste fra Røde Kors over fanger fra Tyskland»
Oversikt over fange- og konsentrasjonsleire i forskjellige land, også Norge.
http://www.slektsdata.no/oversikt_fangeleire.htm
SNO(stiftelsen for norsk okkupasjonshistorie),
Forfatter? Ulike artikler om Rinnansaken.
http://home.online.no/~rembaud/innledning.htm,
Dato Destinasjon Ankomstdato Fangenummer
1943-10-20 Vollan 1943-10-20
Falstad
1943-12-09 Natzweiler 1943-12-19 6711
1944-09-05 Dachau 1944-09-08
1945-03-23 Neuengamme 1945-03-24
1945-04-26 Sverige 1945-05-01
Foto:
Falstadsenteret.no
Festningsverk.no
Frihedsmuseet, Danmark |
