Etter 1870 vokste den folkelige fredsbevegelsen i Europa,
og mange ønsket et internasjonalt kontor som kunne
samordne virksomheten.
På en kongressen i London i
1890 satte dansken Fredrik Bajer frem et forslaget om dette.
Vedtektene ble godkjent året etter. Fredsbyrået
ble organisert etter sveitsisk lov, slik at det hadde adgang
til å
motta gaver og legater. I retningslinjene het det at Fredsyrået
skulle arbeidet for å lette kommunikasjonen mellom fredsforeninger
i ulike land og bistå ved internasjonale konferanser. Driften
skulle finansieres med frivillige bidrag. I 1924 flyttet byrået
til Genève og fortsatte å organisere fredskongresser og
gi ut tidsskrifter. Etterhvert mistet fredsforeningene medlemmer, og
det vokste frem en mer radikal antimilitaristisk retning. Under andre
verdenskrig lå arbeidet nede og det ble endelig oppløst
i 1959.
|