Bourgeois ble født og bodde i Paris største
delen av livet sitt. Da han var 19 år brøt den
tysk-franske krigen ut og han avbrøt sine jusstudier
for å frivillig delta som artillerist.
Etterpå fullførte
han juridikum og studerte språk og religion. Bare 36 år
gammel var han politisjef i Paris og var med på å forhindre
et statskupp. I 1888 ble Bourgeois valgt inn i nasjonalforsamlingen
for de radikale republikanerne. I 1895 ble han statsminister
og gikk inn for sosiale reformer som skulle sikre alle en
minimums levestandard. Han ble kjent i det internasjonale
fredsarbeidet gjennom å delta på fredskonferansene
i Haag i 1899 og 1907. Han gikk inn for tvungen mekling mellom
stater når uenigheten var så stor at den truet
verdensfreden. Da verdenskrigen brøt ut i 1914 ble
han formann for en fransk komite som skulle utrede prinsippene
for et folkeforbund. Folkeforbundet skulle ha rett til å pålegge
stridene parter å mekle, og det skulle ha en internasjonal
militærstyrke til disposisjon slik at det i ytterste
nødsfall med makt kunne tvinge gjennom sanksjoner
mot stater som brøt avtaler. I 1920 ble Bourgeois
president i Folkeforbundets råd.
|