Neuengamme

Beliggenhet: Ved Elbe elven, nær Hamburg
Etablert: Desember 1938
Frigjort: Mai 1945, av den Britiske arme
Anslått antall ofre: 56.000.
Sub-camps: 96

Leiren er plassert i et dalføre ca to mil fra Hamburg. Den ble anlagt i et sumpområde ikke langt fra elven Elben, og ble etablert som konsentrasjonsleir i juni 1940. Den var opprinnelig en satellittleir under Sachsenhausen og ble opprettet i en nedlagt teglsteinsfabrikk.
Etter hvert som krigen skred fram ekspanderte leiren kraftig og fangene ble satt til å arbeide i den tyske rustningsindustrien i Nord-Tyskland. Etter hvert var det 80 satellittleire som igjen sorterte under Neuengamme. Det var i alt ca 106.000 fanger som var innom denne leiren. Av disse ble 55.000 ofre for massehenrettelser, utmattelse, sykdommer, brutal mishandling, epidemier og sult.

Det ble også utført en rekke medisinske eksperimenter i leiren

Blant konsentrasjonsleirene på tysk jord ble Neuengamme plassert blant de aller verste, det var bare de rene utryddelsesleirene som var verre. Nesten annenhver fange ble offer for SS-prinsippet "Tilintetgjørelse gjennom arbeid".

Da de skandinaviske fangene skulle reddes ut av De Hvite Bussene på slutten av krigen ble leiren forsøkt omgjort til en samleleir for de skandinaviske fangene. Dette ble problematisk på grunn av en lite samarbeidsvillig leirkommandant. Himmler måtte sende sin stedfortreder - Walter Rennau - for å påse at ordren ble fulgt.
Ledelsen for hjelpeaksjonen var ikke klar over de faktiske forholdene i leiren, og hjelpekorpset fikk i begynnelsen heller ikke tillatelse til å komme inn på leirområdet. Fangene ble "levert" et godt stykke utenfor leirområdet. Etter hvert måtte man hente ut fanger som var svært syke og som ikke klarte å gå ved egen hjelp, og ledelsen for hjelpeaksjonen krevde da å få kjøre inn i leiren. Langt om lenge ble tillatelsen gitt og Røde Kors kunne sende inn lege og sykepleiere for å ta seg av de syke. Inne i leiren var det i tillegg 23 leger blant de skandinaviske fangene.

De skandinaviske fangene utgjorde et antall på ca 4.000 og Neuengamme var på ingen måte klar til å ta imot så mange nye fanger og kommandanten forlangte at da måtte andre fanger flyttes ut. Dermed måtte de Hvite bussene frakte skandinavene til Neuengamme, og ta med franskmenn, russere og polakker ut av samme leir. En stor murstensbygning og ti fangebrakker ble reservert for skandinavene.

Forferdelige tilstander

Det var store mangler på utstyr og fangene var i en særdeles dårlig forfatning. De aller fleste var fullstendig uthungrede og utmattede - de var muselmenn. To og to fanger måtte dele en madrass. Og disse madrassene var fulle av blod og ekskrementer. Lus florerte og under madrassene fant redningsmannskapene flere lik.. Etter hvert fikk man desinfisert og fjernet madrassene, og man fikk også vasket brakkene.

Befrielsen

Den 8. april fikk De Hvite Bussene endelig anledning til å hente de skandinaviske fangene ut av Neuengamme. Med hjelp fra det danske Jylland-korpset ble de i løpet av ett døgn hentet ut og fraktet til destinasjoner i Sverige og Danmark.
Det var imidlertid bare de skandinaviske fangene som kunne hentes ut i denne hjelpeaksjonen. De øvrige fangene i Neuengamme ble evakuert den 3. mai 1945. Da ble de kjørt til havna i Lübeck, hvor de ble stuet om bord i tre store lasteskip. Ved en feiltakelse ble to av disse båtene skutt i senk av de allierte, og mange tusen mennesker omkom.

De Hvite Bussene

Ifølge Niels Christian Ditleff hentet de Hvite bussene: Fra Neuengamme til Hannover, Braunschweig 2.000 fanger, Fra Neuengamme over Flossenburg til Theresienstadt og videre til København 800 fanger. Fra Neuengamme til Danmark og videre til Sverige 6.000 fanger

Under de alliertes framrykning mot Hamburg ble leiren "evakuert" og fangene ble sendt ut på de såkalte dødsmarsjene. Underveis døde tusenvis av fanger, og ved ett tilfelle ble 1.016 fanger brent i en låve ved byen Gardelegen.
I slutten av april gikk de siste fangetransportene mot Lübeck. Planen var å få fangene stuet sammen på noen skip så lå og ventet, og deretter skulle skipene senkes med fangene om bord i Lübecker-bukta. Et av skipene - "Cap Arcona" ble ved en tragisk feiltakelse bombet og senket av britiske fly den 3. mai 1945, og dermed mistet ca 7.000 fanger livet.