Kontakt oss

Aktive Fredsreiser
Fredshuset,
Kranvn 4B,
4950 Risør

tlf 371 53 900
mob 95 23 81 99

Send epost til oss



Stutthof

Beliggenhet: Nær Gdansk, Polen
Etablert:
1939
Frigjort:
10 mai 1945 av Russike arme
Antatt antall ofre:
85.000
Subcamper:
40

Av konsentrasjonsleirene i Polen så er Stutthof den som åpnet først og den siste som ble stengt. Den ble opprettet allerede 2. sept. 1939.
Den ligger øst i Polen, bare 36 km fra Gdansk (Danzig) Den var opprinnelig en leir for sivile fanger, men fra november 1941 ble den omgjort til en spesialleir drevet av SS, og fra 13. januar 1942 en konsentrasjonsleir. Stutthof hadde en rekke satellittleire i det nordlige Polen og i Østpreussen. To av de største leirene var for jødiske kvinner.
Etter hvert ble Stutthof utvidet til å omfatte 30 brakker på det 120 hektar store området.
Leiren hadde eget gasskammer, og tillegg ble det foretatt gassing i jernbanevogner.
Stutthof var en arbeidsleir som også ble en del av utryddelsen. Av ca 115.000 registrerte fanger var det ca 65.000 som mistet livet der, mens 22.000 ble sendt videre til andre leire. Ved årsskiftet 1944/45 nådde man det maksimale antall fanger - 52.000
De første fangene i Stutthof var polakker fra Pommern og Gdansk, senere kom sovjetiske krigsfanger, nordmenn og dansker, samt andre nasjonaliteter.
Det var et hardt regime i leiren og inntil 1943 kan vi betrakte denne leiren som en tilintetgjørelsesleir. Spesielt var de jødiske fangene utsatt for en umenneskelig behandling,
Sommeren 1944 begynte man med gassing av nyankomne fanger umiddelbart etter ankomst. Nesten samtlige av de 50.000 jødene som ble sendt til Stutthof mistet livet.
Ved avslutningen av krigen i 1945 begynte tyskerne å evakuere leiren. Leiren ble stengt i januar og i tidsrommet mellom 25. januar og 25. april blir 4.500 fanger sendt ut på dødsmarsjer vestover. Tusenvis av fanger mistet livet under disse marsjene. (Ca 26.000)
Og den 1. mai 1945 nådde sovjetiske tropper fram til leiren. Da fant de bare noen få hundre overlevende

Dagligliv i leiren:

Eilert Bekkelund fra Gjøvik var en av de norske fangene, og han forteller følgende om dagliglivet i Stutthof:
Vi måtte stå opp kl. 04.00 på morran og i seng kl. 22.00 Til "frokost" og "kveldsmat" fikk ei brødskive, "margarin" som halvparten av en fyrstikkeske, syltetøy (at det vart laget av bær trodde ingen). Dessuten var det en halv liter suppe kokt på kålrot eller kålrotblad. Dette var rundt 1.000 kalorier pr. dag. Jødene fikk det halve Levetid på full kost var fra tre til seks måneder. (Ved en tyfusepidemi 1944 døde rundt 5.000 fanger..
Henging av fanger foregikk ukentlig høsten og vinteren 1944. Dette foregikk på appellplassen før "middag" med alle til stede. Fangene ble hengt ved utgangen slik at alle de andre fangene måtte passere dem i løpet av ettermiddagen - til skrekk og advarsel.

Dødsmarsjen

Denne startet 25. januar 1945. I Eilert Bekkelunds kolonne var det knapt 300 som overlevde av gruppen som var rundt 1.400 mennesker.
Meningen var at fangene skulle marsjere ut til Østersjøkysten. Lastes opp i lekere for så å bli senket.

Befrielsen:

Leiren ble befridd av russerne 1. mai 1945

Dagens situasjon:

I 1962 åpnet museet i Stutthof. Det består av fire brakker, krematorium og gasskammer, samt vakttårn og hovedkvarteret til SS.