Buisson var over 86 år da han fikk fredsprisen. Den
fikk han for sitt arbeide for forsoning mellom erkerivalene
Tyskland og Frankrike etter første verdenskrig.
Buisson
ble født inn i en velstående familie i Paris
der faren var dommer. Da de senere flyttet til Saint-Etienne
som var sentrum for fransk tekstilindustri fikk han kjennskap
til de elendige forholdene industriarbeiderklassen levde
under. Det førte til at han senere ble politisk engasjert.
I 1867 deltok han på
en internasjonal fredskongress i Genève. Kongressen stiftet "Den
internasjonale liga for fred og frihet" som gav ut tidsskriftet
"Europas forente stater". Ligaen gikk inn for stemmerett
for menn, ytrings-, trykke- og forsamlingsfrihet, rett til arbeid uten å
bli utbyttet, nasjonal selvbestemmelse og slutt på all krig.
Buisson arbeidet for kvinners stemmerett og for å skille stat
og kirke. Han stifte "Den franske foreningen til forsvar for menneskerettigheter"og
var foreningens president i mange år. I 1902 ble han valgt inn
i nasjonalforsamlingen for de radikale sosialistene. Han motarbeidet
nasjonalistisk propaganda. Han ville ha avspenning mellom Tyskland
og Frankrike og gikk inn for at en nasjonal folkemilits skulle erstatte
militære styrker. I begynnelsen av 20-årene reiste han
rundt i Tyskland og hadde møter med folk av alle samfunnslag.
Han talte forsoning og inviterte tyske fredsvenner til Paris.
|