La Fontaine ble født i Brussel, og familien tilhørte
det
øvre borgerskap. Han studerte jus og ble en av landets mest
respekterte advokater.
Han måtte tåle mye kritikk og hån
fra kolleger da han gikk inn i fredsbevegelsen på 1880-tallet.
Fra 1889 ble han generalsekretær i organisasjonen "International
Arbitration and Peace Association" i Belgia. Da dansken Bajer
trakk seg som president i Det internasjonale fredsbyrået i 1907,
var La Fontaine en naturlig etterfølger. I 1895 grunnla han
det "Internasjonale bibliografiske institutt" som hadde til
hensikt å samle dokumentasjon fra hele verden om internasjonale
forhold. Ut fra dette arbeidet vokste tanken frem om et sentralt kontor
som kunne binde sammen ulike internasjonale foreninger og institusjoner.
I 1907 ble dette realisert gjennom "Union of International Associations",
med sete i Brussel. I 1910 organiserte unionen en verdenskonferanse
for internasjonale organisasjoner.
|