Leserinnlegg av Margit Joranger,
10. klasse Geilo barne- og ungdomsskole 2017
I Hol kommune har vi en mange års lang tradisjon med å dra med Aktive Fredsreiser i 10. klasse. Denne turen har vi vært så heldige å få sponset av kommunen i alle år. Nå som dette er oppe til diskusjon, om vi fortsatt skal få det eller ikke, tenkte jeg å skrive litt om hvordan vi elever opplever denne turen. Hva får vi ut av den? Klarer vi å forstå mer av denne galskapen som ble satt i system? Hva kan vi lære av denne turen, og ta med oss hjem igjen til Norge? Og sist, men ikke minst; er det verdt pengene?
Vi på 10. trinn ved Geilo barn- og ungdomsskole kom nettopp hjem fra denne spennende turen. En reise der vi på mange måter ble dratt flere tiår tilbake i tid. En reise full av inntrykk og opplevelser. Jeg må personlig si, og jeg tror også at jeg har de fleste elevene med meg på det, at det var en veldig morsom tur. Klasseturer er alltid morsomt. Alle de minneverdige situasjonene som oppstår på hotellene, rundt i byen og ikke minst gjennom alle bussturene. Alt dette er minner som jeg kommer til å huske i veldig lang tid, men det var ikke bare lek og moro vi fikk med oss fra denne turen.
I løpet av den lille uka vi var borte var vi innom flere konsentrasjonsleirer, fikk omvisninger og lærte om denne grusomme perioden i menneskehistorien. Jeg tror det er veldig viktig at vi får oppleve det, og se det med egne øyne. En ting er å sitte på skolen å høre om hva som skjedde, men det blir noe helt annet når du bokstavelig talt står midt i der det faktisk skjedde. Alle hendelsene kommer mye nærmere, og selv om det ikke alltid var like enkelt å ta alt inn over seg, blir det uansett en helt spesiell opplevelse å være der og noe som absolutt jobber i tankene i etterkant.
Det som personlig var det verste for meg var å komme inn i Auschwitz og se eiendeler og hår etter ofrene. Enkelthistorier vi får høre fra konsentrasjonsleirene setter seg. Vi hørte om familier som ble revet fra hverandre og små uskyldige barn som måtte lide for denne grufulle nazismens tid. Familier og enkeltpersoner som hadde levd et helt normalt liv, på samme måte som oss, fikk livene sine helt snudd på hodet og ødelagt. Disse minnene satte seg fast hos alle de overlevende fangene, for alltid.
Nå som de fleste tidsvitnene er borte, føler jeg det er viktigere enn noen gang å få se, høre og lære om dette. På Budstikka.no ble det 28. januar 2015 skrevet følgende i forbindelse med 70-markeringen av holocaust, «Vi synes det er selvsagt at man bør reise på turene våre. Spesielt i dagens situasjon med økt polarisering og voksende antisemittisme i Europa». Vi lever i en tid med fortsatt mye uro, og selv om det er mindre enn noen gang, har det også blitt mye lettere å legge merke til. Alt blir lagt ut på nettet. Det er skummelt å se hvordan mange som nå blir behandlet på mange av de samme måtene som ofrene under holocaust. Dette var en katastrofal tid i vår historie, og en historie som ingen noen gang trodde skulle bli glemt. Det er nå vår oppgave å passe på at den neste generasjonen får høre om dette. Vi har ikke lengere noen tidsvitner til å fortelle om opplevelsene. Nå er det opp til oss å videreføre det. Under holocaust ble det drept mellom 9-11 millioner mennesker. De fleste av disse var helt uskyldige. Vi vil ikke at noe lignende skal skje igjen!
Vi var også innom temaet «den kalde krigen» i løpet av uka. Vi så rester etter Berlin-muren, og vi fikk omvisning i Stasifengselet. Vi hørte om hva som kunne skjedd om ett av landene tok det første skrittet mot en ny krig, og vi så hva som skjedde. Det er ikke lenge siden «den kalde krigen» fant sted. Vi var som nevnt innom Stasifengselet. Da vi var der hørte vi om hvor grusomt fangene ble behandlet. Dette ble en helt spesiell opplevelse for mange av oss. Inni fengselet var det samme tapet på veggene som vi kan finne igjen hos besteforeldrene våre! Det er ikke lenge siden holocaust, men å være i Stasifengselet ble i hvertfall nært. Kunne de drive med så grusomme ting mens foreldrene våre var på vår alder og eldre? Mye av det som ble utført ble ikke en gang lagt merke til!
Så hva kan vi ta med oss tilbake til «denne tiden»? Under nazismens styre ble menneskene delt inn etter «rase». De fleste er vel enige om at dette er helt feil, men la oss se litt nærmere på hva som skjer rundt oss nå. Allerede fra barneskolealder dømmer vi menneskene rundt oss. Vi mobber uskyldige bare fordi de har en annen religion eller hudfarge. Rasisme finner plass altfor mange steder. Uansett hvor du går vil du høre det. På skoleplassen, på idrettsanlegget, og ikke minst på nettet. Vi går rundt å tror vi er bedre enn andre. Vi kan ikke la den neste generasjonen vokse opp å tro at det er greit å være rasistisk. Voksne kan også være rasister. Mennesker blir nektet jobb eller adgang pga. at de f.eks. bruker hijab. Kan du dømme et menneske ut i fra et lite plagg? Vi barn lærer av dere voksne, og vi kan ikke vokse opp å lære at dette er greit! Nå har jeg gått litt utenfor, men poenget er at vi kan se tendenser til rasisme allerede i veldig ung alder. Det er så utrolig viktig at vi lærer at dette ikke er greit. Det vil ikke bli helt bra bare fordi vi får dra til Tyskland og Polen, men vi er et godt stykke på vei bare med denne turen. Vi får se hvor ille det faktisk kan gå, og vi får høre om hvordan vi kan relatere denne grusomme perioden til i dag. Hvor mye er ikke ett enkeltmenneske verdt!
Jeg skjønner at denne turen fører til relativt store kostnader for kommunen, men om vi ser på alt det positive vi får med oss mener jeg virkelig at det er en viktig prioritet. Dette er noe alle burde få oppleve, og ta med seg som læring. For det er viktig lærdom. Lærdom som vi kommer til å huske bedre enn noe av det vi lærer når vi sitter ved skolepulten. Jeg synes derfor at Hol kommune bør stå fram som et godt eksempel. Vi ser mange plasser at det er valgfritt for elevene å være med fordi de må legge turen til en ferie pga. økonomi og at det er tatt ut av skolens pensum. Å kunne dra på denne turen som en klasse, er mye verdt. Ikke bare for det sosiale, men også for perioden etterpå, da vi har kommet hjem. Jeg synes derfor det er viktig at andre kan se på Hol kommune som et forbilde på dette punktet. Ved at kommunen sponser turen viser vi også at dette faktisk er veldig viktig. Hol kommune må være med på å vise at dette er en viktig prioritet, og at det bør være det for alle skoler og kommuner. Jeg som elev synes absolutt at dette er verdt pengene, og håper at dere i kommunen også synes det og vil fortsette å sponse oss. Eller er det viktigere med italiensk stein i sentrum, et sykkelritt til Havsdalen eller mange ansatte på kommunehuset? Hvem er fremtiden; turistene eller kommunens ungdommer?
Kilder: http://www.budstikka.no/konsentrasjonsleire/nyheter/rart-at-ikke-flere-besoker-konsentrasjonsleire/s/5-55-15041
|
