Dachau

Politipresidenten i München - Heinrich Himler - kunngjorde 21 mars 1933 at Tysklands første "offisielle" konsentrasjonsleir skulle åpnes i et område 20 km nordvest for byen.
Denne leiren som da lå i det området skulle brukes til omskolering av, og ikke minst "oppbevaring av uønskede elementer". Her skulle nazistene samle marxister og kommunister sammen med andre som kunne være en fare for det tredje rikets sikkerhet. Meningen var i alle fall "offisielt" - at fangene skulle løslates etter en tids omskolering.

Leiren skulle i utgangspunktet ha en kapasitet på 5.000 innsatte, men kapasiteten ble etter hvert betydelig utvidet. Etter hvert fikk leiren også nesten 200 satellittleirer.

Ved ankomsten ble fangene umiddelbart satt til å bygge sin egen fangeleir. Til å begynne med var det noen enkle hytter de skulle bo i, men etter hvert ble det satt opp et stort piggtrådgjerde rundt området. Så kom vaktenes boliger opp og deretter satte SS i gang med oppføringen av selve konsentrasjonsleiren.

De første fangene fra de okkuperte landene kom allerede i 1938. På det tidspunktet var det oppført 34 brakker som sto klare til bruk. De første fangene var politiske motstandere av Hitlers regime. Men etter hvert kom det fanger fra hele Europa - jøder og sigøynere.
Under krigen ble særlig polakker og russere deportert til Dachau. Til dels var det polske universitetslærere og andre intellektuelle, samt natt-og-tåke-fanger fra Frankrike.

Medisinske eksperimenter:

I denne leiren plukket man ut spesielle fanger som ble øremerket de såkalte medisinske forsøkene.
I første rekke for å se hvordan kroppen reagerte på lave temperaturer, høyde og atmosfærisk trykk. Andre ble smittet med hepatitt, malaria og tuberkulose.

Egen skole for SS

Fra 1933 til 1938 var Dachau en skole hvor man utdannet SS-soldater. Disse skulle fungere som vaktmannskaper i de andre konsentrasjonsleirene. Fangene ble brukt som forsøkskaniner når det skulle øves inn råskap og brutalitet.

Rudolf Höss fikk sin opplæring her

Dachau tjente som modell for seinere leire, både når det gjaldt fysisk undertrykking og tilintetgjørelse av politiske motstandere, og opplæring av bødlene.
Mange av de som ble leirkommandanter i de tyskokkuperte land, blant annet lederen i Auschwitz - Rudolf Höss, fikk sin opplæring i Dachau.
Det fortelles også at soldatene fikk utlevert hundevalper som de skulle trene opp, og når de hadde knyttet seg til hunden skulle soldatene selv ta livet av hunden.
Denne skolen førte til at Dachau fikk ord på seg for å være en av de verste leirene i Tyskland og seinere i resten av det okkuperte Europa
Fram til 1945 ble det registrert 200.000 fanger her, men tallet er sannsynligvis høyere. 32.000 fanger mistet livet her ifølge offisielle tall i leiren. Men det finnes et stort mørketalll.

Det var mange religiøse ledere og prester som var fanger her, og flere av dem mistet livet under naziregimet.
De var oppfinnsomme og de klarte å lage hellige liturgiske klær til bruk i sine gudstjenester.
Det fortelles at hvert tredje offer i Dachau var polsk, og annenhver polsk prest ble martyr her.

Bunkersen

En av straffemetodene i Dachau var bunkersen. Den var utrustet med spisse pigger, plassert i høyde opp til hoften. Her måtte fangene stå i døgn etter døgn, uten mulighet til å kunne sette seg eller legge seg ned på grunn av de spisse piggene. Osmund Faremos venn og redningsmann Emil Franz fra Luxembourg oppholdt seg 21 dager i bunkersen før han fikk slippe ut.

Evakueringen

Fangene fra Natzweiler ble sendt hit da Natzweiler ble evakuert i september 1944, En del av fangerne ble sendt videre til andre leire etter noen dager. Mens andre ble her til krigens slutt. Noen døde av den behandlingen de fikk, mens andre døde av sykdom.
Vinteren 1945 ble hard og det utbrøt flekktyfusepidemi blant fangene som på den tiden var oppe i et antall på 35.000. Mer enn 12.000 fanger døde i februar og mars 1945. Og døden gjorde også et stort innhogg blant de norske fangene.
De døde ble stablet i 3 - 4 høyder, og hodene skulle alltid ligge ut mot Blokkgata. En bil hentet deretter likene og de ble stablet i en grøft.

Nordmenn

I begynnelsen av september 1944 kom det 380 nordmenn fra Natzweiler. For dem var det en lettere tilværelse enn det de var vant til. Ingen brydde seg om de skrev brev til familie og kjente. Og for første gang på et år og tre måneder var det enkelte av Natzweilerfangene som nå kunne skrive til sine kjære.
Dette tilbudet varte fram til januar 1945. Da oppdaget Naziregimet at de i alt virvaret som oppsto da fanger i tusenvis strømmet til leiren, helt hadde oversett at de norske Natzweilerfangene var Nacht und nebel-fanger. Fanger som hadde absolutt for bud mot enhver kontakt med omverden. Ingen skulle vite hvor de var, om de levde eller var døde. Da dette ble oppdaget kom baksmellen i form av et ubarmhjertig skriveforbud. Dermed gikk de norske fangen en hard vinter i møte. Det var flere nordmenn som døde her. Det var større dødelighet blant de norske fordi de var så svekket på forhånd.
Dachau er derfor en gravplass også for mange nordmenn

Haakon Sørbye som er et av tidsvitnene i Aktive Fredsreiser kom til Dachau sammen med 13 andre fra Ottobrunn. Ikke lenge etter hadde alle fått flekktyfus. Sørbye forteller at etter nesten en måned som han ikke husker noe av, var han gjennom krisen og ble overført til en brakke for rekonvalesenter. Men i løpet av januar til mars var det fire eller fem av de andre som døde. Sult og annen elendighet hadde svekket kroppen, men det er nok sykdommene som tok knekken på de fleste.

En annen av dem som satt i Dachau er et annet av Aktive Fredsreiser tidsvitner - Arnold Hammer. Og han forteller at det var fryktelig varmt den dagen han kom til leiren. Alle ble kledt nakne og klærne kastet i en haug, og fangene fikk ikke noe å drikke den grusomme varmen. Fangene kunne heller ikke sete seg ned på kantsteinene for disse var så varme at de ble brent på baken
Da de senere hadde fått anvist sine brakker fikk de utlevert en papirpose som de skulle sove i. I mellomtiden hadde det brutt løs et forferdelig regnvær som gjorde att den lille brødrasjonene fangene fikk - var gjennombløt. Og med et slurp var den vekk, forteller Hammer. Luseplagen var enorm i leiren og fangene måtte gjennom en lusekontroll to ganger om dagen.

HVITE BUSSER

De overlevende ble hentet av de Hvite Bussene i mars/april 1945. Tillitsmannen for Natzweielerfangene - Waldemar Aune fortalte den svenske offiser - Björck - at det var to nordmenn som manglet. Disse satt i "Prominensens Bunkers, på en egen avdeling blant kardinaler og en fransk general. Nazistene trodde at disse personene kunne bli gode forhandlingskort på slutten av krigen. Men både skipsreder Wilhelm Klavenss og Arne Bjørn-Hansen ble hentet ut av bunkersen for de prominente og ble med bussene hjem.

Dachau ble overgitt til de amerikanske styrkene den28.- 29. april. Da de frigjorde leiren fant de 31.432 fanger her.
På et sidespor til jernbanen gjorde de en grufull oppdagelse, de finner 50 jernbanevogner fulle av lik.

Dagens situasjon:

Er nå et minnested med ca 800.000 besøkende hvert år

Museum

På slutten av 60-tallet ble det besluttet at leiren skulle vær et minnesmerke og i dag fungerer stedet som en av byens viktigste turistattraksjoner
Det ble reist en rekke religiøse minnesmerker. Både et protestantisk kapell og et katolsk kapell med navnet Kristi dødsangst kapell, samt en et kloster og en jødisk synagoge.

Klosteret i Dachau ligger utenfor hovedleiren, men med inngang gjennom ett av vakttårnene.

Det jødiske minnesmerket ble satt opp i 1976, og det er senket ned i bakken. For å komme til inngangen må man gå ned et skråplan med piggete stokker på siden, og man får inntrykket av å gå ned i en stor krematorieovn. På en minneplate finner vi følgende innskrift: Herre. La folkene rammes av redsel så de skjønner at de bare er mennesker.

Utenfor området i nærheten av krematoriet ble det i 1994 reist et russisk-ortodoks kapell. Det er oppført som en ti-sidig tømmerbygning og et tårn med den karakteristiske løk-kuppelen med et kors på toppen. Det er få vinduer, de har 9 ruter atskilt av sprosser, laget av piggtråd

De gamle SS-bygningene ligger fortsatt på utsiden av leiren. Men de er nå skjult av store jordvoller som skjuler bygningene for allmennheten. Og de brukes i dag som et spesielt treningssenter for Münchenpolitiet.

Ved utgangen av Dachaumuseet finner vi Tayanes velkjente ord: De som ikke husker fortiden er dømt til å gjenoppleve den.