Til Richard Kuran - I dyp takknemlighet

Av Hilde Hegle, Haugetun skole, 02.11.97

De lever

Det er ikke lett å forstå det de gjorde
Det kan ei forklarest med ord
Jeg ser kun de stille ruiner
Jeg ser kun de sørgelige spor

Jeg ser på de øde stepper
og trærne som står i ro
det er ikke lett å tenke
at her falt det tårer og blod

Jeg kan ikke vekke de døde
og heller ei bøte på såret
men en ting jeg sier for alle
de lever i hjertene våre!

Hilde Hegle
Haugetun skole
02.11.97

To lyseblå små barnesko

To lyseblå små barnesko
står ensomt blandt noe rot
de står alene for seg selv
og savner barnets fot

De står så ensomt, lengter
tilbake til den gang
da barnets føtter var der
med lek og liv og sang

De husker stilt tilbake
da barnet dro sin veg
de vil så gjerne rope
hei barn du glemte meg

Det var vist veldig varmt der
og menn som skreik i kor
Achtung Achtung meine Führer
og ovnen var så stor

Nå står de helt alene
synes alle var for raske
de fikk jo aldri sagt adjø
før barne ble til akse

To lyseblå små barnesko
de tenker på den gang
da livet var kune latter
og lek og barnesang