Veien mot Holocaust av Einhart Lorenz

Av Oddvar Schjølberg

Nå foreligger den første fyldige kronologien om veien mot Holocaust i norsk språkdrakt. Boken som utgis på Pax Forlag, har tittelen "Veien mot Holocaust" og den er fremragende skrevet av Einhart Lorenz.

Lorenz som er professor i moderne historie ved Universitetet i Oslo, har blant annet undervist i jødenes og antisemittismens historie ved universitetene både i Oslo og Berlin. I tillegg er han også styremedlem ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoritetenes stilling i Norge.

Når man begynner å lese i denne boken gjør man ganske raskt den oppdagelsen at dette er en bok man ikke så lett blir ferdig med. Og allerede på permens innside kommer et svært interessant kart som viser en god del av naziregimets forskjellige typer konsentrasjonsleire, og deres geografiske spredning. Og etter hvert som man leser blir vi presentert for en verden som mange kanskje trodde hørte fantasien til. Men dette overgår fantasien - for det er den virkeligheten millioner av mennesker levde under i årene 1933 og fram til krigens avslutning 1945. Men dessverre så sluttet ikke krigens redsler der og da - for mange mennesker. Fortsatt er det mange rundt oss som bærer arr etter krigens sår. Mennesker som fremdeles bærer krigens arv videre med skader påført sjel og sinn, og ødelagt livskvalitet. Heldigvis er det mange av dem som er såpass sterke at de klarer å fortelle om sine opplevelser, i håp om at oppvoksende generasjoner ikke skal gå i den samme fellen som hvor alle demokratiske spilleregler ble tilsidesatt, og hvor en sterk leder samlet medløpere som blindt fulgte hans minste vink - uten selv å reflektere over det de var med på.

Men hvorfor enda en bok om dette som skjedde for over 60 år siden? Jo svaret får vi av forfatteren allerede i forordet, og det er så riktig når han skriver følgende:
"I en tid hvor det snart ikke lenger finnes tidsvitner, hvor tallet på Holocaust-nektere øker, og hvor høyrepopulister prøver å bagatellisere mordet på jødene og andre nasjonalsosialistiske forbrytelser, er det nødvendig å spre kunnskap om Holocaust."
Et uttrykk som har kommet fram mer og mer i dagspressen i den senere tid er: "De siste tidsvitner". Og vi må se det i øynene at de som opplevde nazismens ragnarokk på kropp og sjel, stadig blir færre og færre. Og nettopp derfor er det så viktig at en slik bok som "Veien mot Holocaust" har kommet på markedet.

Einhart Lorenz har i mange år samlet informasjon om dette emnet, og når han nå gir dette ut i bokform så er det da også et grundig og kronologisk dokument han presenterer. Fra den 30. januar 1933 da Hitler blir rikskansler i en konservativ-nasjonalsosialistisk koalisjonsregjering i Tyskland og fram til den 20. november da Nürnberg begynner prosessen mot 22 personer i det nazistiske stats- og partihierarkiet.

Tiden mellom disse to datoene blir levendegjort for oss gjennom tekst og bilder. Forfatteren går rett på sak, og det er ikke plass til utførlige forklaringen. Dette er så absolutt noe av bokas styrke, for dermed tvinges leseren til å gjøre sine egne refleksjoner. Boka bygger på fakta som forfatteren har hentet inn fra kilder over hele verden, og alle kilder blir presentert bak i boken.

Her finner vi for øvrig også en lang rekke viktige og nyttige internettadresser, for dem som vil studere videre i det materiale forfatteren omhandler.
Flere av naziregimets konsentrasjonsleire får en fyldig dekning, og selv om boka i første rekke dokumenterer hva som skjedde med jødene i Europa fram mot, og under den annen verdenskrig, får vi også flere innblikk i andre offergruppers skjebne.

Forfatterens bildevalg gir også grobunn for en rekke refleksjoner, og vi sitter igjen med tusenvis av spørsmål: Hvordan kunne denne galskapen skje? Hva er det som får vanlige familiefedre til å bli uberørte drapsmenn, til å bli medløpere og "nikkedukker" for en ideologi der alt av menneskeverd og menneskerettigheter ble tilsidesatt?
"Veien mot Holocaust" er også et vekkerop og en advarsel til denne generasjonen: Vi har ikke lov til å glemme, men det finnes heller ingen framtid for hatet.

Det burde være naturlig for ethvert skolebiblioteket å ha eksemplarer av denne boka i sine hyller. Ikke minst vil de elever som skal skrive særoppgaver finne utrolig mye nyttig informasjon i boka "Veien mot Holocaust".
Men denne boken burde også være av stor inntresse for dem som ønsker å lære mer om vår nære historie. Den får oss til å stoppe opp og trekke sammenlikning med mye av det som skjer i vår egen tid, og man sitter igjen med spørsmålet: Når skal vi mennesker lære oss til å leve i fred med hverandre?