Om demokratiet

Så i vårt Europa kommer altså denne måten å styre et land på, fra det gamle Hellas. Der kunne alle "frie borgere" være med å ta politiske avgjørelser ved å møte opp å stemme. Denne måten å styre på kaller vi et direkte demokrati.
Dessverre ble ikke alle grupper regnet som frie borgere i det gamle Hellas. For eksempel var ikke kvinner med i gruppen .( men husk: Vi er tilbake i tid til år 450 før Jesus fødsel.)
Hadde det vært direkte demokrati i våre dager, ville det bety at vi måtte ha folkeavstemming på alle saker stortinget vårt skulle ta opp.

Det ville bli veldig tungvint. Derfor har vi innført noe som vi kaller representativt demokrati. Det vil si at vi velger mennesker som skal styre og ta politiske avgjørelser for oss. Det betyr at når vi har stortingsvalg eller kommunevalg, så bruker vi direkte demokrati til å velge hvem som skal styre, og siden har vi et representativt demokrati der de vi har valgt, tar avgjørelser for oss.

Det betyr også at vi i dag har et moderne demokrati der vi har partier som  tar seg av de politiske avgjørelsene etter at vi har valgt dem.
Du bør vite litt om hvem som skal ha litt av æren for at det er blitt slik.
De som startet disse tankene om demokratiet var Filosofer(tenkere) og kristendommen.

Filosofene lærte folk at de skulle tenke selv, og kristendommens lære gikk etter hvert over til teorien om at alle var like for Gud.
Du må huske at før trodde man at de som hadde makt, de  hadde fått den av Gud.

Vil du vite mer om dette så bør du finne stoff om John Locke, Voltaire og Rousseau ( filosofer som levde på 16- 1700 tallet) og om Reformasjonen og Martin Luther (1500-tallet).

1776 og 1789 er to viktige årstall å huske for demokratiets videre utvikling. I 1776 da amerikanerne erklærte seg uavhengig av England og i 1789 da den store franske revolusjonen fant sted, ble det utformet 3 viktig prinsipper som landene skulle styres etter.
1. Frihet for vanlige folk,
2. Likhet for loven og
3. Brorskap mellom landene.

Men fremdeles var kvinner holdt utenfor.

Hvordan fikk vi vårt demokrati i Norge?
Som i alle andre demokratiske land skjedde det ved utvikling over lang tid. Fra kongedømme der kongen bestemte sammen med noen betrodde menn, og fram til det folkestyre vi har i dag.

Men noen viktige årstall og hendelser må vi vite noe om.
1814 er et viktig årstall i Norges historie. Etter at vi hadde vært under dansk styre i nesten 400 år, ble vi kvitt de danske styrerne. Riktignok kom vi under Sverige, men vi fikk vår egen riksforsamling( et gammeldags storting) og det var viktig for Norge.(Vil du vite mer. let på Internett: www.nb.no/baser/1814/gru.html)
I 1884 fikk vi også de første politiske partiene; Venstre og Høyre.

Fra dette årstallet og fram til 1905 jobbet mange nordmenn for at vi skulle bli et selvstendig demokrati. ( For å vite mer kan du lese mer om her.

I 1905 sprakk unionen med Sverige, og Norge ble et selvstendig land, og Norge fikk sin egen konge ; Haakon 7.

Etter hvert ble demokratiet utvidet til å gjelde stadig flere grupper. I Norge kom kvinnene med i 1913. ( New Zealand 1 893)

Det er ingen selvsagt ting at vi har et demokrati eller at vi får beholde det. Mange mennesker har satt livet på spill og mange har jobbet hardt for at demokratiet skal bestå og for at det skal bli enda bedre. Ikke bare i Norge men i hele verden.
Kanskje husker du navn som Gandhi og Martin Luther King Jr.?? Eller Lech Walesa?
Luther King og Walesa har fått Nobels fredspris, Gandhi burde ha fått den.

Du bør og merke deg navn vi helst skulle ha sluppet å ha blant oss:
Stalin, Moussolini og Hitler. (Disse bør du vite noe om)
Disse mennene er ansvarlig for at millioner av mennesker døde i Europa i perioden 1930 - 1950. Det er noe å tenke på.