Et utdrag av boken etter
Chérie Carter-Scott
skrevet av Laila Arntzen
Ti regler for visdom og det gode liv:
- Du
får en kropp
- Du
vil få oppgaver
- Det
finnes ikke feilgrep, bare oppgaver å løse
- Du
får oppgavene om igjen til du mestrer dem
- Du
blir aldri ferdig med å lære
- Det
er ikke noe bedre der enn her
- I
andre ser du deg selv
- Det
er opp til deg selv hva du får ut av livet
- Alle
svarene dine finnes i deg selv
- Ved
fødslene har du glemt alt dette.
Du får en kropp
Hvis du stiller
deg åpen overfor alle de utfordringene og gavene
som kroppen din har å gi, kan du få verdifull
visdom som kan hjelpe deg på veien mot åndelig
utvikling. Den kan gi deg basal kunnskap og forståelse
som du må ha for å føle deg vel og på plass
i kroppen din, før du drar videre på ferden.
Kroppen er som kjent unntatt alle lover
om erstatning ved feil, og bytterett finnes heller ikke,
så det er avgjørende at du lærer deg å forandre
synet på kroppen din slik at den blir noe mer for deg
enn en ren oppbevaringsboks. Den må bli en kjær
partner og livslang forbundsfelle, fordi forholdet mellom
deg og kroppen din er det viktigste og mest fundamentale
i ditt liv. Den er utgangspunktet som alle de senere forholdene
dine bygger på. Uansett hva du måtte føle
om kroppen din; den er din og det forholdet du får
til den, vil ha ganske mye å si for livskvaliteten
din.
Ta utfordringen om å stifte fred
med kroppen din, slik at den kan tjene deg hensiktsmessig
og effektivt, og slik at det verdifulle den har å lære
deg om aksept, respekt og glede, blir deg til del. Alle må lære
disse grunnleggende prinsippene før de kan foreta
en vellykket reise gjennom livet.
Aksept
er evnen til å godta det livet har å by på uten å grine
på nesa. En av de klokeste og ivrigste lærere
du kan ha i aksept er faktisk din egen kropp. Den kan være
som en reisefører, eller den kan være et kors
du bærer hele livet. Du bestemmer, alt etter hvor
godt du klarer denne oppgaven. Elsk alle deler av deg selv,
og hvis du ikke kan elske dem, gjør noe med dem.
Hvis du ikke kan gjøre noe med dem, aksepter dem
som de er. Å løse
oppgaven i aksept er å innse at det som er, ganske
enkelt er, og at nøkkelen som kan åpne fengselet
der du kritiserer deg selv hele tiden, finnes i ditt eget
sinn.
Ta
vare på
kroppen din. Det er ditt ansvar å bli kjent med din
kropps behov. Sann respekt oppstår når du har
lært hva din kropp trenger for å være i
optimal form, og deretter må du forplikte deg til å virkelig
ta hensyn til de behovene.
Nyt
livet gjennom sansene dine. Nytelse er gledens fysiske
uttrykk. Gjennom de fem sansene lærer kroppen din
deg å nyte. Når du tillater deg en fysisk sanseopplevelse
som åpner for gleden du har inni deg, da skaper du
et rom i bevisstheten din for nytelse. Nytelse kan oppstå i
form av sanseinntrykk, som når
du ser en praktfull solnedgang, eller som smak, som når
du spiser det aller beste du vet. Den kan komme som herlig
lyd av musikk eller som et mykt kjærtegn fra en elsker.
Den eneste hemmeligheten ved
å tilegne seg nytelsens lærdom er å skaffe
seg tid og rom for den i livet sitt.
Du vil få oppgaver
Når du har forstått den grunnleggende oppgaven
kroppen din prøver å lære deg, er du klar
for å lære på et høyere trinn. Nye
oppgaver kommer til
å dukke opp ved enhver anledning. Når du føler
smerte, lærer du noe. Når du er glad, lærer
du noe annet. Til hver handling eller begivenhet hører
det en oppgave som du må løse. Det er faktisk
ikke mulig å slippe unna de oppgavene du får,
heller ikke tale om at du klarer å lure deg unna læreprosessen.
Du kommer til å bli presentert for alle oppgavene som
nettopp du trenger å løse, og om du skal lære
noe av dem eller ikke, ja, det er helt og holdent ditt eget
valg. Betrakt oppgavene som verktøy for å hjelpe
deg til å komme i kontakt med deg selv.
Oppgavene
vil dukke opp hver eneste dag i livet, og uansett hvor
vanskelig de enn måtte være, er det nødvendig
at du forandrer synet på dem, og forsøker
å se dem som gaver eller reiseførerer på veien
mot å leve i tråd med ditt sanne jeg. Når
du aksepterer de leksene livet gir deg, uansett hvor ubehagelige
eller utfordrende de kan være, da tar du det avgjørende
første steget mot å finne ditt egentlige jeg
og meningen med livet ditt. Du begynner å arbeide med
noe vesentlig, nemlig åpenhet.
Det
som spiller en rolle er hvilken vinkel man ser fra til
enhver tid. Ser man med motstand kan man bli sint og bitter,
og en slik steil holdning vil hemme den personlige veksten.
Hvis man ser med åpenhet kommer en til å nå en
dypere forståelse av hva ulike livssituasjoner kan
ha å lære en. De minst fristende oppgavene
er nok ikke alltid så morsomme, men det kan faktisk
være gjennom dem at du får de største
gavene.
Hvordan
kan vi gå fra motstand til åpenhet? Først
ved å innrømme at vi føler motstand.
Med en gang du har oppdagen hvor i sinn eller kropp motstanden
din er forankret, da kan du lettere kjenne den igjen for
fremtiden. Neste skritt er å minne deg selv om at
du har et valg. Du kan enten fortsette å være
like stri og føle deg elendig, eller du kan lære
hva nå enn den oppgaven du har fått, skal lære
deg. Gir du deg selv valget, kan du også forstå
at du har kontroll over motstanden din og over hvordan du
velger å stille deg til livets utfordringer. Siste
skritt er å spørre deg selv om du er villig
til å gi opp motstanden og lære av alle
de oppgavene når de kommer. Husk, hvis du ønsker
virkelig
å leve ut fra ditt sanne og egentlige jeg, må du
stille deg åpen for å
lære av alle de oppgavene du får, slik at du
kan utvikle deg til den personen du ønsker å bli.
Valg
er å
finne ut hva man ønsker, deretter er det å bestemme
seg for hvordan man vil handle. Flere ganger hver dag velger
du enten å følge den veien som er rett for deg,
eller å vike fra den. Det finnes ingen nøytrale
handlinger. Selv den aller minste bevegelse går i en
eller annen retning, den leder deg nærmere eller lenger
bort fra veien din, uansett om du er klar over det eller
ikke.
Livet
er ikke rettferdig! Det kan godt hende at du har en vanskeligere
livsvei enn andre rundt deg, fortjent eller ufortjent.
Vi lever alle under hver våre vilkår, og alle
må vi takle omstendighetene forskjellig. I arbeidet
med å forsone deg med din egen individuelle sannhet,
er det nødvendig at du kommer deg ut av den klagende "det
er ikke rettferdig"- fasen, i alle fall hvis du vil oppnå noe
i nærheten av sinnsro. Dersom du fokuserer på det
som er urimelig i tilværelsen, vil du fortsette å sammenlikne
deg med andre i stedet for å verdsette det særegne
ved ditt spesielle jeg. Du går glipp av dine spesialoppgaver
fordi du lar deg avlede av bitre og sårede følelser.
Det finnes ikke feilgrep, bare oppgaver å løse
Menneskelig vekst er en prosess som går ut på å eksperimentere;
det er prøving og feiling, og til syvende og sist
leder det til visdom. Hver gang du velger å stole på deg
selv og bestemmer deg for å gjøre noe, kan du
aldri helt vite hvordan det hele vil ende. Av og til lykkes
du, og iblant blir du skuffet. Men de mislykkede forsøkene
er ikke mindre verdifulle enn dem som viser seg å være
fulltreffere; tvert imot lærer du oftest mer av det
du oppfatter som nederlag enn du gjør av dine suksesser.
Alle situasjoner der du ikke lever opp til dine egne forventinger,
er en anledning til å lære noe viktig om hvordan
du tenker og oppfører deg. Alle situasjoner der du
føler deg misforstått av en annen person, er
en sjanse til å lære noe om reaksjonene dine.
Enten det er du som begår en feil, eller det er en
annen: En feil er rett og slett en god anledning til å utvikle
seg videre langs den åndelige veien. Det er ikke alltid
så lett for oss å
se på situasjonen vår i et stort perspektiv,
men det er nødvendig hvis vi skal finne det gode i
alt det som ser ut til å være ulykksalige hendelser.
Medfølelse er å åpne
hjertet sitt. Å være medfølende betyr
at du nærmer deg verden med de følelsesmessige
barrierene nede og med alle sosiale antenner oppe. Medfølelse
er det følelsesmessige limet som gir deg feste i allmenn,
menneskelig erfaring, fordi medfølelse knytter deg
til det vesentlige både i deg og dem du har rundt deg.
Medfølelse er også nødvendig når
du feller strenge dommer over deg selv. Mener du at du har
gjort en feil, oppført deg på en måte
som du ikke er særlig stolt over, eller har mislyktes
i å leve opp til dine egne forventninger, da vil du
sannsynligvis sette opp en vegg i ditt innerste jeg. Idet
du gjør det, skaper du en kløft som er bred
nok til å romme alvorlig, selvkritiske tanker. En slik
vegg er ikke mindre destruktiv og begrensende enn den som
holder deg atskilt fra andre mennesker.
Moral - når det du gjør
i det ytre, avspeiler de indre moralske retningslinjene du
bekjenner deg til, da er du på linje med din moral.
Det er slik et individ oppnår integritet. Integritet
er viktig. Har
du ikke integritet, lever du med en følelse av indre
splittelse: du vil føle at du mangler noe for å være
hel og du er uvenn med deg selv.
Oppgaven i humor går ut på å lære
seg å slippe til litt tøys og moro når
situasjonen ellers kan se katastrofal ut. Humor kan nemlig
vise seg å være til god hjelp for en som holder
på å øve seg i å ta motgang og flauser
som oppgaver heller enn å se dem som feilgrep. Når
du lærer å le av dine uhell, greier du øyeblikkelig å omskape
noe du oppfatter som en fryktelig situasjon, til en anledning
til å lære noe om det absurde i menneskelig oppførsel,
særlig din egen! Latter får elendigheten til å fordunste.
Den lærer deg å se livet litt lysere og ta deg
selv mindre høytidelig, selv i de mest alvorlige situasjoner.
Den kan i tillegg hjelpe deg til å få et høyst
nødvendig vidsyn på tingene.
Du
får oppgavene om igjen til du mestrer dem
Du vil stadig lokke til deg den samme oppgaven i livet
og tiltrekke deg mennesker som trigger deg helt til du løser
oppgaven. Den enste måten du kan befri deg fra konfliktskapende
vaner og mønstre, er ved å skifte perspektiv
slik at du kan kjenne igjen mønstrene og forstå det
som ligger i dem. Utfordringen ligger i å kjenne igjen
og gi slipp på mønstrene som du gjentar. Det
er ikke noen enkel oppgave, siden det betyr at du er nødt
til å forandre deg, og forandring er ikke alltid så lett.
Det var for
å beskytte deg selv at du fikk vaner og preget mønstrene
dine en gang for lenge siden. Å bevege seg over i en
uvant og ny væremåte kan bli en stor utfordring.
For å gjøre din vei mot forandring enklere,
trenger du
å mestre oppgavene som går på årvåkenhet,
innsatsvilje og tålmodighet.
Årvåkenhet er å bli
helt bevisst. Årvåkenhet kan sildre ganske umerkelig
inn i sinnets alle kroker eller komme som et plutselig morgenlys
idet du blir klar over mønstrene dine og begynner å se
deg selv utenfra. Det er det første hjelpende skritt
mot en hvilken som helst forandring du ønsker skal
skje i deg selv. Å fremelske årvåkenhet
er en prosess som varer hele livet. Hvert øyeblikk
på dagen har du valget mellom å være våken
eller å la deg gli inn i en sløv væremåte.
Nøkkelen til å lære årvåkenhet
ligger i å spore opp årsakene til oppførselen
din, slik at du kan slå
ned på de oppfatningene som får deg til å repetere
mønstrene. Når du har satt fingeren på hvilke
mønstre det gjelder, kan du bruke viljen din og arbeide
deg ut av dem.
Det er utallige måter å våkne opp på. Å være
oppmerksom på følelsene sine er den letteste
måten å komme i forbindelse med sin indre mekanikk.
Bare det å legge merke til hvordan du oppfører
deg, kan skjerpe årvåkenheten din.
Den store hemmeligheten ved å klare å forandre
seg er viljen som ligger bak. Hvis du oppriktig ønsker å forandre
deg, vil du velge å gjøre det og helhjertet
gå inn for forandringsprosessen. Men hvis du bare får
det for deg at du bør forandre deg, da vil du ta en
bestemmelse om å gjøre det, og dermed vil du
føle at du må ofre noe.
Forandring er sjelden enkelt, og du
må være tålmodig med deg selv mens du arbeider
deg gjennom denne prosessen. Vekst kan være et langsomt,
smertefullt forløp, og tålmodighet vil gi deg
den standhaftigheten du trenger mot å bli den personen
du ønsker.
Du blir aldri ferdig med å lære
Synes du det kan virke som at nettopp idet du har mestret en oppgave, dukker
det opp en annen, nesten med én gang? Å strebe etter å bringe
alle livets deler under kontroll er umulig, for livet byr på nye oppgaver
hele tiden. I virkeligheten blir du aldri ordentlig ferdig med alle oppgavene
dine, for så lenge du lever, vil det være nye å lære
noe av. Uansett alder, fase i livet eller status - du vil aldri bli fritatt
fra de oppgavene du må løse for å forsette å vokse.
Din reise i livet blir stadig mer mangfoldig, og mens din visdom øker
og evnen til å takle utfordringer like så, vil stadig nye oppgaver
dukke opp. Det kan kanskje virke som en lettelse endelig
å forstå at du faktisk aldri vil mestre livet, og at det å strebe
etter
å gjøre det bare vil føre til frustrasjoner. Det
beste du kan gjøre er
å strebe etter å mestre den prosessen som livet er. Skal
du ta utfordringen med å godta rollen som evig student i livet
skole, trenger du å løse oppgaver som dreier seg om overgivelse,
engasjement, ydmykhet, medmenneskelighet og fleksibilitet.
Overgivelse er å slippe kontrollen. Når du gir
deg over til oppgavene som melder seg, lar du deg svinge
med i livsrytmen, du kjemper ikke imot den. Alle høye
tinder og dype daler som preger din personlige livsvei, blir
lettere å komme seg over og gjennom når du gir
deg over til dem. Gi deg over til det som faktisk er, enn å gnage
på hvordan det burde være.
Fleksibilitet kan forklares med å ha evne til forandring.
I løpet av livet kommer du til å fristes til å prøve å holde
fast på det som er, men egentlig er det som er bare
en flyktig fase som nesten umiddelbart utvikler seg til det
som var. Det er sentralt at du lærer å bøye
og tøye deg rundt alt nytt som skjer, for er du ikke
smidig, mister du sjansen til å se friheten som ligger
i nye muligheter. For virkelig å godta rollen som evig
student i livets skole, må du øve opp evnen
til å veksle lettvint mellom å være "den-som-vet" til "den-som-ikke-vet",
et evig skifte mellom det å være mester og det å være
lærling. Du lærer leksen om fleksibilitet når
du klarer å flyte med i det som strømmer på,
i stedet for å klamre deg til slik det var. Lærer
du å bli fleksibel klarer du mye lettere svingene på livets
vei.
Det er ikke noe bedre "der" enn "her"
Mange tror at de skal bli lykkelige når de når
et særskilt mål som de har satt seg. For noen kan
det være å ta en utdanning, for andre å
finne en livspartner eller å få en god jobb. Hva ditt "der" enn
kan være, så er du antakelig sikker på at med én
gang du har nådd frem, finner du endelig den roen du alltid har
drømt om. Endelig blir du tilfreds, lykkelig, sjenerøs,
kjærlig og fornøyd. Men oftere er det det motsatte som skjer,
for vel fremme "der", føler du deg fremdeles misfornøyd,
og du flytter forestillingen din om "der" til et nytt punkt i fremtiden.
I den evige jakten på et annet "der" setter du aldri ordentlig
pris på det du allerede har akkurat "her". Når du alltid
befinner deg i en runddans av lyster og lengsler, tillater du i grunnen
aldri deg selv å være i nået. I utdannelse og arbeid,
men også privatlivet er det å kunne sette seg mål en
nødvendighet . Det er ikke noe galt med å ville forbedre
vilkårene sine. Din utfordring ligger i å fokusere på dagen
i dag og på det du har akkurat nå, samtidig som du holder
fast ved dine fremtidige mål. Hemmeligheten er å kunne danse
på stram line: Leve her og nå, mens du i hjertet bevarer
dine mest dyrebare drømmer og ønsker for fremtiden. Lærer
du; å gjøre oppgavene i takknemlighet, uavhengighet, overflod
og sjelefred, kan du komme et skritt nærmere det å mester
utfordringen med å leve i nåtiden.
Å være takknemlig betyr at du er glad for det
du har og ser det som er godt i livet ditt akkurat nå.
Du klarer å se de gaver livet har gitt deg. Anstrenger
du deg for å holde blikket fast på
dagen i dag, opplever du hele underet ved å være "her".
Takknemlighet er en lekse som må "overlæres". Det
er altfor lett
å overse de godene du har når du fokuserer på dem
du håper å vinne. Og du krymper verdien av ditt
aktuelle oppholdssted på livsveien om du ikke stadig
stopper opp og klarer
å se det som er bra.
Uavhengighet er å gi slipp på den følelsen
av nødvendighet og forventning som er knyttet til et
spesielt resultat. For de fleste er dette en av de aller vanskeligste
oppgavene å mestre. Når noe skal gjøres,
låser vi oss fast til måten det skal gjøres
på, og så kjemper vi for å få terrenget
til
å stemme med kartet. Men livet har som oftest sin egen
måte, og hvis vi ikke løsriver oss fra tanken
om at ting må utføres nøyaktig slik vi
vil ha dem, kan vi være sikre på at vi får
det vondt. Nøkkelen til sinnsro ligger i din evne til å være
avslappet overfor tanken på om du skal nå
et mål eller ikke. Hvis du klarer det, vil du føle
deg rolig, uansett hva som skjer. Uavhengighet betyr at du
ikke er bundet av dine forventninger om hvordan saker og ting
faller ut, og at du er villig til å slippe taket.
Overflod betyr at allting er mulig og at det er mer enn nok
av alt for alle, akkurat her og nå. Når du flytter
blikket fra et punkt i fremtiden over til nåtiden, greier
du å se klart og tydelig godene og gavene som du allerede
har, og slik kan du mestre oppgaven din i overflod. Å være
opptatt av å ha for lite oppstår som et resultat
av det jeg kaller "hullet-i-sjelen-syndromet". Det er når
vi forsøker å fylle tomrommet i vårt indre
liv med utvendige ting. Ingen ytre ting, hengivenhet, kjærlighet
eller oppmerksomhet kan noensinne fylle opp en indre avgrunn.
Avgrunnen kan bare bli fylt ved at du ser innover. Du har og
er allerede nok. Fryd deg over overfloden i ditt eget indre.
Mange av oss raser gjennom livet, alltid på vei et eller
annet sted. Du bør ta en pause iblant for å kjenne
at du står støtt i nåtiden og føler
den roen som det bringer med seg.
I
andre ser du deg selv
Reaksjonene du får fra andre er et barometermål
for hvordan du oppfatter deg selv. Hvordan du reagerer på folk,
sier mer om deg enn om andre. Prøv en gang en innfallsvinkel
til livet ditt som går ut på at andre mennesker
kaster tilbake viktig informasjon til deg, som bildet i et
speil. Hvis du går med på at det er slik, vil hvert
møte med andre gi deg en anledning til å utforske
forholdet ditt til deg selv og lære av det. Med en slik
innfallsvinkel til livet kan alle, både dem du misliker
og dem du beundrer og elsker, betraktes som speil. I speilet
får du hjelp til å oppdage sider ved deg som du
ikke vil vite av, og det kan åpne opp for å se
dine beste egenskaper. Oppgaver på veien dit er toleranse,
innsikt, helbredelse og støtte.
Du trenger å lære toleranse
for å kunne leve i fred med andre. Toleranse får
den indre kritiske røsten til å forstumme, slik
at du kan leve etter det gamle ordtaket: "Leve og la leve".
Hver gang du oppdager din intoleranse overfor andre, still
deg selv spørsmålet:
"Hvilken følelse ligger under her som jeg ikke har lyst
til å kjenne på?"
Det kan være ubehag, forlegenhet, usikkerhet, engstelse
eller en annen følelse av å bli gjort mindre som
vedkommende får opp i deg. Konsentrer deg om å kjenne
den aktuelle følelsen i deg, slik at intoleransen din
smuldrer bort, og du kan ta inn over deg både dine egne
sinnsstemninger og de handlingene eller den oppførselen
som du kritiserer den andre for.
Du opplever et blunk av forbløffende
innsikt når du klarer å skifte synsvinkel og betrakter
en situasjon i nytt lys. Når du begynner å se deg
selv i andre, er det som å flytte over til en annen verden
der du ser alt i et overraskende, krystallklart syn. Du mestrer
oppgaven i innsikt nettopp i de stundene da du gjennomfører
dette synsvinkelskiftet.
Helbredelse er å bringes tilbake
til helhet og velvære. Vi tenker vanligvis på helbredelse
som et fysisk fenomen, men helbredelse er ikke mindre viktig
på området for følelser og den åndelige
dimensjonen. Helbredelse er et livslangt forløp, en
kamp for å avdekke de problemene som kaster skygge over
sjelen din, og den tar sikte på å tette igjen hullene
i hjertet ditt, billedlig talt. Ta
deg tid til å pleie deg selv slik at du kan bli hel.
Reisen til helhet kan gjøres raskere hvis du er villig
til å ta i bruk konkrete, ytre erfaringer som verktøy
for å lege dine indre sår. Vi kan lære hvordan
gamle sår kan gro når de blir pirket i på nytt.
Det gjøres ved å ta tak i de følelsene
som kommer opp til overflaten i visse vanskelige situasjoner.
Du støtter noen når du frivillig
trår til for å styrke, gi energi til og hjelpe
en eller annen gjennom en tøff periode. Ironisk nok
er det likevel slik
at når du støtter andre, støtter du faktisk
også deg selv. Når
du synes det er umulig å støtte en annen, rett
blikket innover og se om det kanskje er noe inni deg som du
ikke kan bære. Og motsatt, når du gir andre din
fulle støtte, vil det avspeile de steden inni deg som
krever samme grad av omsorg.
Det er opp til deg selv hva du får ut av livet
Enhver skaper sin virkelighet. Opphavsrett til livet er
en av dine absolutte rettigheter, likevel nekter mennesker
rett som det er for at de har evner til å forme det livet
de ønsker seg. Ofte unnskylder de seg med at de ikke
har ressurser til å gjøre det de vil, eller oppnå det
de
ønsker seg i livet. De overser den fundamentale sannhet
at det ikke er våre ytre ressurser som bestemmer vår
suksess eller våre nederlag, det er snarere troen på oss
selv og viljen det kommer an på når det gjelder
å skape et liv som svarer til det vi higer etter. Skap
din egen virkelighet og ta den i besittelse. Når du begynner å leve
et liv der du forstår at det komme an på deg selv
hva du får ut av det, kan du forme livet helt i tråd
med dine autentiske valg og inderligste ønsker. Du må øve
deg på
noen oppgaver om ansvar, frigjøring, mot, styrke og
eventyrlyst, og de vil lede deg mot det livet du er ment å leve.
Oppgavene gir deg det viktige verktøyet som du må ha
for å ta styringen over livet ditt.
Å ta ansvar betyr at du har godtatt deg selv som et
fornuftig og tilregnelig menneske, og at du innrømmer
at du påvirker og spiller en rolle i den situasjonen
du befinner deg i. Det betyr at du må stå til ansvar
for oppførselen din, og at du fullt ut aksepterer alle
konsekvenser som handlingene dine kan føre til. Ansvar
er en hovedoppgave i det å bli voksen. Hvis du ennå
ikke har lært leksen om å ta ansvar, er det ikke
for sent. Livet kommer til å gi deg sjanser i fleng.
Frigjøring er simpelthen å kunne gi slipp på noe.
I enhver situasjon kan du enten ta ansvar og prøve å få ting
til å skje, eller du kan gi slipp. Det ene er ikke bedre
enn det andre. Alle situasjoner er forskjellige, og bare du
vet hva som er det rette i hvert tilfelle. Det er ganger da
du er nødt til å ta ansvar for å få et
forholdt til å utvikle seg, og det er ganger da du bare
må gi slipp og gå din vei, akkurat som det er en
tid for å slåss med sjefen for det du tror på,
og en annen for å frigjøre deg og spare kreftene
til mer krevende slag. Du utfører oppgaven i frigjøring
når du begynner å bestemme deg aktivt for å gi
slipp på noe, ikke bare bruker det passivt for å stikke
deg unna ansvar.
Det krever mot å godta tanken på at det du får
ut av livet er opp til deg, og til faktisk å utføre
det du må gjøre. Du kan lære hvordan du
skal få tilgang til motet ditt ved å grave dypt
i deg selv. Hvilken frykt står i veien for deg? Få den
opp i lyset så du kan løsne grepet den har på
deg. Frykt, virkelig eller innbilt, vil bare kunne holde deg
tilbake. Driv den ut, slik at du kan gjøre oppgaven
i mot og skape deg det livet du vil ha.
Styrken din er det som driver deg fremover dag etter dag,
den støtter deg i dunkle stunder og gir deg evnen til å utføre
alt det du føler deg drevet til å gjøre.
Den gløder inni deg som et lys, som kaster sine stråler
ut i verden når du vil det. Du trenger kanskje å tette
hullene i kraftsenteret ditt mange ganger opp gjennom årene,
men har du en gang funnet en snarvei tilbake til kraftkilden
inni deg, og lever ut fra den, vil du aldri mer stille spørsmål
ved den tanken at det er helt og fullt opp til deg hva du får
ut av livet.
Enhver opplevelse som tar deg med langt utover det behagelige,
er et eventyr. Eventyrlysten er det som får blodet til å rase
gjennom årene dine og hjertet til å banke av forventning
idet du utvider de grensene du tror er satt for mennesker.
Eventyr utvider horisonten og fører deg til nye og spennende
verdener.
Alle svarene dine finnes i deg selv
Alle svarene du leter etter, finnes allerede innen rekkevidde;
det du må gjøre er å se innover, være
lydhør og ha tillit til deg selv. Det finnes ingen visdomskilde
utenfor som kan gi deg svar på et eneste av dine dypeste
spørsmål. Du er selv din klokeste lærer.
I dypet av sjelen vet du allerede alt du trenger å vite.
Hvis du ikke vil høre på den indre stemmen din
eller lukker deg for den indre sannheten, oppfordrer du den
bare til å vise seg i andre, mer negative former, som
depresjon, tvangshandlinger eller ganske enkelt misnøye.
Jo fortere du åpner deg for sannheten, desto raskere
og lenger kan du fare på livsveien. Livets strøm
går mykere når vi tar de indre budskapene våre
i akt. For å fange opp og ta hensyn til den indre kunnskapen
du har må du lære det som ligger i oppgavene om
lydhørhet, tillit og inspirasjon. Disse oppgavene vil
føre deg til et sted inni deg selv, og derfra kan du
få adgang til alle de svarene du må ha for å vite
hvordan du skal gjøre jordelivet til en rik opplevelse.
Å være lydhør er å fokusere aktivt
på de budskapene du får, både de ordløse
og de verbale. Ingen steder er det å lytte viktigere
enn på området for dine indre kunnskaper, for hva
skulle en slik guddommelig kunnskap være godt for hvis
du ikke fanger den opp og hører den? Du gjør
oppgaven i lydhørhet når du innstiller deg på å fange
opp budskapene i ditt indre og da vil du forstå hva som
er riktig for deg.
Når du endelig har lært å lytte til budskapene
dine, beveger du deg over på det neste, dypere nivået: Å ha
tillit til budskapene. Du gjør oppgaven i tillit når
du bestemmer deg for å tro og er overbevist om at din
indre kunnskap leder frem til ditt større og bedre jeg.
Tillit betyr at instinktene harmonerer med det du vet, og det
som tjener deg best, slik at du helt og fullt kan stole på gyldigheten
av budskapene dine.
Inspirasjon er det øyeblikket da den indre ånden
livner til og åpenbarer seg. Inspirasjonen våkner
når noe i den ytre verden tenner en flamme i deg og kaller
opp et budskap. Den kommer for å minne deg om at alle
svarene dine finnes inni deg, og at du selv er din rikeste,
viseste kilde.
Ved fødselen har du glemt alt dette
Allerede da du kom til denne verden, visste du alt det
som står her. Du glemte dem bare et eller annet sted
på reisen. Hver oppgave er som en ny brostein i livsveien
din, men noen av dem vil nok synes og føles velkjente
for deg, der du vandrer og gjør oppgavene dine. Når
noe finner gjenklang i deg, og når løsningen på en
oppgave virkelig går opp for deg, da husker du noe du
har visst helt fra starten. Når du får en aha-opplevelse,
da husker du. Når det er stille i deg og du har sjelefred,
da husker du. Glemsel er den forbigående hukommelsessvikten
som inntreffer når sannheten din ligger i skygge. Når
du føler deg låst, har du glemt sannheten din.
Når du ikke klarer å skjære gjennom, har
du glemt. Når du kommer for langt bort fra den bevisste årvåkenheten
din, da har du mistet kontakten med den universelle visdommen
som alle mennesker er født med. Utfordringen er å huske
sannheten din, igjen og igjen, og å lage deg en merket
sti du kan følge tilbake igjen når du har glemt.
Det kan du gjøre ved å ta fatt på de vanskelige
oppgavene: tro, visdom og grenseløshet. Å være
forankret i sannhet betyr at du må oppgi uvitenhetens
velsignede uskyld. Men å leve med utgangspunktet i sannhet,
gir livet en egen glans. Det er det som fører deg frem
til ditt sanne jeg og får livet til å bli en opplevelse
full av overraskelser og innhold.
Tro er det ensomme lyset i natten du ser når du føler
deg slengt ut i det tomme rom som en annen fille, og den er
det usynlige nettet som er spent under deg hver gang du kjenner
at nå er det like før du snubler. Det er troen
som bærer deg gjennom perioder med forbigående
hukommelsestap. Tro er simpelthen en fast overbevisning, men
uten noe konkret bevis, om at sannheten ikke er blitt borte,
selv om den av og til synes å ligge i skyggen. Den ligger
ganske enkelt og sover inni deg helt til du får forbindelse
med den medfødte visdommen din igjen.
Det endelige målet på livsveien er visdom. Visdom
er både den aller høyeste og den dypeste grad
av kunnskap, innsikt og forståelse. Men visdom kommer
en vidsynt holdning til livet, til meningen med det og til
den lærdommen vi får gjennom å leve. Når
du finner din visdom, da lever du i lyset. Visdom er ikke en
tilstand man kan være i, men heller en tilstand å strebe
mot. Visdom er ikke intelligens. Den er snarere det aller høyeste
planet av følelsesmessig, åndelig og mental utvikling,
der intuisjon er like mye verdt som informasjon, innsatsvilje
like mye som ferdighet og inspirasjon likestilt med kunnskap.
Den siste leksen du må lære er grenseløshet.
Grenseløshet betyr at det ikke finnes noen begrensninger
for det du kan bli eller gjøre. Du lærer det når
du skjønner at utviklingen din aldri kommer til noe
endepunkt, og at potensialet for vekst når inn i himmelen.
Du har et uendelig potensiale inni deg. Din utfordring i løpet
av dette livet ligger i å avdekke potensialet ditt ved å skrelle
av de lagene som ligger utenpå. Kjenn dine begrensninger
- slik at du kan knuse dem i biter og strekke deg etter det
fantastiske.
Hver oppgave som du gjør i løpet av din livstid,
vil åpne dører inn til din egen form for grenseløshet.
Du har uinnskrenket tillatelse til å elske, vokse og
til å gjenoppvekke i minnet allvisdommen inni deg.
"Sett i gang med alt det du kan klare eller drømme
om. Den dristige har oppfinnsomhet, kraft og trolldom i seg."
(Goethe)
|
