Alle Nobels Fredsprisvinnere

1901:

Prisen ble delt likt mellom:
Dunant, Jean Henry, Sveits, 1828-1910.
Grunnlegger av Røde Kors (Comité International de la Croix-Rouge), Geneve. Initiativtaker til Genève- konvensjonen;
og


Passy, Frederic, Frankrike, 1822-1912.
Grunnlegger og president for det første franske fredsforbund (Ligue internationale et permanente de la paix, senere kalt Société Francaise pour l'arbitrage entre nations).

1902:

Prisen ble delt likt mellom:
Ducommun, Élie, Sveits, 1833-1906.
Æressekretær for Det internasjonale fredsbyrå (Bureau International Permanent de la Paix);
og



Gobat, Charles Albert, Sveits, 1843-1914.
Generalsekretær for Den interparlamentariske union (Union interparlementaire), Bern. Æressekretær for Det internasjonale fredsbyrå (Bureau International Permanent de la Paix), Bern.

1903:

Cremer, Sir William Randal, Storbritannia
1838-1908.
Medlem av Det britiske parlamentet. Sekretær for Det internasjonale voldgiftsforbund (International Arbitration League).

1904:

Folkerettsinstituttet (Institut de Droit International), Gent, Belgia. Vitenskapelig forening, stiftet 1873.

1905:

Von Suttner, Baronesse, Bertha Sophie Felicita, født grevinne Kinsky von Chinic und Tettau, Østerrike, 1843-1914 (født i Praha, dengang del av Østerrike).
Forfatter. Ærespresident for Det internasjonale fredsbyrå (Bureau International Permanent de la Paix), Bern. Forfatter av boken
"Die Waffen nieder"/"Ned med våpnene").

1906:

Roosevelt, Theodore, USA, 1858-1919.
USAs president. Utarbeidet fredsavtalen mellom Russland og Japan i 1905.

 

1907:

Prisen ble delt likt mellom:
Moneta, Ernesto Teodoro, Italia, 1833-1918.
President for fredsforbundet i Lombardo (Societ… internazionale per la pace: Unione Lombarda);
og


Renault, Louis, Frankrike, 1843-1918.
Professor i folkerett, Sorbonne, Paris.

 

1908:

Prisen ble delt likt mellom:
Arnoldson, Klas Pontus, Sverige, 1844-1916.
Forfatter, tidligere medlem av den svenske Riksdagen. Grunnlegger av Den svenske freds- og voldgiftsforeningen (Svenska freds- og skiljedomsföreningen);
og

Bajer, Fredrik, Danmark, 1837-1922.
Medlem av det danske Folketing. Ærespresident for Det internasjonale fredsbyrå (Bureau International Permanent de la Paix), Bern.

1909:

Prisen ble delt likt mellom:
Beernaert, Auguste Marie Francois, Belgia,1829-1912.
Tidligere statsminister, medlem av det belgiske parlament, medlem av Den internasjonale voldgifts-domstolen i Haag (Cour Internationale d'Arbitrage);
og

d'Estournelles de Constant, Paul Henri Benjamin Balluet, Baron De Constant de Rebecque, Frankrike, 1852-1924.
Medlem av Det franske parlamentet (Sénateur). Grunnlegger og president for den franske parlamentariske gruppen for internasjonal voldgift (Groupe parlementaire de l'arbitrage international). Grunnlegger av komiteen for forsvaret av nasjonale interesser og internasjonal forsoning (Comité de défense des intérêts nationaux et de conciliation internationale).

1910:

Det internasjonale fredsbyrå
(Bureau International Permanent de la Paix), Bern. Stiftet 1891.

 

1911:

Prisen ble delt likt mellom:
Asser, Tobias Michael Carel, Nederland, 1838-1913.
Jurist, medlem av statsrådet. Initiativtaker til Konferansene om internasjonal privatrett i Haag (Conférences de Droit international privé);
og

Fried, Alfred Hermann, Østerrike, 1864-1921.
Journalist, grunnlegger av fredsmagasinet «Die Waffen Nieder» (senere kalt «Die Friedenswarte»).

 

1912:

Reservert.

1913:

Prisen for 1912:
Root, Eli Hu, USA, 1845-1937.
Tidligere utenriksminister. Initiativtaker til en rekke voldgiftsavtaler.

 

1913:

La Fontaine, Henri, Belgia, 1854-1943.
Medlem av det belgiske parlament (Sénateur). President for Det internasjonale fredsbyrå (Bureau International Permanent de la Paix), Bern.

 

1914:

Reservert.

1915:

Prisbeløpet for 1914 ble fordelt til Nobelinstituttets særfond.

1915:

Reservert.

1916:

Prisbeløpet for 1915 ble fordelt til Nobelinstituttets særfond.

1916:

Reservert.

1917:

Prisbeløpet for 1916 ble fordelt til Nobelinstituttets særfond.

1917:

Den Internasjonale Røde Kors Komite (Comite International de la Croix-Rouge), Genève. Stiftet 1863.

 

 

1918:

Reservert.

1919:

Prisbeløpet for 1918 ble fordelt til Nobelinstituttets særfond.

1919:

Reservert.

1920:

Prisen for 1919:
Wilson, Thomas Woodrow, USA, 1856-1924.
USAs president. Grunnlegger av Folkeforbundet (the League of Nations).

 

1920:

Bourgeois, Léon Victor Auguste,
Frankrike, 1851-1925.
Tidligere kultur-, justis- og statsminister, parlamentspresident, president for folkeforbundets råd (Council of the League of Nations).

1921:

Prisen ble delt likt mellom:

Branting, Karl Hjalmar, Sverige, 1860-1925.
Statsminister, Sveriges delegat til Folkeforbundets råd (Council of the League of Nations);
og


Lange, Christian Lous, Norge, 1869-1938.
Generalsekretær for den interparlamentariske union (Bureau interparlementaire), Brussel.

 

1922:

Nansen, Fridtjof, Norge, 1861-1930.
Oppdagelsesreisende, vitenskapsmann og humanist. Norges delegat til Folkeforbundet (the League of Nations). Initiativtaker til Nansenpasset (for flyktninger).

1923:

Reservert.

1924:

Prisbeløpet for 1923 ble fordelt til Nobelinstituttets særfond.

1924:

Reservert.

1925:

Prisbeløpet for 1924 ble fordelt til Nobelinstituttets særfond.

1925:

Reservert.

1926:

Prisen for 1925 ble delt likt mellom:
Chamberlain, Sir (Joseph) Austen, Storbritannia, 1863-1937.
Utenriksminister. Var med på å utarbeide Locarnotraktaten;
og

Dawes, Charles Gates, USA, 1865-1951.
USAs visepresident. Formann for De alliertes erstatningskommisjon (Allied Reparation Commission) og initiativtaker til Dawes-planen.

1926:

Prisen ble delt likt mellom:
Briand, Aristide, Frankrike, 1862-1932.
Utenriksminister, var med på å utarbeide Locarnotraktaten og Briand-Kellogg-pakten;
og

Stresemann, Gustav, Tyskland, 1878-1929.
Tidligere rikskansler, utenriksminister. Var med på å utarbeide Locarno-traktaten.

 

1927:

Prisen ble delt likt mellom:
Buisson, Ferdinand Edouard, Frankrike, 1841-1932.
Tidligere professor ved Sorbonne, Paris. Grunnlegger og president for Menneskerettighets-forbundet (Ligue des Droits de l'Homme);
og

Quidde, Ludwig, Tyskland, 1858-1941.
Historiker, æresprofessor, medlem av Landdagen i Bayern; medlem av den tyske grunnlovgivende forsamling 1919; deltaker ved en rekke fredskon-feranser.

1928:

Reservert.

1929:

Prisbeløpet for 1928 ble fordelt til Nobelinstituttets særfond.

1929:

Reservert.

1930:

Prisen for 1929:
Kellogg, Frank Billings, USA, 1856-1937.
Tidligere utenriksminister. Utarbeidet Briand-Kellogg-pakten.

 

1930:

Söderblom, Lars Olof Jonathan (Nathan), Sverige, 1866-1931.
Erkebiskop, leder for den økumeniske bevegelse.

 

1931:

Prisen ble delt likt mellom:
Addams, Jane, USA, 1860-1935.
Sosiolog. Internasjonal president for Den internasjonale kvinneliga for fred og frihet;
og

 

Butler, Nicholas Murray, USA, 1862-1947.
Universitetsrektor ved Columbia University, forkjemper for Briand-Kellogg-pakten.

 

1932:

Reservert.

1933:

Prisbeløpet for 1932 ble fordelt til Nobelinstituttets særfond.

1933:

Reservert.

1934:

Prisen for 1933:
Angell (Lane), Sir (Ralph) Norman, Storbritannia 1874-1967.
Forfatter. Medlem av Folkeforbundets hovedstyre (Executive Committee of the League of Nations) og det britiske fredsråd (National Peace Council). Skrev bl.a. boken The Great Illusion.

1934:

Henderson, Arthur, Storbritannia, 1863-1935.
Tidligere utenriksminister. President for Folkeforbundets nedrustningskonferanse i 1932-34.

 

1935:

Reservert.

1936:

Prisen for 1935:
Ossietzky, Carl von, Tyskland, 1889-1938.
Journalist (bl.a. for Die Weltbühne), pasifist.

 

1936:

Saavedra Lamas, Carlos, Argentina, 1878-1959.
Utenriksminister, president i Folkeforbundet (the League of Nations), mekler i konflikten mellom Paraguay og Bolivia i 1935.

 

1937:

Cecil of Chelwood, Viscount (Lord Edgar Algernon Robert Gascoyne Cecil), Storbritannia, 1864-1958.
Forfatter. Tidligere lordseglbevarer (Lord Privy Seal), grunnlegger og president for Verdens-samlingen for Fred (International Peace Campaign).

1938:

Det internasjonale Nansenkontoret
(Office International Nansen pour les Refugies), Genève.
En internasjonal hjelpeorganisasjon opprettet av Fridtjof Nansen i 1921.

1939- 1942:

En tredjedel av prisbeløpet for dette tidsrommet har blitt overført til hovedfondet, og to tredjedeler til Nobelinstituttets særfond.

1943:

Reservert

1944:

En tredjedel av prisbeløpet for 1943 har blitt overført til hovedfondet, og to tredjedeler til Nobelinstituttets særfond.

1944:

Reservert.

1945:

Prisen for 1944:
Den Internasjonale Rød Kors Komite, Genève. Stiftet 1863.

 

1945:

Hull, Cordell, USA, 1871-1955.
Tidligere utenriksminister. En av initiativtakerne til De forente nasjoner.

 

1946:

Prisen ble delt likt mellom
Balch, Emily Greene, USA, 1867-1961.
Tidligere professor i historie og sosiologi. Internasjonal president for Den internasjonale kvinneliga for fred og frihet;
og

Mott, John Raleigh, USA, 1865-1955.
Lederen for den første verdensmisjonskonferanse i 1910 (International Missionary Council), formann i KFUM's verdensforbund.

1947:

Prisen ble delt likt mellom:
Vennenes Sammfunns Råd (The Friends Service Council), London. Stiftet 1647;
og
Vennenes Samfunn (kvekerne) i USA (The American Friends Service Committee), Washington.
Samfunnets første offisielle møte fant sted i 1672.

1948:

Reservert.

1949:

En tredjedel av prisbeløpet for 1948 har blitt overført til hovedfondet, og to tredjedeler til Nobelinstituttets særfond.

 

1949:

Orr of Brechin, Baron John Boyd, Storbritannia, 1880-1971.
Lege, ernæringsfysiolog, ledende organisator av og generaldirektør for De forente nasjoners organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri (Food and Agricultural Organization), president for det britiske fredsråd (National Peace Council) og Verdensforbundet for fredsorganisasjoner (World Union of Peace Organizations).

1950:

Bunche, Ralph, USA, 1904-1971.
Professor ved Harvard University, Cambridge, Mass., direktør for tilsynsavdelingen i FN, megler i Palestinakonflikten i 1948.

1951:

Jouhaux, Léon, Frankrike. 1879-1954.
President for fagforeningsforbundet CGT-Force Ouvrière, president i Europabevegelsens internasjonale råd, visepresident for Den frie faglige internasjonale (International Confederation of Free Trade Unions), visepresident for Det faglige verdensforbund (World Federation of Trade Unions), medlem av Den internasjonale arbeidsorganisasjons råd (ILO), delegat til FN.

1952:

Reservert.

 

1953:

Prisen for 1952: Schweitzer, Albert, Frankrike, 1875-1965.
Født i Kaysersberg, Alsace, i daværende Tyskland. Legemisjonær, grunnlegger av Lambarene-hospitalet, Gabon.

1953:

Marshall, George Catlett, USA, 1880-1959.
General, president for USAs Røde Kors, tidligere utenriksminister og forsvarsminister, delegat til FN, initiativtaker til Marshall-planen.

 

1954:

Reservert.

 

1955:

Prisen for 1954:
FNs Høykommissariat for Flyktninger, Genève.
Internasjonal hjelpeorganisasjon, stiftet av FN i 1951.

1955:

Reservert.

1956:

En tredjedel av prisbeløpet for 1955 har blitt overført til hovedfondet, og to-tredjedeler til Nobelinstituttets særfond.

1956:

Reservert.

1957:

En tredjedel av prisbeløpet for 1956 har blitt overført til hovedfondet, og to tredjedeler til Nobelinstituttets særfond.

1957:

Pearson, Lester Bowles, Canada, 1897-1972.
Tidligere utenriksminister, president i FNs Hovedforsamling 1952.

 

1958:

Pire, Georges, Belgia, 1910-1969.
Dominikanerpater, leder for hjelpeorganisasjonen for flyktninger l'Europe du Coeur au Service du Monde.

 

1959:

Noel-Baker, Philip John, Storbritannia, 1889-1982.
Parlamentsmedlem. Arbeidet for internasjonalt samarbeid og fred.

 

1960:

Reservert.

 

1961:

Prisen for 1960:
Lutuli, Albert John, Sør-Afrika, 1898-1967.
(Født i Sør-Rhodesia.) President for Den sørafrikanske frigjøringsbevegelsen ANC.

1961:

Hammerskjöld, Dag Hjalmar Agne Carl, Sverige, 1905-1961 (tildelt prisen posthumt).
FNs generalsekretær.

 

1962:

Reservert.

1963:

Prisen for 1962:
Pauling, Linus Carl, USA, 1901-1994.
California Institute of Technology, Pasadena, California. Arbeidet særlig for å få slutt på sprengninger med atomvåpen.

1963:

Prisen ble delt likt mellom:
Den Internasjonale Røde Kors-Komite, Genève. Stiftet 1863.

og
Røde Kors-Ligaen, Genève.

1964:

King Jr., Martin Luther, USA, 1929-1968.
Leder for organisasjonen Southern Christian Leadership Conference, borgerrettighetsforkjemper.

1965:

FNs Barnefond (UNICEF), New York, stiftet av FN i 1946.
Internasjonal hjelpeorganisasjon.

 

1966:

Reservert.

1967:

En tredjedel av prisbeløpet for 1966 har blitt overført til hovedfondet, og to tredjedeler til Nobelinstituttets særfond.

1967:

Reservert.

1968:

En tredjedel av prisbeløpet for 1967 har blitt overført til hovedfondet, og to tredjedeler til Nobelinstituttets særfond.

1968:

Cassin, René, Frankrike, 1887-1976.
President for Den europeiske menneskerettighetsdomstol (European Court of Human Rights).

 

1969:

Den internasjonale Arbeidsorganisasjon (ILO), Genève.

 

1970:

Borlaug, Norman Ernest, USA, 1914-.
Ledet forskningsarbeidet ved Det internasjonale senteret for foredling av mais og hvete, Mexico City (International Maize and Wheat Improvement Center).

1971:

Brandt, Willy, Vest-Tyskland, 1913-1992.
Tidligere forbundskansler, utarbeidet den tyske Østpolitik.

 

1972:

Reservert.

1973:

Prisbeløpet for 1972 ble overført til hovedfondet.

1973:

Prisen ble delt likt mellom:
Kissinger, Henry A., USA, 1923-.
Tidligere utenriksminister.
og

Le Duc Tho, Nord-Vietnam, 1910-1990.
(Takket nei til prisen.) Utarbeidet sammen fredsavtalen for Vietnam av 1973.

 

1974:

Prisen ble delt likt mellom:
MacBride, Seán, Irland, 1904-1988.
President for Det internasjonale fredsbyrå, Genève. FN's kommissær for Namibia;
og

Sato, Eisaku, Japan, 1901-1975.
Tidligere statsminister.

 

1975:

Sakharov, Andrej, Sovjetunionen, 1921-1989.
Menneskerettsforkjemper.

 

 

1976:

Reservert.

1977:

Prisen for 1976 ble delt likt mellom:
Williams, Betty, Nord-Irland, 1943-.
En av stifterne av den nord-irske fredsbevegelse;
og

Corrigan, Mairead, Nord-Irland, 1944-.
En av stifterne av den nord-irske fredsbevegelse.

1977:

Amnesty International, London.
Verdensomspennende organisasjon som arbeider for å beskytte rettighetene til samvittighetsfanger.

1978:

Prisen ble delt likt mellom:
Al-Sadat, Mohammad Anwar, Egypt, 1918-1981.
Egypts president;
og

Begin, Menachem, Israel, 1913-1992.
Statsminister.
Utarbeidet fredsavtale mellom Egypt og Israel.

 

1979:

Mor Teresa, India, 1914-1997.
Leder for Misjon for nestekjærlighet.

 

1980:

Pérez Esquivel, Adolfo, Argentina, 1931-.
Arkitekt, menneskerettsforkjemper.

 

 

1981:

FNs Høykommissariat for Flyktninger, Genève.

 

 

1982:

Prisen ble delt likt mellom:
Myrdal, Alva, Sverige, 1902-1986.
Tidligere statsråd, diplomat og representant ved FNs nedrustningsforhandlinger;
og

García Robles, Alfonso, Mexico, 1911-1991.
Diplomat og nedrustningsforkjemper.

 

1983:

Walesa, Lech, Polen, 1943-.
Grunnlegger av Solidaritet, menneskerettsforkjemper.

 

1984:

Tutu, Desmond Mpilo, Sør-Afrika, 1931-.
Biskop, tidligere leder av Sør-Afrikas kirkeråd.

 

1985:

Den internasjonale Legeforeningen mot Atomkrig (International Physicians for the Prevention of Nuclear War), Boston.

 

1986:

Wiesel, Elie, USA, 1928-.
Forfatter, humanist.

 

1987:

Arias Sánchez, Oscar, Costa Rica, 1941-.
Costa Ricas president, arbeidet aktivt for fred i Mellom-Amerika.

1988:

De Forente Nasjoners Fredsbevarende Styrker.

1989:

Den 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso, Tibet, 1935-.
Religiøs og politisk leder for det tibetanske folk.

 

1990:

Gorbatsjov, Mikhail Sergejevitsj, Sovjetunionen, 1931-.
Sovjetunionens president, bidro til å gjøre slutt på den kalde krigen.

1991:

Aung San Suu Kyi, Burma, 1945-.
Opposisjonsleder, menneskerettsforkjemper.

 

1992:

Menchú Tum, Rigoberta, Guatemala, 1959-.
Guatemalansk menneskerettsforkjemper, særlig opptatt av urbefolkningens rettigheter.

1993:

Prisen ble delt likt mellom:
Mandela, Nelson, Sør-Afrika, 1918-.
Leder av ANC.
og

 

Klerk, Frederik Willem de, Sør-Afrika, 1936-.
President i Sør-Afrika.

 

1994:

Prisen ble delt likt mellom:
Arafat, Yasser, Palestina, 1929-.
Formann i PLO.
og

Peres, Shimon, Israel, 1923-.
Utenriksminister i Israel.
og

Rabin, Yitzhak, Israel, 1922-1995.
Statsminister i Israel.
Tildelt prisen for deres bestrebelser for å skape fred i Midt-Østen.

1995:

Prisen ble delt likt mellom:
Joseph Rotblat, England, 1908-.
og

Pugwash Conferences on Science and World Affairs, 1957-.
For deres arbeid for å redusere kjernevåpnenes plass i internasjonal politikk og på lengre sikt å avskaffe slike våpen.

1996:

Prisen ble delt likt mellom:
Belo, Carlos Filipe Ximenes, Øst-Timor, 1948-.
og

Ramos-Horta, José , Øst-Timor, 1949-.
For deres innsats for en rettferdig og fredelig løsning på konflikten i Øst-Timor.

1997:

Prisen ble delt likt mellom:
International Campaign to Ban Landmines (ICBL),
og

Jody Williams, USA, 1950-.

 

1998:

Prisen ble delt likt mellom:
John Hume, Nord-Irland, 1937-
og

David Trimble, Nord-Irland, 1944-.
For deres innsats for å finne en fredelig løsning på konflikten i Nord-Irland.

1999:

Leger uten grenser (Médecins Sans Frontières)
For organisasjonens banebrytende humanitære innsats på flere kontinenter.

2000:

Kim Dae Jung, Sør Korea, 1925-,
For hans arbeid for demokrati og fred i Sør-Korea og i Øst-Asia generelt og for fred og forsoning spesielt med Nord-Korea

2001 :

Prisen ble delt likt mellom:
De forente nasjoner (FN)
og

dets generalsekretær Kofi Annan, Ghana 1938-
For deres innsats for en bedre organisert og fredeligere verden.

2002:

Jimmy Carter, USA, 1924-.
or hans iherdige innsats gjennom flere tiår for fredelig løsning av internasjonale konflikter.

 

2003:

Shirin Ebadi, Iran, 1947-
For hennes innsats for demokrati og menneskerettigheter, herunder rettigheter for kvinner og barn, i Iran og den muslimske verden mer generelt.

 

2004:

Wangari Maathai, Kenya, 1940-
For hennes innsats for en bærekraftig utvikling, demokrati og fred.

 

2005:

Prisen deles likt mellom:
International Atomic Energy Agency (IAFA) og

 

 

 

generaldirektør Mohamed ElBaradei, Egypt, 1942-
For arbeidet deres for å hindre at kjernefysisk energi blir brukt til militære formål og for at kjernefysisk energi til sivile formål blir benyttet på sikreste mulige måte.

2006:

Prisen deles likt mellom:
Muhammed Yunus, Bangladesh, 1940-
og Grameen Bank
For deres arbeid for gjennom mikrokreditt å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra.

2007:

Prisen er delt likt mellom:
Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) og Albert Arnold (Al) Gore jr., USA, 1948-
For deres innsats for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer og for å legge grunnlag for de tiltak som kreves for å motvirke disse endringene.

2008:

Martti Ahtisaari, Finnland 1937 -
For den store innsatsen han har lagt ned på flere kontinent og gjennom mer enn tre tiår for å løse internasjonale konflikter.

 

2009:

Barack Obama, USA 1961 -
Han får prisen for sine visjoner, og sitt arbeid for en verden uten atomvåpen. Han har fanget verdens oppmerksomhet og gitt et håp om en bedre femtid gjennom verdier og holdninger.

 

2010:

Liu Xiaobo, Kina 1955 -
Han får prisen for hans lange og ikke-voldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina. Den Norske Nobelkomite har lenge ment at det er en nær sammenheng mellom menneskerettigheter og fred.

 

2011:

Prisen deles i tre like store deler mellom Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkul Karman for deres ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid.

Ellen Johnson Sirleaf, Liberia 1938 -
Ellen Johnson Sirleaf er Afrikas første demokratisk valgte kvinnelige president. Etter innsettelsen i 2006 har hun bidratt til å sikre fred i Liberia, fremme økonomisk og sosial utvikling og styrke kvinners stilling.

Leymah Gbowee, Liberia 1972 -
Leymah Gbowee mobiliserte og organiserte kvinner på tvers av etniske og religiøse skillelinjer for å gjøre slutt på den langvarige krigen i Liberia og for å sikre kvinners deltakelse ved valg. Hun har siden arbeidet for å styrke kvinners innflytelse i Vest-Afrika under og etter krig.

Tawakkol Karman, Jemen 1979 -
Tawakkul Karman har både før og under "den arabiske våren", under de mest krevende omstendigheter, spilt en ledende rolle i kampen for kvinners rettigheter og for demokrati og fred i Jemen.

2012:

Den Europeiske Union, stiftet i 1952 -
De har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.

2013:

Organisasjon for forbud mot kjemiske våpen (OPCW)
De får prisen for deres omfattende arbeide for å avskaffe kjemiske våpen.

2014:

Prisen deles mellom Kailash Satyarthi og Malala Yousafzai for dere kamp mot undertrykkelse av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse.

Kailash Satyarthi, India 1954 -
Han har ledet ulike former for protestaksjoner og demonstrasjoner, alle fredelige, for å rette søkelyset mot grov utnyttelse av barn for økonomisk gevinst. 

Malala Yousafzay, Pakistan 1997 -
Hun har i flere år kjempet for jenters rett til utdannelse og har ved sitt eksempel vist at også barn og unge kan bidra til å bedre sin egen situasjon. 

2015:

Kvartetten for nasjonal dialog
De får prisen for dens avgjørende bidrag til byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia i kjølevannet av jasminrevolusjonen i 2011.

2016:

Juan Manuel Santos
Han får prisen for hans iherdige innsats for å bringe den mer enn 50 år lange borgerkrigen i landet til opphør.

2017:

ICAN
De får prisen for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvenser av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen.

2018:

Nadia Muradi, Irak
... for deres kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter.

 

Denis Mukwege, Kongo
... for deres kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter.

2019:

Abiy Ahmed Ali, Etiopica
... for hans innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for hans avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea.

 

2020:

Verdens matvareprogram, Irak
... for dets innsats i kampen mot sult, for dets bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt 

2021:

Maria Ressa, Philippines
... for deres innsats for ytringsfrihet, som er en forutsetning for demokrati og varig fred

 

Dmitrij Muratov, Russland
... for deres innsats for ytringsfrihet, som er en forutsetning for demokrati og varig fred

2022:

Aljes Bialiatski, Hviterussland

Memorial, Russland

Center for Civil Liberties, Ukraina

... Prisvinnerne representerer sivilsamfunnet i sine hjemland. De har i mange år stått opp for retten til maktkritikk og grunnleggende rettigheter for borgerne. De har gjort en enestående innsats for å dokumentere krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter og maktmisbruk. Til sammen viser de sivilsamfunnets betydning for fred og demokrati. 

2023:

Narges Mohammadi, Iran
... for hennes kamp mot undertrykking av kvinner i Iran og hennes kamp for menneskerettigheter og frihet for alle.

 

2024:

Nihon Hidankyo, Japan
... for sin innsats for en atomfri verden og for å vitne om hvorfor atomvåpen aldri må brukes igjen.