Branting gikk på privatskole og studerte senere naturvitenskap
samtidig som han engasjerte seg i sosiale og politiske spørsmål.
Klasseskillene var store i Sverige på denne tiden.
På en reise til kontinentet i 1883 møtte han
ledende europeiske sosialister. Han ble fenget av tanken
om et rettferdig samfunn kjempet frem gjennom alminnelig
stemmerett og fredelige reformer. Han gav opp sin vitenskapelige
karriære og begynte som journalist og redaktør
i avisen
"Sosialdemokraten". Han fikk i stand Sveriges første
sosialdemokratiske parti hvor partiprogrammet blant annet inneholdt
stemmerett, åtte timers arbeidsdag, gratis utdannelse og avskaffelse
av statskirken og den stående hæren. Branting var ikke
pasifist men mente at utgifter til forsvaret gikk på bekostning
av sosiale reformer. Sverige burde greie seg med et hjemmevern. Branting
ble valgt inn i nasjonalforsamlingen samtidig som Sveriges forhold
til Norge ble spent. Norge ønsket å oppløse unionen
med Sverige og føre egen utenrikspolitikk. Mange fryktet krig
mellom de to landene. Branting støttet Norges rett til å gå ut
av unionen og talte mot krig og for at konflikten skulle løses
gjennom mekling. i 1922 ble han medlem av Folkeforbundets råd
og utmerket seg som fredsmekler i internasjonale konflikter.
|