Pianisten

Pianisten er basert på en bok av den polske jøden Wladislaw Szpilman, og handler i første rekke om hvordan han overlevde jødeutryddelsene i Warszawa. Men like viktig er det at filmen viser skritt for skritt hvordan tyskerne isolerte og utryddet jødene i byen. Filmen vant Gullpalmen i Cannes i 2003 og flere Oscars i 2002.

Filmen begynner med en scene i den polske radioen i 1939: Wladislaw er pianist og spiller en konsert i radioen idet tyskerne okkuperer byen. Utenfor treffer han en ung cellospillende dame, Dorota, som han inviterer ut på kafe noe senere. Der ser de det nye skiltet som viser at jøder ikke har adgang til kafeer. Dorota er polsk og blir sjokkert over behandlingen av jødene.

Hjemme hos Wladislaw har familien nettopp fått beskjed om at jøder ikke får eie mer enn 2000 zloty og at de må bære armbind med jødestjerne. Faren, moren, de to søstrene og Wladislaw argumenterer mot det urimelige i dette, mens broren Henryk blir rasende og vil gjøre opprør.

Gradvis finner familien seg i å bli fratatt ære og eiendeler. I Warszawaghettoen trøster faren seg med at det kunne vært enda verre. Wladislaw får jobb i en finere del av ghettoen som pianist, mens broren fortsatt vil gjøre opprør. I mens bygges muren rundt ghettoen, og snart blir familien Szpilman sammen med mange andre stuet inn i jernbanevogner for å sendes til tilintetgjøringsleirene. Bare Wladislaw blir reddet ut av mengden og satt til å arbeide i en fabrikk.

Wladislaw klarer å rømme fra fabrikken og skjuler seg deretter ved hjelp av den polske motstandsbevegelsen i en leilighet like ved ghettoen. I absolutt ensomhet under kummerlige forhold overlever han til russerne befrir det sønderbombede Warszawa i 1945.