Krøkebærsletta/Tromsdalen fangeleir

Ved Tromsø ble det etablert 3 større fangeleire under den 2. verdenskrig. Sydspissen fangeleir, helt sør på Tromsøya, kom først, i juni 1941. Den ble snart for liten og ble i juli 1942 erstattet av den langt større Tromsdalen fangeleir som ble bygget på Krøkebærsletta, på fastlandet, like øst for Tromsøya. I november 1942 ble det etablert en leir for russiske krigsfanger ved Isrenna, nord på Tromsøya. Både Krøkebærsletta og Isrenna var i drift til krigens slutt.

Rundt 2000 politiske fanger har vært innom Krøkebærsletta. Leiren ble i stor grad brukt som gjennomgangsleir for fanger fra distriktet Lofoten-Kirkenes som skulle til Falstad, Grini eller konsentrasjonsleirer i Tyskland. Fanger med kortere soningstid enn ett år ble normalt ikke sendt sørover.

Antallet fanger var på det meste rundt 250. De fleste av fangene var norske politiske fanger og folk som var arrestert for militær motstand.

Det var også internert kvinnelige fanger i leiren – flere av dem hadde tatt del i det illegale arbeidet, og noen av dem ble plassert i eneceller.

Det var harde forhold

Hard og brutal behandling forekom også jevnlig i denne leiren. En liten forglemmelse fra en enkelt fange kunne medføre at alle måtte ut i straffearbeid eller eksersis til langt ut på natten.

Boforholdene var dårlige, noe som var spesielt merkbart vinteren 1944-1945, da leiren var overfylt. Det var harde forhold for de politiske fangene, men de som var tatt for å ha vært med i militært motstandsarbeid atskillig verre behandlet.
De som ble dømt i Arnøysaken*, fikk en grusom behandling. Flere av dem ble nærmest slått helseløse før de ble skutt. Hver gang de kom til leiren, etter å ha vært i forhør i Gestapos hovedkvarter, var de synlig forslått. Det hendte også at Gestapo var i leiren i cellene og banket disse fangene så skrikene deres kunne høres langt utover.
Fanger med dødsdom ble eksekvert i nærområdet. 20. oktober 1943 ble 8 av fangene dømt til døden. De ble skutt 23. oktober og gravlagt i ei myr i Kroken, et stykke nord for Krøkebærsletta.

* Denne hendelsen er fra Arnøy i Troms hvor 22 tyskere og tre partisaner falt etter et slag i august 1943. Bygdefolket ble stilt til ansvar for å ha understøttet eller unnlatt å angi partisanene. Resultatet? Åtte menn ble henrettet, og 16 menn og kvinner ble sendt i tukthus. (Aftenposten 14.12.08)

Var i drift helt til krigens slutt

Den siste fangen som ble innsatt på Krøkebærsletta 2. mai 1945, ble skrevet inn som fange nummer 2488, og løslatt to dager senere.
Etter krigsavslutningen ble Krøkebærsletta brukt til internering av tidligere Gestapofolk, og som kvarter for engelske soldater. Fra oktober 1945 ble navnet endret til Sletta tvangsarbeidsleir og her plasserte man de dømte i landssvikoppgjøret.
To år senere, 3. september 1947, flyttet Tromsøysund framhaldsskole inn i brakkene.

Minnesmerke over Tromsdalen fangeleir står i dag foran Tromstun skole der leiren en gang lå.

Lite arkivmateriale fra leiren

I Statsarkivet i Tromsø finnes det noe arkivmateriale etter leiren på Krøkebærsletta. Materialet består av tre protokoller og et kortregister. Det ble avlevert til statsarkivet i 1989 som en del av arkivet etter Troms politikammer.
Den første protokollen, merket "Navneliste – Fangeleiren - Tromsdalen" gir oss navn, fødselsår og bosted på fangene i leiren. Protokollen er fra tidsrommet 1941-1945, og dermed påbegynt i Sydspissen leir.

I protokollen finnes fanger på Krøkebærsletta med registrert bosted helt sør til Kristiansand.
Den andre protokollen er fra perioden 1943 til 1945, og gir oss en oversikt over hvordan fangene fysisk var plassert i sine "Kabine". Den inneholder et alfabetisk register, og ble ført med blyant slik at den hele tiden kunne oppdateres etter hvert som det var utskiftninger i belegget.

Den tredje protokollen har påskriften "Verzeichnis über abgenommene Gegenstände", og gir en oversikt over eiendeler som ble fratatt fangene ved innsettelse, og gitt tilbake ved løslatelse. Den er ført på tysk, påbegynt 19. februar 1944, og var i bruk helt fram til krigens siste dager. Fangene signerte både ved inn- og utlevering av personlige eiendeler. Det ble også ført et kortregister til protokollen slik at man effektivt kunne finne fram til den enkelte fanges løpenummer og fangenummer via etternavn.

Kilder:
Statsarkivet i Tromsø
Historiker Michael Stokke ved Narviksenteret

arkivverket.no
fred.no
wikipedia.org
lokalhistoriewiki.no

Foto: Riksarkivet. Fengselsstyret. Landssvik.
lokalhistoriewiki.no