Lange ble født i Stavanger der faren var ingeniør
i hæren. Etter artium studerte han historie og språk
og underviste.
Hans dyktighet i språk gjorde at han
fikk arbeide for Den interparlamentariske union da den holdt
sitt årsmøte i Kristiania i 1899. Han gjorde
så godt inntrykk at den nystiftede Nobelkomiteen ansatte
ham som sekretær. Han skaffet bakgrunnsmateriale om
de foreslåtte kandidatene og møtte i komiteen
som rådgiver. Han bygde opp et bibliotek og håpet
at instituttet skulle bli et sentrum for fredsforskning.
I 1907 deltok Lange på den andre Haag-konferansen.
I 1909 ble han anmodet om å bli generalsekretær
for Det interparlamentariske byrå og flyttet til Brussel
med kone og fem barn. I 1914 hadde byrået nesten 4000
medlemmer fra 24 land og
økonomien var sikret. Etter utbruddet av første verdenskrig
måtte Lange flytte tilbake til Norge. Det var usikkerhet om Den
interparlamentriske union kunne overleve når så mange av
dens medlemmer var i krig. Da Folkeforbundet ble opprettet i 1919 med
hovedkvarter i Genève, flyttet Lange Den interparlamentariske
unions sekretariat dit. Han ble invitert til å bistå Folkeforbundets
avdeling som skulle ta for seg nedrustning. Lange fortsatte som sekretær
i Den interparlamentariske union til 1933. I 1934 flyttet han til Norge
og ble utnevnt som medlem av Den Norske Nobelkomite.
|