En ondskapens akse

Tematur

10. klasse ved Dalen skole med foreldre og to lærere, til sammen 29 personer, var med Aktive Fredsreiser til Polen og Tyskland. Blant deltakerne var den 87-årige legen Anna Marie Stovner, som hadde arbeidet i Polen like etter krigen. Flere av hennes studiekamerater omkom i Auschwitz.

Med reiselederen Krystina Sørensen, sjåføren Olav Grøndahl og tidsvitnet Gunnar Knudsen hadde vi de beste til å formidle det vi skulle oppleve.

Det var viktig at et tidsvitne , en som selv hadde deltatt i krigen, var med. Vi skulle se det uhyggelige som skjedde i konsentrasjonsleirene under 2. verdenskrig. Mange norske kvinner og menn opplevde redslene i leirene

En reise tilbake i historien. En reise med det mål å få unge mennesker til å handle mot de destruktive kreftene i mennesket som skapte leirer som Auschwitz 1, Birkenau, Sachsenhausen og Ravensbrück.

Auschwitz

Dette var andre gang Dalen skole tok denne turen, og reisen gikk gjennom Sverige til Karlskrona, med ferje til Gdyna, og så gjennom Polen til den lille landsbyen Oswiecim, få kilometer fra konsentrasjonsleiren Auschwitz.

Der overnattet vi. Dagen etter var det besøk i Auschwitz og Birkenau. Vi så en autentisk film som russerne hadde tatt opp da de gikk inn i leiren da krigen sluttet. Filmen var grusom og gripende. Lik lå overalt. Massegraver ble åpnet.

Mørket i salen skjulte bevegede ansikter. Det var stille da filmen var slutt. Vi gikk over i museet med fotografier som tyske offiserer tok. Utvelgelsen på perrongen: Gamle, syke, kvinner og barn ble vist til den ene siden, sterke menn og kvinner til den andre. Liv eller død.

Enorme mengder med sko, briller, kopper og kofferter. Kofferter med navn. Tannbørster, en liten dokke. Alt utstilt i montere. Stille samtaler. Vi så sovesaler, fangehull og ikke minst retterstedet der mange av fangene ble skutt. To elever gikk fram for å lese dikt og legge ned blomster ved skyteveggen. Ett minutts stillhet. At det var så mange mennesker som døde av sult, utmattelse, sykdom, kulde eller ble gasset i hjel i denne leiren er ubegripelig.

Så kunne leirkommandanten Höss etter endt "arbeidstid" gå hjem til sin familie. Ta sine barn på fanget. Leke. Trærne i leiren begynte å bli grønne. Solen skinte, og det var varmt. Kunne vi fatte, vi som var friske og mette, hvilke lidelser disse menneskene opplevde?

Birkenau

Vi kjørte til Auschwitz II Birkenau. Leiren var enorm. Jernbanesporet og plattformen der toget kom inn med jødene, sigøynerne og slaverne var der. Bildet kjente vi igjen fra læreboka på skolen. I Birkenau ble 1,5 millioner mennesker tilintetgjort. Kvinnene lå syv og syv sammen på hyller i tre etasjer i store brakker. Restene etter krematoriene stod der ennå. Ved enden av jernbanesporet var det satt opp et monument. Vi la ned blomster ved Norges minnesmerke. Der stod det: "Alltid la dette sted være et rop om fortvilelse og et varsel til menneskeheten" Stillheten var sterk.

Temakveld

Sent på ettermiddagen var det temakveld der tidsvitnet fortalte fra sine krigsopplevelser. Han hadde vært i handelsflåten, og ble torpedert. Båten gikk ned, men han, sammen med noen skipskamerater, ble reddet av en engelsk destroyer. Senere var han også med på landgangen i Frankrike, Omaha Beach. Båten hans hadde 100 amerikanske soldater og mye utstyr om bord. Like etter at de var gått i land ble de utslettet av granatild. Det var stille i salen da han fortalte om dette. Bildet han tegnet av alle soldatene som "svermet" i land, og himmelen som var svart av fly, var gripende. Et annet tidsvitne, som var med en annen klasse, fortalte om sine opplevelser fra en interneringsleir i Burma.

Krakow

Dagen etter var vi i Krakow. Byen er fra middelalderen, og den unngikk bombingen under krigen. Krakow er Polens tredje største by, og er full av gamle, ærverdige bygninger med Maria-kriken som den sentrale. I bydelen Kasimierz er jødekvarteret der Oskar Schindler hentet sine arbeidere. Nesten alle jødene som bodde her før krigen, rundt 70 000 mennesker, ble sendt i gasskamrene. Rundt 200 jøder er nå i igjen i Krakow. Etter rundturen i Krakow opplevde vi folklore. Dansere fra Krakow framførte folkemusikk og danser fra byen. Elever og foreldre ble også med! Før vi satte kursen mot grensen til Tyskland, var vi neste dag i saltgruvene i Wieliczka. Der var det til sammen 200 km med gruveganger som gikk ned til 327 meter under jorda. Det er laget en saltkatedral dypt nede i gruven. Som folklorekvelden er også saltgruvene bilder på det positive i mennesket. Det er viktig å se både det gode og det onde. Mismot gjør sjelden sterk.

Berlin - Sachsenhausen

Etter å ha overnattet i Zary tett ved grensen til Tyskland, var Berlin neste stopp. Etter busstur rundt i Berlin, fikk alle lov til å gå på egenhånd rundt i byen. Det var en enorm byggevirksomhet rundt Potsdamer Platz, og gamle Øst-Tyskland hadde forandret seg. Vi overnattet i forstaden Blumberg. Så bar det nordover. Konsentrasjonsleiren Sachsenhasuen lå om lag en time fra Berlin. Her var sannhetsvitnet guide. Også nå ble vi møtt med slagordet "Arbeit macht frei" I denne leiren satt det mange fra Norge. Galgene på appellplassen sto der. Vi så patologen der de lot kreativiteten gå over likene. F. eks ved å produsere lampeskjermer av tatovert menneskehud.

Ravensbrück

Vi kjørte videre til Ravensbrück. Her var leiren ikke lenger intakt. Nå var kun fengselet og krematoriet bevart. I krematoriet var det lagt blomster på vognene som førte likene inn i ovnene. Asken ble strødd ut på veiene og sjøen like ved. Et monument viste en kvinne som bar en annen. Hun så utover sjøen der asken havnet. Vi la alle en blomst på sjøen. Da vi opplevde sol og vår i den nydelige naturen rundt leiren, ble kontrasten stor til det grufulle som hadde skjedd der.

Vel hjemme i Norge stiller vi oss spørsmålet: Har slike temareiser noen hensikt? Ved gjennomgang av elevenes dagbøker fra turen er det ett som går igjen: Dette vil vi aldri glemme. Trenger vi si mer?