Betrakninger fra en mormor - Ravensbrück

Torsdag 7. april 2016
Berit Brækken, mormor til en elev fra Skauen skole.

Vi kom i flokk – gutter, jenter, fedre, mødre, lærere og noen bestemødre, -
Vi gikk stille inn, - vi så, vi hørte, vi leste – og vi tenkte …
Tenkte hvert vårt!
Jeg tenkte mine tanker, du tenkte dine!

Jeg kjenner gleden ved å bære fram et barn – føde det – amme det - stelle det – og ELSKE det, Elske det som en mor kan elske sitt barn!

Her i leiren ble det født barn, barna mødrene bar med seg inn, inne i seg!
Her i leiren ble de borte, barna mødrene fødte!
Borte fordi mamma ble så plaget at hun ikke kunne gi barnet det barnet trengte:
Hun kunne ikke amme det, ikke stelle det og verne om det som hun ville –
Men ELSKE DET, det kunne hun og det gjorde hun – helt sikkert!
Så tok de barnets liv, morens liv, - og de ble begge til grå aske!

Opp av jorden, hvor asken er strødd ut, vokser det roser slik at vi ikke skal glemme dem.

I DAG var VI med på noe sårt og likevel vakkert:
Våre staute sønner og deres fedre gikk ned til vannkanten ved leieren.
Vi, det vi si, våre flotte døtre, deres mødre og bestemødre sammen med reiseleder og lærere, kom stille etter med roser i hendene våre.

En etter en rose ble lagt på vannet– som en hilsen til de askebelagte rosene som uten skyld og ufrivillig måtte bøte med livet her!

Det blåste sur vind under en skytung himmel mens vi sto der.
SÅ – nesten som et tegn fra himmelen delte skyen seg – sola tittet fram og varmet litt, -
Da stemte vi i: DEG VÆRE ÆRE, HERRE over DØDENS makt!

Salte tårer dryppet fra manges øyne, stunden ble god og sår på samme tid!
-------

Rosene duvet på vannet, kunne ikke annet!
Noen strandet på den kalde harde muren, mens andre fikk følge med bølgene på turen!

De er borte nå de rosene vi minnes, men heldigvis er det roser som fortsatt finnes!
Det er vi - og de - som aldri glemmer – hva jorden i denne leiren gjemmer!

Det krøp sterkt under huden på meg og sikkert på flere – av dere,
det vi hørte og det vi så, -  vi legger Ravensbrück bak oss nå!

-MEN: Gud gi at vi alltid disse minner med oss må bære,
og aldri hate, men bare elske hverandre og gi vår FRELSER ære!