Temareise til Polen og Tyskland

Vi tok kielferja fra Oslo nedover til Tyskland. Også kjørte vi videre mot Wroclaw der vi skulle overnatte. Neste dag ventet en trist og minnerik dag.

Vi pakket sammen og dro til Auschwitz og Birkenau. Auschwitz og Birkenau var utrydningsleirer. Vi kom inn å det første jeg fikk se var togskinnene som brakte med seg haugevis av mennesker. Brakkene hadde stått overalt, men det var ikke så utrolig mange igjen. Guiden viste oss noen av brakkene, blant annet der toalettene var og der de sov. Vi gikk i andre enden av leiren der vi fikk se på krematoriene, der de brente menneskene etter at de hadde blitt drept i gasskamrene. Det var veldig vanskelig å forestille seg hvordan det har vært for jødene og alle de som var uønsket å oppleve det de har gjort. De ble drept på helt forferdelig premisser, som bare skulle gjøres fordi noen skule bevise noe og verdens mektigste. Jeg syntes det er helt forferdelig at så mange mennesker, hele 7000 hver eneste dag, ble drept. Selv om de ikke hadde gjort en verdens ting.

Å se gasskamrene og krematoriene var veldig spesielt. Menneskene ble lurt. ”Kom her dere så skal dere få ta en dusj.” De kledde av seg og gikk inn i kamrene. Men de kom aldri ut. På en måte synes jeg det er trist at de neste generasjonene ikke klarer å la det ligge, men på en annen måte er det fint å vite sin historie og hvor umenneskelige folk egentlig kan være. Og kanskje vi kan forminske sjansene for at det kan skje igjen hvis flest mulig vet om det som har skjedd. For hvem vil egentlig ha krig? Kun maktsyke mennesker.

Dag 4 skulle vi ta turen til saltgruvene i Wieliczka. Det var veldig interessant å se. Vi fikk en veldig fin guide som tok oss med på en bra runde i kun 1% av gruvene. Det var morsomt å se alle menneskene som arbeiderne hadde laget bare ved hjelp av salt. Vi fikk mye interessant informasjon om gruven også, blant annet at de som jobbet der ikke var slaver eller barn. Det var menn som trivdes i jobben sin og som så på dette som sitt andre hjem. Etter vi hadde besøkt gruven dro vi ned til Krakow by for å shoppe litt. Det var en fin og gammeldags by.

På kvelden ble vi servert en tre-retters meny, og etterpå var det folklore. Polsk sang og dans. Det var en veldig sosial og hyggelig kveld. Det var morsomt å se litt av kulturen til Polen. Det var en veldig fin opplevelse!

Dag 5 satte vi kursen mot Tropical Islands. Det tok sin tid, men bussturene ble egentlig bare mer koselig jo mer vi kjørte. Det var en veldig hyggelig dag, og jeg fikk veldig mange fine minner. I tillegg ble jeg bedre venn med andre jeg ikke kjente så godt. Tiden gikk altfor fort!

Dag 6 pakka vi sammen og dro videre til Berlin for å besøke Stasi-fengselet. Det var interessant å høre alle historiene som guiden fortalte oss. Og det var mange av dem som sjokkerte meg. Kvinnene som kom til fengselet med barn, ble tatt i fra dem med en gang. De fikk aldri se barna sine igjen. Og det samme med kvinner som ble gravide inni fengslet. Det ble tatt abort øyeblikkelig. De ble tatt i fra det som betydde mest for dem. De tok tingene deres, identiteten deres og familien. Forholdene i cellene var utenkelige for enhver som ikke var opplevd påkjenningene på kroppen.  Et eksempel var hvis en fange som skulle til retten. De måtte sitte på en stol med hendene under lårene, gjerne i flere timer. Dommerne så ikke engang på fangen under vurderingen av straffen. Fangevokterne tiltalte fangene med nummer. Det var det eneste form for navn de hadde.

Et av rommene vi gikk inn i var helt lydtett, og veggene var runde, så du mistet retningsansen og tidsbegrepet helt. Det var om å gjøre å bryte ned menneskene. Det var både psykiske og fysiske prøvelser. Dette rommet gikk ned på å bryte ned fangene psykisk. Menneskene ble torturert på helt forferdelig vis. Det er helt sykt!

Jeg tror egentlig ikke jeg helt klarer å forstå hvor brutale fangevokterne i leirene og fengslene var.  Vi bor i Norge hvor vi kan gå på butikken å handle hver dag. Vi har muligheten til å spise mat, dusje og gå på do flere ganger om dagen. Fangene fikk gå på do kun to ganger om dagen, men ikke på natta. Slik var forholdene i hverftall i utrydningsleiren Auschwitz.

Dag 7 var en dag med masse inntrykk. Først besøkte vi arbeidsleiren i Sachsenhausen, og etterpå kvinneleiren i Ravensbruck.

I Sachsenhausen måtte de stå opp halv fire, gå på do, vaske og kle på seg og møte opp ute klokken seks. Omtrent 400 mennesker delte seng i brakkene. Klare for arbeidet som ventet. Hver dag testet de ut sko for soldatene. De gikk 42 kilometer hver dag på forskjellig underlag. Så skulle fangevokterne sjekke skoene, for å se hvor slitte de var blitt. En historie som har festet seg på hjernen min, er en om en 15 år gammel gutt. Han hadde gnagsår på foten. Også fant han en liten lærbit på bakken, som han la i skoen. Da fangevokterne skulle sjekke skoene, fant de jo lærbiten, og gutten ble tildelt 25 stokkeslag. Men en annen dag var dette helt greit for slavedriverne. Hvis fangene var nødt til å gjøre dette for å yte mer arbeid, var det helt i orden. Så tilfeldig var det.

I kvinneleiren var de ikke noe mindre brutale. Kvinnene måtte gjøre like tungt arbeid de som det mennene måtte gjøre.

Det har vært ei uke med mange inntrykk og følelser å ta inn. Men det har vært en veldig fin, sosial og ikke minst kjempegøy tid. Det er ei uke jeg kommer til å huske for resten av mitt liv. Den uka jeg, kanskje ikke forsto, men i hvert fall fikk se hvor forferdelige mennesker kan være. Alt de gjør bare for å bevise noe. Bare for å ha makt. Vi mennesker kan være verdens snilleste skapninger. Vi prøver å gjøre alt vi kan for å redde miljøet, barn som blir mishandlet, barn i fattigdom, regnskogens arter, og ja vi kan være utrolig flinke og snille mennesker. Men vi kan også være verdens verste fiende. Vi forsøpler, vi dreper, tar til fange, stjeler, torturerer og mobber.

Alle vi som lever på jorda har like stor rett til å være her. Sett bort i fra hudfarge og tro. Vi er bare mennesker, som er satt til å leve på jorda. Det tror jeg mange av oss glemmer.

Hilsen en elev fra Vormsund ungd.skole - april/mai 2014