Nansen ble født i Kristiania i 1861. Faren var advokat
og familien relativt velstående. Nansen gikk på privatskole
og var dyktig i alle fag. I 1870-årene begynte skisporten å bli
populær blant borgerskapet i Kristiania, og Nansen
gjorde stor suksess.
Han studerte zoologi ved universitetet
og ble sendt til Arktis for å
ta prøver av livet i havet. Han fikk gjennom dette sansen for
polarområdene. Etter hjemkomsten ble han forsker ved Bergen museum.
Han vakte nasjonal oppsikt ved å gå over fjellet mellom
Bergen og Kristiania på ski for å delta i Hopp- og langrennskonkurranser.
Men polarområdene trakk, og i 1888 ble han den første
som krysset Grønland på ski sammen med tre nordmenn og
to samer. Plutselig var han berømt både nasjonalt og internasjonalt.
Gjennom en bok om sin ekspedisjon var han trygget økonomisk.
Men Nansen ville mer. Nå prøvde han å nå Nordpolen,
men lyktes ikke. Han ble likevel feiret som polarhelt i større
grad enn før. Mens Nansen var borte, hadde forholdet mellom
Norge og Sverige tilspisset seg. Formelt var de to landene likestilt,
men kongen var svensk og Sverige styrte landenes utenrikspolitikk.
Mange i Norge ønsket å bryte ut av unionen med Sverige.
Nansen ble Norges første ambassadør. Da første
verdenskrig brøt ut ble han sendt til USA for å sikre
Norges kornforsyninger. Da han vendte hjem ble han formann i Den Norske
forening for Nationernes Liga. Med dette vervet deltok han på fredskonferansen
i Versailles i 1919. I 1920 ble Nansen utnevnt til å lede arbeidet
med utveksling av krigsfanger. I Russland hadde rundt 250 000 fanger
og Tyskland rundt 200 000. Lenin var mistenksom overfor de antikommunistiske
vestlige regjeringene, og ville kun forhandle med Nansen. I 1922 kunne
Nansen rapportere til Folkeforbundet at over 400 000 krigsfanger var
utvekslet. Det Internasjonale Røde Kors hadde utført
størstedelen av det praktiske arbeidet. Nok en sak gjorde Nansen
kjent. Lenin tok statsborgerskapet fra tusenvis av russere som rømte
vestover etter kommunismens seier etter borgerkrigen. Dermed ble de
statsløse og uten mulighet til å krysse grenser. Slik
ble Nansenpasset til i 1922 som skulle være et pass for disse
flyktningene. Nansen ble utnevnt til den første Høykommisær
for flyktninger.
|