Quidde hadde en lang utdannelse som endte med doktorgrad
i historie. Men en offentliggjøring av to artikler
satte en bom for karrieren. Den første var et angrep
på den militære opprustningen av det tyske keiserriket.
Den andre en kritikk av keiseren og hans maktbruk.
Quidde
engasjerte seg i lokalpolitikken i München, i "Den
tyske fredsforeningen" og "Det internasjonale fredsbyrået"
i Bern i Sveits. Han mente at hatet mellom Tyskland og Frankrike var
en trussel mot freden i Europa. I 1905 ble det holdt en verdensfredskonferanse
i Sveits, og der arbeidet man for å få til en politikk
som kunne skape forsoning mellom folkene i de to landene. I 1907 ble
Quidde valgt inn i den tyske riksdagen for et politisk parti som arbeidet
mot opprustning og militarisme. Rett før første verdenskrig
brøt ut høsten 1914 ble han valgt til president i den
tyske fredsforening. I 1915 skrev han et opprop rettet mot mange tyskeres
ønske om å legge nye områder i vest og øst
under Tyskland. Myndighetene beslagla oppropet og han ble overvåket
resten av krigen. Da Adolf Hitler kom til makten i 1933, flyttet Quidde
til Sveits etter at Joseph Goebbels hadde erklært ham som uønsket
i Tyskland. De siste syv årene hans ble fulle av redsler. Hans
kone var jøde og hadde blitt igjen i Tyskland på grunn
av sin far og søster og dette gjorde at han måtte legge
bånd på seg i kampen mot naziregimet. I 1940 døde
hans kone, og Quidde ble fratatt sitt tyske statsborgerskap fordi han
i brev til venner hadde beskrevet det nazistiske regimet svært
negativt. I 1941 døde han i Genève, da var han 83 år
gammel.
|