Av Helga Arnten
Aktive Fredsreiser arrangerte en studietur fra
03. - 08. aug. 09 til Bosnia-Hercegovina. Turen hadde 21 deltagere, og ble lagt opp i samarbeid med Enver Djuliman fra Den Norske Helsingforskomiteen. Han har tidligere fått Blanche Majors forsoningspris av Aktive Fredsreiser for sitt forsoningsarbeid i Bosnia, og var med oss som tidsvitne på hele turen.
1. Borgerkrigen begynte 6.4.92 og varte til 14.12.95. Det var mange årsaker til krigen, både politiske, sosiale og sikkerhetsmessige, som følge av slutten på den kalde krigen og Jugoslavias oppløsning. Det fantes 677 fangeleirer i Bosnia under krigen.
2. I de politiske organer sitter det i dag en del personer som vanskeliggjør demokratiseringsprosessen. Det er mye korrupsjon, og mange er heller ikke interessert i at sannheten kommer frem.
3. Leirene er i dag vanskelig tilgjengelige. Mange er i private hender, og byråkratiet som skal innvilge søknader for å få tillatelse til å besøke leirene jobber så langsomt at besøk som regel ikke er gjennomførbart. To av leirene vi ønsket å besøke var det ikke mulig å komme til. Leirene er ikke omgjort minnesteder. I Trnopolje, hvor vi møtte tidsvitne Sudbin Music, var leiren forfalt uten noen henvisning om hva som hadde skjedd der. Rett foran leiren stod det et stort minnesmerke over 11 falne serbiske soldater. Dette var godkjent av myndighetene på stedet. Den andre store leiren i nærheten var blitt en fabrikk, der alle spor var slettet. Under store vanskeligheter hadde man fått satt opp en liten stein der som minne om de drepte. Vi møtte tidsvitne Husnia Avdagic som skulle vise oss leirene Omarska og Keraterm ved Prijedor i dagens serbiske enklave, Republica Srpska, men han fikk ingen godkjennelse av myndighetene til å gjøre dette.
4. Vi besøkte Mostar og Sarajevo. Den berømte broen i Mostar, ”Stari Most” (”Den gamle broa”), som ble bygget i 1565 (ferdig 1566), ble bombet 9.11.93. Den står på FNs verdensarvliste, og ble gjenoppbygget opp igjen for 12 mill. Euro og innviet 22.7.2004.
5. I Sarajevo møtte vi Amor Masovic. Han er leder for kommisjonen for søk etter forsvunne personer i krigen. Hans team har funnet frem til over 6000 lik, hvorav 3 500 er identifisert. Deler av likene var spredd i flere massegraver for å forhindre spor. Det har stor betydning for de etterlatte å få en grav å gå til og å få greie på hva som har skjedd med deres kjære.
6. Vi traff Saja Coric fra leirene i Hercegovina-området, og besøkte Nansen dialogsenter i Mostar.
7. Vi besøkte minnesmerket for Srebrenica-massakren hvor det på store marmortavler kunne leses 8 372 navn på drepte og forsvunne personer. Ofrene varierte i alder og kjønn, fra barn og kvinner til tenåringer og eldre.
Av de 8 372 personer som var savnet etter massakren, ble cirka 6 000 funnet i massegraver – og over 3 000 er til nå begravet.
Totalt er det pr dags dato avdekket 79 massegraver i og rundt Srebrenica. Minnesmerket er sponset av EU og USA. Tidsvitne Aziz Osmanovic fortalte om hva som skjedde i Srebrenica, det største folkemordet i europeisk etterkrigshistorie. Han fortalte at FN hadde erklært Srebrenica for en sikker sone som skulle beskyttes av en nederlandsk UNIFIL-styrke. Bosniakkene leverte sine våpen. Flyktninger fra hele området strømmet til denne såkalte sikre sonen. Av 25 000 tok FN 5 000 barn og kvinner inn i sin leir, resten ble overlatt til seg selv. Men også de 5 000 ble etter vist ut av leiren. Bosniakkene følte seg lurt av FN. Det forelå en fyldig rapport i FN om det som hadde skjedd, men denne ble byttet ut av FNs høykommisær for Bosnia-Hercegovina, Paddy Ashdown, med en enklere rapport.
Befolkningen i Srebrenica var ca. 36 600 før borgerkrigen, og rundt 60 000 kom i tillegg som flyktninger. Vi hadde et møte med tidsvitne Amir Kulagic. Han er den eneste overlevende mann i sin slekt og må nå ta vare på alle kvinnene og barna i familien.
8. Arbeidsledigheten i Bosnia er 60 %. Vi fikk også høre at mennesker fra elle de andre eks-jugoslaviske landene nå kan reise visumfritt i Europa, bortsett fra bosniakker. I den norske ambassaden i Sarajevo fikk vi følgende forklaring: Bosnia ligger etter i statsbyggingsprosessen og oppfyller ikke internasjonale krav som stilles for visumfritak.
Demokratiseringsprosessen er vanskelig siden mange politiske verv er besatt av mennesker som tenker mer på egne posisjoner og makt enn demokratibygging. Dessuten er man ikke kommet frem til en enighet om hva som virkelig har skjedd. I forbindelse med valget i 2010 er man veldig betenkt om hva som vil skje. Det fyres opp under nasjonalisme i den politiske retorikken. Bosniakkene er skuffet, og føler seg sviktet av FN.
Dayton-avtalen, som blant annet åpnet for en egen serbisk enklave i Republica Srpska, oppfattes som en hindring for videre utvikling.
Helga Arntzens konklusjon:
Bosnia er nå Europas kanskje største utfordring med henblikk på demokratisering og forsoning, og det er svært viktig å gi de gode krefter som jobber for dette der nede både økonomisk og menneskelig støtte og bidra til at de får oppmerksomhet slik at budskapet når ut i større skala.
Det viktigste som bør gjøres i Bosnia er å gå sterk inn med opplæring i menneskerettigheter, menneskeverd og demokrati. Bevisstgjøring om betydningen av valgdeltakelse er også viktig. Dette haster før valget i oktober 2010. Hvis vi ikke hjelper til i demokratiseringsprosessen, er jeg redd for at det blir en ny konflikt.
Dessuten bør tidligere leirer sikres som museer. Dette arbeidet er sterkt undervurdert i dag, og det kan virke som om det forhindres for å slette spor. Bosniakker ønsker at den fulle sannheten skal komme frem, for at mennesker skal bevisstgjøres om at slikt ikke må skje igjen.
Bilder fra turen
                                  
Fotoene er tatt av Noralf, Svend, Per Christian, Uwe og Gunn Heidi |
