Rapport om studietur til Sør-Afrika

Cape Town 09.02. – 18.02. 2006

Aktive Fredsreiser, Risør ved Helga Arntsen reiste den 9. – 18. februar på studietur til Sør-Afrika, Cape Town med 20 deltakere (16 fra Norge og 4 fra Polen) for å gå i dybden i forsoningsprosessen som skjedde i Sør-Afrika etter 46 år med apartheid (1948 – 1994).

Den. 10. februar begynte med åpningen av det regionale parlamentet som  ikke var langt fra vårt hotell. Den dagen møtte gruppen Glenda Wildschut og Clem van Wyk – de sentrale figurene i  Desmond Tutus fredssenter som ligger i Iziko Museum (museum for slaveriets historie) i sentrum av byen.

Senteret ble åpent i 1999. Det har bl.a. utvekslingsprogram med Tromsø Universitet. Glenda og Clem fortalte om fredssenterets mål og om at det er viktig å samle, utarbeide og formidle erfaring om fredsideer og verdier fra hele verden. Foreleserne på seminaret var svært flinke til å formidle fredsbudskapet om at hovedideen i fredsprosessen er tilgivelse. Alle var fascinert av Glenda, hennes utstrålende personlighet og måte å holde foredrag på. Hun var dommer i Sannhets- og forsoningskommisjonen og nær venn av Desmond Tutu. Hun fortalte om hvordan Sannhetskommisjonen fungerte. Hun viste også en film med tre episoder fra en slik domstol og det gjorde stor inntrykk på alle deltakerne. Et av hovedprinsippene og et kriterium for å få amnesti i Sannhetskommisjonen var at en skulle ha akseptert sine feil og har tatt skylden på seg for hva som hadde skjedd og da kunne han/hun føle seg fri.

Den 11. februar besøkte gruppen Robben Island, fangeøya der store deler av ledelsen i frigjøringsbevegelsen ANC (det største politiske partiet i Sør-Afrika som ble stiftet i 1912 som det første organiserte talerøret for den svarte befolkningen i landet) satt fengsla under apartheid.

Guiden vår, Bukiwe Sofute  
var tidligere politisk fange, som selv hadde sittet fengslet på Robben Island i 6, 5 år. For noen av deltagerne var dette reisens mål, en slags pilgrimsferd. Mandela satt fengslet i liten enecelle. Mandela har som kjent en kroppshøyde langt over normalen, nærmere 2 m på strømpelesten. Sengebrisken var visstnok ikke lang nok til at Mandela kunne strekke seg ut i full lengde når han lå på den, fordi cellen ikke var stor nok.

Den 12. februar tok gruppen en tur til den 1000 meter høye karakteristiske fjellformasjonen, Table Mountain og om kvelden fortalte Tom Kristiansen, norsk journalist i NRK-Dagsnytt  i Cape Town,  om den nåværende situasjonen i Sør-Afrika og på hele kontinentet. Han var veldig optimistisk om fremtiden til tross for noen problemer i landet – høy kriminalitet, arbeidsledighet, og en del rasisme. Forsoningsprosessen var meget vellykket i Sør Afrika fordi det der ikke var så traumatiske hendinger som i Rwanda, for eksampel. Det er flerparti- system og nå er det gode økonomiske forhold til å skape en middelklasse.

Den 13. og 14. februar reiste gruppen til Stellenbosch, en liten vinproduserende by som ligger litt øst for Cape Town. Der i Kromme Rhee konferansesenter, lærte vi i løpet av disse to dagene om fred og lederskap, ubuntu og menneskerettighetene som er veldig aktuelle begrep i vår tid.

Fred og lederskap:

lederskap basert på menneskelige verdier = fred
en skal lære å inngå kompromiss for å få fred
å si sannheten som fører til godt lederskap
at enhver tenker godt over sin handling, er et tegn på godt lederskap
lederskap er kombinasjon av tre viktige personlige forhold: personlig utvikling, dyktighet og miljø; etikk og verdier.

Strukturen i moralsk lederskap:

en leder skal engasjere tilhengerne i en diskusjon om verdier og felles mål moralsk lederskap fremmer menneskelige verdier og hjelper tilhengerne å forstå og bruke dem det er to viktige begrep i moralsk lederskap: rettferdighet og likestilling

Alle kan lære å utvikle godt lederskap hvis de:

er bevisste
ser hva som foregår i en gruppe
ser klart og takler andres behov i forskjellige situasjoner
tar menneskelige følelser på alvor
lytter aktivt til tilbakemeldinger og forandrer sin oppførsel i forhold til det

Lederskap – tidsperspektiver og stil:

1920 årene – lederne utrykker sin vilje overfor de som de leder
1940 årene – lederne overbeviser tilhengerne
1960 årene – lederne påvirker tilhengerne
1990 årene – lederne og tilhengerne påvirker hverandre

Ubuntu:

Ubuntu er et begrep i afrikansk kultur som betyr: ”Jeg eksisterer fordi du eksisterer”. I vestlig kultur er  prinsippet ” Jeg tenker, altså er jeg til!” (René Descartes). Ubuntu betyr at du aksepterer regler og fellesskapsånd i kommunen du lever i. Andre er mye viktigere enn meg selv. Ubuntuprinsippet var hovedprinsippet som ble brukt i Sannhetskomissjonen.

Da  Carin Kanesa (opprinnelig fra Burundi) holdt foredrag om menneskerettighetene, lærte vi om menneskerettighetene i Sør Afrika og de mekanismer som kan hjelpe land i krig til å bygge fred igjen

Den 15. februar reiste vi tilbake til Desmond Tutus Fredssenter i Cape Town, og der hadde vi et seminar om fremtidsvyene for våre lokale miljø hvor vi diskuterte problemer og utfordringer og hva som må gjøres.

Den 16. februar besøkte vi Kapp det Gode Håp som tradisjonelt – og feilaktig – har vært oppfattet som vendepunktet mellom Atlanterhavet og Indiahavet (egentlig ligger skillet mellom de to havene lenger mot sydøst ved Kapp Agulhas).    
Den 17. februar var det litt historie om norsk innvandring til Sør Afrika. Den første nordmannen, Andreas Olavsen,  kom til Sør Afrika i 1688 og en større emigrasjon fra Norge begynte fra 1880-tallene. Nå bor det ca 3% mennesker som opprinnelig er fra Skandinavia. De fleste nordmenn har flyttet til og er bosatt i KwaZulu-Natal  provinsen. Om kvelden fikk vi utdelt sertifikater om at vi hadde tatt et fire dagers kurs i fred og lederskap.
Den 18. februar besøkte vi en av fire ”Townships” , Langa - en slags Soweto (South Western Townships), et byområde for svarte,  og til tross for forferdelige forhold (det kan bo tre familier i et lite rom) var guiden vår ganske optimistisk og fortalte at staten gjorde mye for å  forandre situasjonen – bygging av hus, tilbud om utdannelse etc.
Alle var veldig fornøyde med turen, hadde lært mye, ble kjent og opplevde hverandre i forskjellige situasjoner,  og håper at dette studie prosjektet fortsetter videre
 

Desmond Tutu sine tanker/uttalelser:

” Den 27. april 1994 gikk Sør Afrika inn i en helt nye æra -  demokratisk, ikke rasistisk og likestilt” – det var slagordene som ble brukt i valgkampen. Det var noe nytt  -  demokrati i et land med undertrykkelse og urettferdighet som det gamle apartheid systemet førte med seg.

Utbredelsen av loven om nasjonal enhet og forsoning -  som skapte Sannhets- og forsoningskommisjonen – krevde at denne kommisjonen skulle prøve å rehabilitere den sivile og menneskelige verdigheten til de ofrene som hadde lidd som et resultat av den konflikten. Dette skulle de gjøre ved å søke å skaffe til veie et så fullstendig bilde, som mulig av de store brudd på menneskerettighetene som skjedde som et resultat av den politiske konflikten i fortiden.

Det var nødvendig å skape balanse mellom kravene om rettferdighet, informasjon, stabilitet, fred og forsoning.

Det er vanskelig å gjenskape ”Ubuntu” i det vestlige språk. Når vi setter stor pris på noen, så sier vi ” Yu u nobuntu” – det betyr at du er generøs, gjestfri, vennlig, omsorgsfull og medfølende. Du deler hva du har. Det er å si: ”Jeg eksisterer fordi du eksisterer”, et menneske blir et menneske gjennom andre mennesker. En person med ”ubuntu” er åpen og tilgjengelig for andre, bekrefter andre, føler ingen trussel fordi andre er gode og smarte; fordi han/hun er sikker på seg selv fordi en vet at man er en del av en større helhet og er selv liten når andre gjøres små, når andre tortureres eller undertrykkes. Å tilgi er ikke bare å være inkluderende – det er den beste form for selvinteresse – det som gjør deg mindreverdig som menneske også. Tilgivelse gir mennesker pågangsmot, mulighet til å overleve og til å være et menneske til tross for alle forsøk å umenneskeliggjøre det.

Verden er moralsk. Det betyr at selv om alt tyder på det motsatte er det mulig at ondskap og urettferdighet og undertrykkelse og løgner kan ha det siste ordet. I de mørke dagene da folks moral var svak til å motstå ondskap, pleide jeg å si : ”Verden er moralsk og apartheidtilhengerne har allerede tapt”. Jeg pleide å appellere til våre hvite sørafrikaner: ”Vi er overbærende overfor dere. Støtt den vinnende siden”.

Noen vil kanskje si at det er umulig å opprette rettferdighet hvis den er basert på straff – da er det egentlig staten som er på den gale siden som har lite forståelse for de virkelige ofrene og nesten ingen for forfølgerne. Vi påstår at det fins en annen slags rettferdighet – gjenopprettende som var karakteristisk for det tradisjonelle rettsystem. Den sentrale ideen er ikke straff eller hevn, men ”ubuntu” – kurering av brudd, korrigering av ubalanser, gjenoppbygging av samarbeid, søking etter oppreisning både av offeret og forfølgeren som trenger mulighet til å integreres på nytt i samfunnet som han/hun har fornærmet.

Sør Afrika vil bli fantastisk når mennesker betyr noe - både hvite og svarte – fordi alle har den samme verdighet. Når vårt land blir en pioner, ikke bare for Sør Afrika, men for hele kontinentet som vil drive inn i det 21. århundre.

” Jeg har en drøm”, – sier Gud. – ”Vær så snill, hjelp meg å realisere den. Det er en drøm om verden der stygghet og fattigdom, krig og fiendskap, gjerrig og arrogant konkurranse, disharmoni blir forandret til en verden hvor det blir mer latter, glede og fred; rettferdighet, brorskap, kjærlighet og omsorg. Jeg har en drøm om at et sverd vil bli omgjort til plog og et spyd blir omgjort til en ljå, at Mine Barn vet at de er medlemmer av en familie, menneskefamilien, Guds familie, Min familie.

Fred er ikke å oppnå et mål men en måte å leve livet på.