Solidaritet

Av Bjørn Egil Olsen

Inn i 1980-årene var det skapt et nytt åndelig klima i Polen. Arbeiderne var mer politisk bevisstgjorte, og de var klar over sin egen styrke.
Den intellektuelle opposisjonen (prester, professorer og lignende.) var i allianse med (på samme parti som) arbeiderne, og valget av en polsk pave (biskop av Krakow) gav den polske nasjon tilbake troen på seg selv.

Men den polske økonomien ble stadig dårligere, viljen til reformer var liten og evnen til nytenking var minimal i partiet(det kommunistiske) og i regjeringsledelsen.
I juli 1980 brøt det ut en bølge med nye streiker utløst av opplysningene om at prisen på kjøtt ville stige ett sted mellom 30 - 100 %
I løpet av de neste 7 ukene ble det rapportert om rundt 120 streiker i et land uten streikerett.
Arbeiderne i byen Gdansk la fram et program der de krevde rett til å danne frie fagbevegelser og retten til å streike.
Dermed var den berømte fagbevegelsen "SOLIDARITET" dannet, og elektrikeren Lech Walesa ble foreningens formann.
Han hadde sine kollegers tillit, han hadde karisma (tiltrekningskraft), og han kunne ordlegge seg. I tillegg var han en modig mann.
Etter hvert talte solidaritet over 10 millioner medlemmer. Dermed økte presset på regjeringen, og i bakgrunnen lurte Sovjet-spøkelset. Alle husket Sovjets invasjon i Ungarn 1956 og i Tsjekkoslovakia i 1968.
Gdanskavtalen ble undertegnet 31.august 1980. Dermed hadde arbeiderne i Polen rett til å danne fagforeninger og rett til å streike.

I februar 1981 ble Wojciech Jaruzelski regjeringssjef og fikk all politisk makt i Polen.
Solidaritet ble radikalisert (mer ytterliggående), og 13.desember 1981 ble det erklært unntakstilstand (alle lover blir satt til side) i Polen. Tusenvis av arbeidere og intellektuelle ble arrestert sammen med Lech Walesa.
Solidaritet gikk under jorda.
Ved årsskifte 1981-82 var den økonomiske situasjonen så ille i Polen at arbeiderfamilier så vidt klarte å overleve.
Ble familiefaren arrestert var det en katastrofe for den gjenværende familie. Dette førte til at flere og flere arbeidere ble passive til fagforeningsarbeid.
Utover på 82-tallet ble situasjonen etter hvert lettere, forbudene ble opphevet og solidaritetslederne ble sluppet fri. I desember 1982 ble unntakstilstanden opphevet.  Under hele den periode er det viktig å vita at kirken hele tide sto på "Solidaritets" side, og til tross for at kommunismen ikke tillater troen på en Gud, hadde kirken i Polen under hele kommunistperioden en sterk og selvstendig stilling.
Det ble til og med bygget en splitter ny kirke i Krakow under denne perioden.